Innsiktsarbeidet har avdekket at det mangler gode systemer for innhenting og registrering av opplysninger om det medisinske tilbudet til barn og unge utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, som for eksempel er register. Uten registrerte data om tilbudet er det ikke grunnlag for å vurdere om det har skjedd forbedringer eller ikke. Det gir heller ikke mulighet for å se om og hvordan kvaliteten på tjenestetilbudet utvikler seg over tid, eller om det er store variasjoner i tilbudet rundt om i landet. Systemer for kvalitetsforbedring er nødvendig for å vurdere om nivået på det medisinske tilbudet er godt nok.
Systematisert registrering av sosialpediatrisaker
Det ble i innsiktsarbeidet påpekt at det mangler systematisk registrering av saker fra sosialpediatri, en spesialisert del av barnemedisinen som omfatter helsetjenester til barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Mangel på system for registrering av slike saker gjør det vanskelig å følge med på kvaliteten i tilbudet, samt hindre uønsket variasjon. Det er etablert et lokalt kvalitetsregister ved St. Olavs hospital i Trondheim, som registrerer helsetilstanden hos alle barn og ungdommer som blir henvist til barne- og ungdomsklinikken for sosialpediatriproblemstillinger og til Statens barnehus. Et slikt kvalitetsregister gir datagrunnlag for å følge med på populasjonen som blir undersøkt og effekten av tilbudet som gis (Hafstad, 2021).
Statistikk og følgeforskning av aktiviteter ved Statens barnehus
Det er gjennomført noen få nasjonale evalueringer av barnehusene, med flere års mellomrom. En utfordring ved disse evalueringene er at de i liten grad har inkludert det medisinske tilbudet, og det er derfor begrenset kunnskap om hvordan det medisinske tilbudet fungerer i barnehusmodellen.
I barnehusenes system for registrering av sakene er det begrenset informasjon om barnet og saken. Eksempelvis vet man lite om utfallet av straffesakene og hvorvidt KRMU/MU kan ha vært nyttig for saken. Nåværende registrering gir derfor for lite data til å gjøre nyttige og nødvendige kvalitetsvurderinger av de medisinske undersøkelsene og av oppfølgingen av barnet.
Det er generelt lite følgeforskning utført på det medisinske tilbudet i barnehusene, og det er i dag utfordrende å gjennomføre følgeforskning på bakgrunn av de begrensede dataene som blir innhentet i barnehusenes registreringssystem. Det er også manglende innsikt i hvilken effekt tilbudet har på barnet og familiene på lang sikt, og hvorvidt de har fått den oppfølgingen de trenger.
NOVA (2021) fant også i sin evaluering at rapportering på oppfølging, behandling og utadrettet virksomhet er mangelfull. Dette resulterer i manglende dokumentasjon av oppfølgingsarbeidet og gjør det vanskelig å følge utvikling over tid og å følge med på uønsket variasjon mellom barnehusene (Bakketeig et al., 2021). I tillegg sender det ifølge NOVA (2021): "et uheldig signal om at oppfølgingsarbeidet ikke er like viktig som arbeidet i straffesakssporet" (Bakketeig et al., 2021 s.15-16).
Forskning
Gjennom innsiktsarbeidet har det fremkommet at det er få studier og derfor behov for mer forskning på helsetjenester til barn og unge utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. NKVTS (2021) fant at det særlig er få studier om og behov for mere forskning på medisinske undersøkelser i barnehus. De fant samtidig at det er et tydelig behov for informasjonsoverføring mellom tjenestene som faktisk skal behandle barnet for å sikre at funn fra den medisinske undersøkelsen kommer barnet til gode i form av riktig oppfølging (Hafstad, 2021).
NOVA (2021) har også påpekt behovet for mer grunnleggende forskning i barnehusene, for bedre å forstå barnehusmodellen og dens muligheter og begrensninger (Bakketeig et al., 2021 s.21).