Modeller for spesialistgodkjenning av sykepleiergrupper
Publisert: 05. juni 2023
Innhold
-
Sammendrag
-
Kapittel 1 Bakgrunn
-
Kapittel 1.1 Oppdraget gitt i tildelingsbrevet for 2022
-
Kapittel 1.2 Helsepersonellovens formål med offentlige godkjenninger
-
Kapittel 1.3 Helsedirektoratets tidligere utredninger av autorisasjon og spesialistgodkjenning
-
Kapittel 1.4 Innføring av RETHOS
-
Kapittel 1.5 Utdanning og spesialistgodkjenning av avansert klinisk allmennsykepleie
-
Kapittel 1.6 Utdanning av spesialsykepleiere i noen utvalgte EØS-land og UK
-
Kapittel 1.7 Fagmiljø og karrierevei
-
-
Kapittel 2 Innspill fra aktørene
-
Kapittel 3 Helsedirektoratets vurdering av innslagspunktet for spesialistkompetanse
-
Kapittel 4 Helsedirektoratets forslag til modeller
-
Kapittel 4.1 Forutsetninger for en god spesialistutdanning
-
Kapittel 4.2 Elementer modellene kan bestå av
-
Kapittel 4.3 Modell 1: AKS-modellen: Mastergrad = spesialistgodkjenning
-
Kapittel 4.4 Modell 2: Mastergrad + relevant klinisk yrkeserfaring = spesialistgodkjenning
-
Kapittel 4.5 Modell 3: Spesialistutdanning SIS (sykepleier i spesialisering)
-
Kapittel 4.6 Modeller for overgangsordninger
-
Kapittel 4.7 Oppsummering av aktørenes preferanser til modellene
-
Kapittel 4.8 Kan det være ulike modeller for ulike sykepleiergrupper?
-
-
Kapittel 5 Økonomiske og administrative konsekvenser
-
Kapittel 5.1 Investeringskostnader og drift av digitale systemer i Helsedirektoratet
-
Kapittel 5.2 Spesialistgodkjenning: antagelser og kostnadselementer
-
Kapittel 5.3 Årlige kostnader for de tre modellene i Helsedirektoratet
-
Kapittel 5.4 Kostnader for modeller for overgangsordninger
-
Kapittel 5.5 EØS-rettslige konsekvenser
-
-
Referanser
-
Vedlegg