Kapittel 3.2Utdanning og kompetanse

Personell uten helse- og sosialfaglig kompetanse

Arbeidet med å sikre tilstrekkelig fagkompetanse innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester er viktig og krevende. I brukerrettede omsorgstjenester var andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning på 23,6 prosent av alle årsverk og 31,9 prosent av alle sysselsatte i 2022 (jf. tabell A). De siste 5 årene har det vært en liten nedgang i andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, men andelen er fortsatt høy.

Merknad til tabell: Brukerrettede omsorgstjenester inkluderer ikke stillingskategoriene leger, fysioterapeuter, administrativt personell og servicefunksjoner. Det er en differanse i antallet personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i bestillingen til kompetanseløft og det som publiseres av SSB. Differansen skyldes at personer med igangværende helseutdanning plasseres i gruppen Pleiemedhjelpere/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning i statistikken på ssb.no, selv om utdanningen ikke er fullført. Helsedirektoratet mener derimot at det gir et riktigere bilde på tilgjengelig kompetanse ved å ekskludere personell med igangværende utdanning og ikke fullført utdanning i denne kategorien, og i stedet sortere disse som personell uten helse- og sosialfagligutdanning.

Blant personell uten helse- og sosialfaglig utdanning er det 41,7 prosent som har ungdomsskolenivå eller lavere som sitt høyeste utdanningsnivå (jf. figur B). Veksten i antall årsverk og sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning har de siste 5 årene vært høyest blant denne gruppen (jf. tabell 21).

Av personellet uten helse- og sosialfaglig utdanning, er det 18,8 prosent som hadde påbegynt et helsefaglig utdanningsløp i 2022, som eren økning på 1,8 prosent fra 2018 (jf. figur 6).

Figur B

Andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdannelse er ulik i deltjenestene, hvor det i de tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming utgjør hele 28 prosent av årsverkene, mens den i de institusjonsbaserte tjenestene utgjør 19 prosent. Det er også stor variasjon mellom fylkene, jf. figur 4. Troms og Finnmark og Oslo har høyest andel med henholdsvis 28,4 prosent og 27,4 prosent av årsverkene utført av denne personellgruppen. I den andre enden av skalaen ligger Rogaland med 19,2 prosent og Agder med 18,3 prosent.

Helsepersonellkommisjonen omtaler denne gruppen som assistenter og påpeker deres viktighet for å løse personellutfordringene fremover[33]. Andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning må ses på som en ressurs som trenger en systematisk opplæring for utførelse av oppgaver i helse- og omsorgstjenesten. Mange kommuner ivaretar dette i dag ved bruk av kursheftet Dette må jeg kunne[34]. Systematisk opplæring er en forutsetning for å sikre faglig forsvarlige tjenester i alle ledd, og lovverket har plassert dette ansvaret hos leder. Helsedirektoratet vektlegger satsning på livslang læring for alle faggrupper forankret i strategiske kompetanseplaner i helse- og omsorgstjenesten.

Reduksjon i søkertall til helsefagutdanninger

Årets statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning[35] og Utdanningsdirektoratet[36] viser en nedgang i søkertall til nesten alle helsefaglige utdanninger, både på videregående- og universitetsnivå (jf. tabell 32 og 36). Helse- og oppvekstfag (VG1) har hatt en nedgang i søkertall på 11,6 prosent fra 2018 til 2022, og søkertall til helsearbeiderfag (VG2) har hatt en nedgang på 4,1 prosent i samme periode. Fra 2021 til 2022 har det også vært en nedgang i søkertall til samtlige helsefaglige utdanninger på videregående nivå (jf. tabell 32). Andelen gutter som søker seg til helsefaglige utdanninger på videregående nivå er også redusert siden 2020 (jf. figur C).

Figur C

På universitetsnivå har det vært spesielt stor nedgang i søkertallet til sykepleierstudiet[37]. Fra 2018 til 2022 har antall søkere med sykepleierstudiet som førstevalg hatt en nedgang på 35,9 prosent, og er nå på det laveste søkertallet på 10 år[38]. Bare fra 2021 til 2022 er søkertallet redusert med 22,6 prosent til sykepleierstudiet.

Barnevernspedagogikk, sosialt arbeid/sosialfag (bachelor), ergoterapi, fysioterapi, odontologi og klinisk ernæringsfysiologi har også sett en nedgang i antall søkere med studiet som førstevalg i perioden 2018 til 2022, og i perioden 2021 til 2022 (jf. tabell 36). Det bør merkes at søkertallet til alle høyere utdanninger er redusert i denne perioden, men flertallet av de helsefaglige utdanningene har hatt en større nedgang i søkertall enn gjennomsnittet.

Flertallet av Statsforvalterne peker på utfordringer med gjennomføring av kompetanseheving blant annet fordi kommunene ikke får tak i kvalifiserte vikarer. Det er bekymringsfullt dersom denne utviklingen fortsetter, fordi tilbud om etter- og videreutdanning i arbeidsforholdet er viktig for å beholde kvalifisert personell. Kompetanseheving er viktig for faglig forsvarlige tjenester og pasientsikkerhet. Utviklingen betyr at vi må fortsatt satse på rekrutteringstiltak og systematisk følge opp ansatte og studenter i praksis i tjenestene for å beholde og utvikle kompetente medarbeidere.  

Når det gjelder fagskole for helsefagarbeidere og annet helsepersonell har det vært tydelig vekst i antall som søker og gjennomfører etterutdanningen, både innen rus/psykiatri og geriatri/demens[39]. Tilbudet om ulike typer fagskoleutdanning for helsefagarbeidere er imidlertid ujevnt fordelt rundt i landet, noe som gjør det vanskelig å dekke etterspørsel ute i distriktene i enkelte regioner.

Tabell 13 viser en nedgang i antall sykepleiere med geriatrisk videreutdanning, samtidig med en øking i antall sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie. Dette kan ha en sammenheng. Samtidig viser nasjonal kartlegging fra kommunene i 2022 at tilgang på fagpersonell med spesialkompetanse for eksempel på demens, geriatri og psykologiske sykdommer, har stagnert siden 2018 i forsterkede avdelinger for personer med demens[40].

En avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) er en viktig del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Deres kompetanse kan benyttes mange steder i kommunen. De er utdannet til å se helheten, både hos pasienten og i systemet. Det er positivt at antall sykepleiere som har gjennomført master i avansert klinisk allmennsykepleie øker, men det forutsetter at dette i realiteten styrker behovet for fagkompetanse i pasientrettede kommunale helse- og omsorgstjenester. AKS-sykepleiere dekker et etterspurt behov for faglig støtte og veiledning for å vurdere, observere og gi forsvarlig helsehjelp. De er også en samhandlingsaktør mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten for pasienter i en sårbar fase mellom ulike behandlingsnivå. Se eksempel fra praksis i figur D.