Gjennom innsiktsarbeidet er det blitt tydelig at straffesaken dominerer tilbudet ved barnehuset og at politiet styrer sakene etter sin sektors mål. Når ressurser og tid er knappe prioriteres de lovpålagte oppgavene knyttet til straffesaken. Dette utfordrer intensjonen bak barnehuset som et tverrfaglig enhetlig tilbud til barnets beste. Dette støttes av funn fra NOVA-rapporten, og NOVA beskriver den nåværende norske barnehusmodellen som en avgrenset og ubalansert modell. Ifølge NOVA strider denne smale modellen "mot internasjonale retningslinjer for barnevennlige rettsprosesser som norske myndigheter er forpliktet til å følge" (Bakketeig et al., 2021 s. 11).
Helsepersonell i vårt materiale opplever å være lite involvert og lite integrert i tilbudet ved barnehuset, og de medisinske undersøkelsene er i dag en underordnet del av tilbudet. Helsepersonell som jobber i barnehuset forteller om en opplevelse av kun å bidra på bestilling fra politiet inn i straffesaken. I tillegg til de strukturelle rammene som bidrar til denne arbeidsmetoden (ressurser, regelverk, sektorforankring mv.), oppgis det nærmest å ha blitt en kultur for at hver sak følger en "stafettpinneprosess", hvor saken er enten "deres" eller "vår"; alltid politiet først, deretter barnevern eller helse hvis tiden tillater det. Arbeidet på barnehuset framstår med andre ord ikke som en helhetlig prosess hvor alle sektorene er likeverdige parter med barnets beste som et felles mål for saken.
Helsepersonell forteller også at de kommer sent inn i sakene, har ofte lite eller ingen tilgang til helseopplysninger om barnet og involveres ikke i planleggingen av saken. Dette skaper lite forutsigbarhet for helsepersonellet. Begrenset informasjon om barnet gjør det samtidig vanskeligere å utføre medisinske undersøkelser av god kvalitet. Dette påvirker den videre oppfølging av barnet og saken.
Denne straffesaksdominansen gjenspeiles også i departementenes involvering i og prioritering av arbeidet med barnehusene. Ifølge NOVA-rapporten er det behov for å styrke den tverrgående styringen av barnehusene både på departements- og direktoratsnivå for å motvirke ubalansen i barnehusmodellen (Bakketeig et al., 2021, s.11).
Kort oppsummert:
- Straffesaken prioriteres foran den medisinske undersøkelsen og oppfølgingen
- helse deltar ikke i vurderingen av om KRMU eller MU skal gjennomføres
- helse blir sent og lite involvert i saken
- helse har sjelden tilgang til barnet helseopplysninger
- helse får sjelden informasjon om videre gang i saken etter en KRMU/MU.