Statsforvalternes rapportering per 1. november 2022 viste at mer enn 300 av kommunene har vedtatt reformen politisk. Mange har ikke reformen som en særsatsing, men intensjonene med reformen ivaretatt i planstrategi og samfunnsplaner. Mangel på plan- og analysekompetanse er en utfordring, særlig i mindre kommuner. De regionale støtteapparatene har jobbet godt med å gi tilpasset støtte. Støtte til analyse og planlegging må fortsatt være en prioritert oppgave for de regionale støtteapparatene i 2023.
- Bistand til lokal planlegging.
- Det har vært stort regionalt fokus på planarbeid også i 2022. Det har blitt gjennomført webinarer og seminarer rundt om i de fleste fylker med dette temaet. Ved utgangen av 2022 hadde 307 av 356 kommuner gjort politiske vedtak eller dokumentert at de kom til å fatte vedtak i løpet av 2022.
- Møtepunkt og samarbeid på tvers.
- Det har vært stor regional aktivitet for å sette reformen på dagsorden: nyhetsbrev, konferanser, podkaster, webinarer, åpne nettmøter, erfaringssamlinger samt oppfølging med enkeltkommuner. Noen embeter samarbeider på tvers av fylkene og flere av initiativene er åpne for alle.
- Nettverk.
- Rapporteringen pr. 1. november 2022 viser at eksisterende nettverk benyttes i mange fylker. Nye nettverk som understøtter reformarbeidet, er også etablert. Kommunene trekker særlig frem nettverket for et aldersvennlig Norge, ulike samhandlingsarenaer i regi av det regionale støtteapparatet og ulike helsenettverk, f.eks. knyttet til velferdsteknologi eller TØRN-prosjektet.