Mangelfull tverrfaglig samhandling på barnehuset er en tydelig utfordring som har fremkommet i all informasjonsinnhenting. Aktører fra innsiktsarbeidet har gitt tilbakemelding om at treenigheten helse, barnevern og politi på overordnet nivå oppleves som lite reell og at dette skaper vanskelig samarbeidsforhold for den enkelte ansatte i sitt daglige arbeid.
I tillegg til at lovpålagte oppgaver i barnehusene prioriteres, har tilbakemeldingene fra innsiktsarbeidet vært at politiet opplever variasjon i egen sektors kompetanse om hva en medisinsk undersøkelse kan avdekke og tilføre av informasjon og støttebevis til straffesaken. Ett eksempel er muligheten for at barnet kan dele informasjon med helsepersonell om temaer og situasjoner som ikke har fremkommet i TA. Det kom frem i møter med barnehusene at påtalemyndigheten sjelden henviser til en KRMU dersom de mener sannsynligheten for å finne synlige bevis på kroppen er liten, eller barnet ikke snakker om straffbare forhold i det tilrettelagte avhøret. I tillegg virker det å være liten kunnskap om hvor viktig det kan være for barnets fysiske og psykiske helse og for den videre oppfølgingen av barnet å få en medisinsk undersøkelse av sosialpediater.
Helsepersonell oppgir at helse – og barnverntjenesten ofte synes å være viktigere for barnet enn politiet. Dette fordi det ofte ikke forekommer bevis som er relevante for straffesaken, og barnet kanskje ikke tør eller ikke har noe å fortelle om den konkrete saken i TA. Helse kan likevel avdekke varierende grad av omsorgssvikt og andre behov hos barnet, og barneverntjenesten kan blant annet dra hjem til familiene og sørge for at nødvendige tiltak iverksettes for det enkelte barn.
Til tross for at det ved noen barnehus gjennomføres samarbeidsmøter og evalueringsmøter, og arrangeres nasjonale møter og andre arrangementer, oppgis det ofte at slikt tverrfaglig arbeid blir nedprioritert grunnet høyt arbeidspress og ressursmangel.
Den mangelfulle samhandlingen påvirker også barnets mulighet for god oppfølging etter at barnet har vært på barnehuset, enten det gjelder helseoppfølging, oppfølging av barneverntjenesten eller annen oppfølging.
Kort oppsummert:
- det er mangelfullt tverrfaglig samarbeid mellom helse og de andre aktørene på barnehuset
- politiet og påtale har varierende kompetanse om nytten KRMU/MU har for straffesaken og for barnet
- det er satt av lite tid til felles aktiviteter for kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom de ulike aktørene på barnehuset