Kapittel 4.6Modeller for overgangsordninger

Ved innføring av en eventuell offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere, bør sykepleiere med allerede eksisterende kompetanse innenfor aktuelle fagområder ivaretas. Gode overgangsordninger bør stille klare kriterier til hvem som kan omfattes av en slik ordning. Samtidig kan ikke kriteriene være så strenge at en stor andel av sykepleiere med kompetanse innenfor aktuelle fagområde utelukkes.

Det har vært diskutert om manglende akademisk kompetanse kan kompenseres av lang klinisk erfaring, teoretisk påbygging eller en kombinasjon av disse to. Denne diskusjonen må tas videre med aktuelle aktører. En mulig overgangsordning kunne være at alle sykepleiere som har en stilling som spesialsykepleier, får spesialistgodkjenning.

Det har også vært oppe til vurdering om det kan være en permanent modell der lang og relevant klinisk erfaring, kan kompensere for manglende akademisk grad for sykepleiere som gjennomfører videreutdanninger av kortere løp. Flertallet av aktørene mener imidlertid at man bør ha en fullført mastergrad (120 stp.) for å kvalifisere for den akademiske delen av en spesialistgodkjenning.

Det er i dag sysselsatt mange sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene med videreutdanninger av ulik lengde og nivå. Kompetansen disse sykepleierne besitter, er essensiell for driften av helse- og omsorgstjenestene. Ved en eventuell innføring av spesialistgodkjenning for sykepleiere, bør det være en overgangsordning for disse sykepleierne slik at de ikke må gjennomføre et helt spesialistutdanningsløp for å kunne få spesialistgodkjenning. Det bør stilles krav til både akademisk kompetanse og yrkeserfaring. Vi ser for oss at vurderingen av om denne gruppen kan få spesialistgodkjenning, kan gjøres enten ved en realkompetansevurdering, nasjonal eksamen eller en kombinasjon av disse.

Som et minimum mener Helsedirektoratet at det bør stilles krav om nylig og oppdatert klinisk yrkeserfaring for søkere som har dette som del av sitt søknadsgrunnlag. Helsedirektoratet foreslår følgende krav for sykepleiere på overgangsordning:

• Kunne vise til klinisk yrkeserfaring som spesialsykepleier innen ABIOK, helsesykepleier eller sykepleier innen psykisk helse- og rus/psykiatrisk sykepleier innen fagområdet:
  • Minimum 5 år tilsvarende 100 % stilling. Deltid omregnes til heltid
  • Minimum 50 % av den kompetansen som det blir søkt om godkjenning for, bør være opparbeidet innenfor den siste 10 årsperioden

Jordmødre er i dag registrert i HPR-registeret med en dobbelautorisasjon. Dersom jordmor skal konverteres til spesialistgodkjenning, må de også omfattes av overnevnte krav.

Realkompetansevurdering av erfarne spesialsykepleiere

Helsedirektoratet har de siste årene forvaltet overgangsordningen knyttet til godkjenning av AKS. I denne prosessen har vi:

• fått inn i overkant av 140 søknader,
• vi har engasjert fire eksterne faglige rådgivere
• median saksbehandlingstid for disse søknadene har vært på 103 dager
• ansatt en ekstra medarbeider for å avhjelpe søknadsbehandling

Erfaring fra denne prosessen tilsier at det kan bli meget utfordrende å ha en liknende overgangsmodell for de øvrige sykepleiergruppene gitt det store volumet av potensielle søkere.

Tabell 4 viser data hentet inn av Helsedirektoratet ifb. prosjektet for monitorering av sykepleiere. I perioden 2018 til 2021 ble det utdannet i gjennomsnitt 1200 sykepleier med videreutdanning og 550 med masterutdanning per år. Alle disse utdanningene er gjennomført før innfasing av RETHOS 3. Dette innebærer at både masterutdanninger og videreutdanninger gjennomført før innfasingen av RETHOS 3 i 2022/2023, vil trenge en studiegjennomgang for å se hvor likt opp mot de nasjonale faglige retningslinjene de ligger.

Dersom disse sykepleierne skal inkluderes i spesialistgodkjenningsordningen, vil det kreve effektive overgangsordninger og et klart regelverk. Utviklingen av disse kriteriene må skje i samarbeid med tjenestene og UH-sektoren. Potensielle søkere vil ha ulik kompetanse som spenner fra rammeplanstyrte videreutdanninger på 60, 90 og 120 studiepoeng til søkere med sykehusinterne utdanninger og kompetanse ervervet gjennom lang klinisk erfaring. Blant annet må det vurderes om det må etableres nye videreutdanningsprogrammer for sykepleiere med videreutdanninger og/eller bedriftsinterne utdanninger under 120 studiepoeng. Innholdet i og vurdering av eventuell annen kompetanse som kan erstatte formell utdanning gjort i UH-systemet, må gjøres i samarbeid med aktørene.

Erfaringsmessig er det å behandle og vurdere søknader der dokumentasjonsgrunnlaget baserer seg på fagplaner, attester, kurs o.l. en meget ressurs- og tidkrevende prosess som vil kreve faglig bistand fra både UH-sektoren og tjenestene, og som potensielt vil måtte gå over flere år.

Et enklere alternativ er at vurderingen baseres på at sykepleiere som har hatt spesialsykepleierstilling siste 5 år, vil kunne få spesialistgodkjenning.

Kilde: DBH (videreutdanning og master), SSB tabell 07945 (ABIOK og psykisk helse og rus), SSB tabell 07941 (jordmor og helsesykepleier)

Nasjonal eksamen for erfarne spesialsykepleiere

En alternativ modell er at alle søkere må bestå en nasjonal eksamen. En nasjonal eksamen bør teste både teoretisk kompetanse og kliniske vurderingskompetanse. Innholdet i en nasjonal eksamen må utarbeides i fellesskap mellom helse- og omsorgstjenestene, utdanningssektoren og forvaltningen.

Nasjonal eksamen som foreslått her, vil bli kostbart å etablere og drifte. En begrensning vil være tjenestenes og utdanningssektorens kapasitet til å utvikle og avholde eksamener. En nasjonal eksamen vil imidlertid være en god måte å dokumentere kompetansen til sykepleiere med utenlandsk utdanning.

Fotnoter