Kapittel 7.4Utdanning fra universitet og høgskole

Alle helse- og sosialfaglige grunnutdanninger ved høyere utdanningstilbud har generell studiekompetanse som opptakskrav. I tillegg krever noen utdanninger slik som medisin og odontologi spesielle fag slik som realfaglig matematikk (R1), og fordypning i fysikk og kjemi. For sykepleieutdanning spesielt er det fra studieåret 2019/2020 innført skjerpede opptakskrav knytte til gjennomsnittskarakter i norsk og matematikk[59].

Arbeidet med nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) på universitet og høyskolenivå er utviklet som del av et nasjonalt styringssystem med mål om å sikre høy kvalitet og fremtidsrettede helse- og sosialfagutdanninger. For yrkesfaglige utdanninger på videregående skole er det de siste årene vært jobbet med en omfattende omstrukturering av læreplanene slik at disse i større grad er fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov. Samlet viser disse satsningene at det jobbes systematisk med at alle helse- og sosialfaglige utdanninger skal være i tråd med tjenestenes behov og være fremtidsrettet. For å sikre dette, bør også innholdet i RETHOS revideres jevnlig i takt med utviklingen på helsefeltet og samfunnet ellers.

Dersom fagarbeideren har oppnådd studiekompetanse eller kan dokumentere realkompetanse, kan fagarbeideren ta utdanning ved universitet og høgskoler. Denne muligheten er også til stede for de som ikke har yrkesfaglig videregående skole så lenge de har fullført videregående opplæring og kan dokumentere generell studiekompetanse.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)[60] er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og EU sitt rammeverk for livslang læring (EQF). Behov for kompetanse på et avansert nivå, vil kreve en tilleggskompetanse utover bachelornivå og skal ligge på master- eller doktorgradsnivå. Dette er i tråd med regjeringens satsning på utdanning som viktig tiltak i kompetansereformen Lære hele livet.

En stor andel elever som oppnår studiekompetanse på videregående, starter på utdanning relevant for helsetjenestene[61]. Dette kan være noe av bakgrunnen for den relativt store andelen av personer under utdanning blant sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning. Den samme utredingen viste at kun 6 prosent kom fra helse-, sosial- og idrettsfag, det vil si det fagfeltet med laveste andelen studenter fra fagskoler. Dette kan skyldes få etablerte overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning på dette feltet. Dette kan også gjøre at yrkesfaglig utdanning innenfor dette feltet vurderes som å gi færre muligheter til videreutdanning[62].