Barn og unge som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt har betydelig risiko for å utvikle helseskader, sykdommer av psykisk og fysisk art, negativ utvikling av sosiale relasjoner, rusproblemer og en rekke andre problemer. Slike helseskader utvikles ofte i barne- og ungdomsalder, og den enkelte kan ta det med seg inn i voksen alder (Felitti et al., 1998; Rueness, Augusti, Strøm, Wentzel-Larsen, & Myhre, 2020; Aakvaag & Strøm, 2019).
Den medisinske undersøkelsen av barn og unge mistenkt utsatt for vold og overgrep har et viktig helsemessig formål gjennom å utrede symptomer, påvise sykdom og eventuelt henvise til helsemessig oppfølging og behandling (Helsedirektoratet 2019). Det er særlig viktig å kartlegge tegn og symptomer på tilstander som kan bidra til utvikling av helseskader, for tidlig å kunne sette inn tiltak for å redusere eller stoppe en mulig skadeutvikling (Helsedirektoratet 2019). Medisinsk undersøkelse kan også avdekke helseproblemer som tidligere ikke var kjent og som det er gunstig at barnet får oppfølging og behandling for (Hafstad, 2021).
Kvalitetsregisteret i sosialpediatri ved St. Olavs hospital inkluderer data fra alle barn som gjennomgår sosialpediatrisk undersøkelse ved Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs hospital og Statens Barnehus Trondheim, etter mistanke om at barnet er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Upubliserte data fra dette registeret i perioden 2016-2020 viser at det ble funnet skader relatert til mistenkt forhold hos rundt 20% av barna, gjort funn relatert til somatisk sykdom hos 13% av barna og andre helseplager som ikke var relatert til mistenkt forhold hos 37% av barna. Totalt 69 % av barna fikk initiert en helsemessig oppfølging som resultat av en sosialpediatrisk undersøkelse (Hafstad, 2021).
I tillegg kan den medisinske undersøkelsen ha et rettslig formål. Da begjæres en KRMU for å undersøke barnet for tegn på vold og overgrep, beskrive og dokumentere eventuelle skader, og å vurdere om skaden kan passe med hendelsesforløpet. Anbefalinger om medisinske undersøkelser på Statens barnehus er nærmere beskrevet i Faglige råd.
Til tross for at Felles retningslinjer fastslår at alle fornærmede som er utsatt for vold eller overgrep skal tilbys medisinsk undersøkelse ved Statens barnehus, viser Politiets årsrapporter om Statens barnehus til stadighet lave tall på gjennomførte medisinske undersøkelser, både KRMU og MU. I tabell 1 fremkommer at omtrent 8 av 10 barn som har vært til TA ikke får utført medisinsk undersøkelse på Statens barnehus. I tillegg fremkommer at det utføres svært få MU. Årsrapportene viser dessuten at det er stor variasjon mellom barnehusene i antall utførte medisinske undersøkelser (Politidirektoratet, 2019, 2020, 2021).
|
| 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Antall TA | 5666 | 5123 | 5128 |
| Antall KRMU | 1286 | 1151 | 1009 |
| Antall MU | 49 | 61 | 51 |
| Totalt KRMU + MU | 1335 | 1212 | 1060 |
| % KRMU av TA | 22,7 % | 22,5 % | 19,7 % |
| % MU av TA | 0,9 % | 1,2 % | 1,0 % |
| % KRMU + MU av TA | 23,6 % | 23,7 % | 20,7 % |
RHFene skal i henhold til oppdragsdokument fra 2017 bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus en MU eller en KRMU.
Helse- og omsorgsdepartementet ba i epost av 28. januar 2020 om en redegjørelse fra RHFene om årsaker til manglende tilbud av medisinske undersøkelser ved barnehusene. Kort oppsummert rapporterte RHFene følgende hovedutfordringer:
- Avstander
- Ressurser
- Logistikk og organisering av arbeidsflyt
- Uklarhet knyttet til samtykke, henvisning, vergens rolle og dokumentasjon
- Juridiske utfordringer, herunder deling av informasjon
- Politiets behov styrer, medisinsk undersøkelse besluttes kun ved rettsmedisinske behov
RHFene meldte også om at det forekommer tilfeller hvor medisinsk undersøkelse ikke blir tilbudt etter en konkret vurdering, ettersom barnet eksempelvis allerede kan ha fått en undersøkelse annet sted, kan være utenfor målgruppen eller hendelsen har skjedd langt tilbake i tid. Disse detaljene om saken fremkommer dessverre ikke i årsrapportene fra Statens barnehus, og enkelte detaljer om saken og barnet registreres heller ikke av barnehuset.
Innsiktsarbeidet ser nærmere på de utfordringene som RHFene allerede har påpekt i sine redegjørelser. Dette for å finne nærmere forklaring på hvorfor medisinske undersøkelser i liten grad tilbys og gjennomføres ved Statens barnehus, for kunne å vurdere oppfølgende tiltak.