Modell 2 bygger på modellen som eksisterer for spesialistgodkjenning av kliniske allmennsykepleiere, men med klinisk yrkeserfaring innenfor aktuelle fagområde i tillegg. Om det skal være 2, 3, 5 eller 10 års yrkeserfaring i etterkant av masterutdanningen, må vurderes nærmere i samarbeid med aktørene. Det kan også tenkes at varigheten av yrkespraksis ikke nødvendigvis er lik for alle spesialitetene.
I perioden med klinisk yrkeserfaring etter masterstudiet bør det gis veiledning og supervisjon. Det må utarbeides klare retningslinjer for hva som er relevant klinisk yrkeserfaring knyttet til aktuelle fagområde og hvilke kriterier arbeidsgiver skal vurdere etter. Målene for læringsutbyttet av den kliniske yrkeserfaringen må utarbeides i samarbeid med aktørene og bør forskriftsfestes.
Dokumentasjon av klinisk yrkeserfaring kan gjøres i etablerte digitale løsninger slik som for eksempel Kompetanseportalen. Eventuelt kan det utvikles tilsvarende funksjonalitet i Tjenesteportalen for helseaktører[16] for de som ikke har tilgang til Kompetanseportalen. Yrkeserfaringen bør kunne gjennomføres i sykepleiers ordinære stilling.
Vurdering av modell 2
Med relevant klinisk yrkeserfaring etter masterstudiet får sykepleieren benyttet og utviklet masterkompetansen i klinisk virke før spesialistgodkjenning. Arbeidsgiver og samarbeidende helsepersonell vil ha mulighet til å bli bedre kjent med kompetansen sykepleieren har fått gjennom utdanningen. Dette kan føre til at man sammen utvikler rollen (rolleavklaring), ansvarsområder og kan være med å skape tillit både mellom leder og sykepleier, men også mellom de andre helseprofesjonene i teamet/avdelingen og kan bidra til mer hensiktsmessig oppgavefordeling på sikt (KS, 2022).
I likhet med modell 1 vil denne modellen gi samfunnet sykepleiere med høy akademisk kompetanse som vil gjøre at kunnskapsbasert praksis blir en naturlig del av yrkesutøvelsen.
I modell 2 får sykepleieren mer mengdetrening og mer erfaring i faget før spesialistgodkjenning innvilges. Dette er mer i samsvar med spesialistutdanningene for leger og tannleger samt internasjonale ordninger.
Modell 2 er mer kostnadskrevende og krever mer administrasjon enn modell 1. Kostnadene knytter seg blant annet til veiledning og supervisjon samt kostnader ved utvikling av digitale systemer og forvaltning av godkjenningsordningen. I tillegg må det regnes med kostnader for vikar mens sykepleieren er i utdanning.
Fotnoter
[16] Helsedirektoratet har pågående arbeid med å utvikle denne for AKS.