Kapittel 3.1Funn fra søkeprosessen

3.1.1 Fagfellevurderte systematiske oversikter

Litteratursøket resulterte i totalt 2 263 mulige treff (Figur 3-1).

Etter å ha fjernet duplikater var det igjen 1 451 studier til vurdering av inklusjon. Vi gjennomførte først en grovutsiling hvor vi fjernet publikasjoner som åpenbart lå utenfor forskningsspørsmålene. Dette ekskluderte 1 218 publikasjoner. Etter gjennomgang av sammendragene til de gjenværende 233 oversiktene gikk 150 videre til vurdering av kvalitet fra fulltekstversjonene. Tre prosjektmedarbeidere leste studiene uavhengig av hverandre. Etter konsensuskonferanse vurderte vi at 126 systematiske oversikter holdt moderat eller høy vitenskapelig kvalitet. Vi kategoriserte deretter oversiktene etter studerte eksponerings- og utfallstilstander. Dette indikerte den antatte årsakssetningen. Basert på denne kategoriseringen tilordnet vi de identifiserte oversiktene til de fire forskningsspørsmålene.

I flere av oversiktene var det tvetydig hvilken oral- eller generell tilstand som utgjorde eksponeringsfaktor og utfallsfaktor. Disse er derfor beskrevet under flere forskningsspørsmål. Kvalitetsvurderingene av samtlige studier er tilgjengelig i rapportens vedlegg.

3.1.2 Sammenhenger beskrevet av helseforvaltninger

Som beskrevet i delavsnitt 2.2, var vår strategi å søke etter kilder med utgangspunkt i de eksponeringsfaktorene (generelle tilstander assosiert med orale utfall) som vi fant i fagfellevurdert litteratur. Vi søkte etter de samme sammenhengene for hver av helseforvaltningskildene som er vist i Tabell 2-1. Fra søkene identifiserte vi totalt 90 relevante sammenhenger i de utvalgte kildene.

Sammenheng mellom generelle tilstander og orale utfall beskrevet etter land

I Figur 3-2 presenterer vi de generelle sykdomsområdene hvor vi fant omtale av sammenhenger med orale utfall, etter land. Det var flest sammenhenger som var beskrevet av helseforvaltninger i England, National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) og National Health Service (NHS England), med totalt 25 omtalte relevante sammenhenger. Sju av disse var sammenhenger knyttet til bivirkning av behandling. Fire omhandlet hjerte- og karsykdom, tre var om psykiske lidelser og nevrologiske sykdommer, to kilder var om nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemming, og én kilde tok for seg flere sykdomsområder, herunder inflammatorisk tarmsykdom, kreft, revmatisme og svangerskap.

Fra helseforvaltningskilder i Norge, i all hovedsak Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI), identifiserte vi 22 sammenhenger av relevans. I likhet med de engelske kildene var det flest sammenhenger som handlet om ulike behandlinger for somatisk- og psykisk sykdom og orale manifestasjoner. De norske kildene omfattet også tilnærmet like generelle sykdomsområder som i England.

Fra Sundhedsstyrelsen i Danmark ble det funnet 14 omtaler av relevante sammenhenger, hvor det også her var størst omtale av orale manifestasjoner som bivirkning fra behandling. Det var relativt liten variasjon i de generelle sykdomsområdene med omtale av sammenheng til orale utfall.

Ved søk i skotske helseforvaltningskilder fant vi 14 relevante omtalte sammenhenger, mens det var færrest sammenhenger beskrevet i kilder fra Sverige (12).

Det var forholdsvis lite informasjon som var relevant fra den internasjonale organisasjonen, Verdens Helseorganisasjon (WHO). De tre omtalene som var beskrevet omfattet orale tilstander i forbindelse med immunologiske sykdommer, mentale lidelser, samt overvekt og fedme.

Figur 3-1 Flytdiagram for systematisk litteraturoversikt

Sammenheng mellom generelle tilstander og orale utfall beskrevet etter dokumenttype

De totalt 90 relevante omtalte sammenhengene var beskrevet i ulike dokumenttyper, herunder retningslinjer, rapporter, strategidokumenter, digitalt medisinsk oppslagsverk, informasjonsskriv, kommentarskriv (meldingsskriv og underlag fra eksperter), anbefalinger, kunnskapsoversikter, pakkeforløp og veiledninger.

Det var flest omtalte sammenhenger (47) som var utformet som behandlingsretningslinjer. 12 sammenhenger var omtalt i ulike tilstandsrapporter, 6 var strategidokumenter, og de øvrige inkluderte dokumenttypene var henholdsvis medisinske oppslagsverk, informasjonsskriv og kommentarskriv, kunnskapsoversikter og pakkeforløp (Figur 3-3)

Oversikt over omtalte sammenhenger i helseforvaltningskildene

Tabell 3-1 viser hvilke orale utfall som var mest omtalt i sammenheng med de ulike generelle sykdomsområdene, sortert i rekkefølge fra flest til færrest treff. De følgende fire delkapitlene tar for seg de omtalte sammenhengene mellom oral og generell helse tilordnet de fire forskningsspørsmålene.

Figur 3-2 Antall forvaltningsdokumenter med omtale av sammenhenger mellom generelle tilstander og orale utfall etter land

Figur 3-3 Generelle sykdomsområder hvor sammenhenger til orale utfall beskrives etter type dokument

Tabell 3-1 Omtalte sammenhenger mellom generelle og orale helseutfall i helseforvaltningskildene