379 806 personer mottok kommunale helse- og omsorgstjenester[6] i 2021. Dette utgjør 6,9 prosent av befolkningen, det er samme andel som i 2020. Antall tjenestemottakere har økt med 2,3 prosent sammenliknet med 2020 (økning med 8 587 tjenestemottakere).
Andel av befolkningen som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester i 2021 øker med alder - fra 1,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 0-17 år til 87,5 prosent i aldersgruppen 90 år og over. Om lag 94 000 tjenestemottakere var i aldersgruppen 80-89 år i 2021. Dette er aldersgruppen med flest tjenestemottakere (25 prosent) i 2021. 19 000 tjenestemottakere var i aldersgruppen 0-17 år i 2021 (5 prosent). Det er flere kvinner enn menn blant tjenestemottakerne i 2021.
Helsetjenester i hjemmet hadde størst økning i antall tjenestemottakere fra 2020 til 2021. Økningen var på rundt 10 000 tjenestemottakere, og kan forklares med økt rapportering av tjenester ergo- og fysioterapi, samt tjenester innen psykisk helse og rus fra noen kommuner. Digitalt tilsyn hadde størst prosentvis økning i antall tjenestemottakere i 2021 sammenliknet med 2020 (økning med 28 prosent, eller 1 717 personer).
Bolig kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål hadde størst nedgang i antall mottakere (719 tjenestemottakere) fra 2020 til 2021. Nedgangen kan delvis forklares med rettelsene i registreringer i noen kommuner, nærmere omtalt i kap.1.3. Lokaliseringsteknologi (GPS) har gått ned med 16 prosent av tjenestemottakerne fra 2020 til 2021. Dette kan delvis forklares med rettelsene i registreringer beskrevet nærmere i kap. 1.3.
22,9 prosent av tjenestemottakerne i 2021 var nye (ikke rapportert som tjenestemottakere i 2020).
Helsetjenester i hjemmet er rapportert med flest vedtak i 2021 (213 884) og dagopphold i institusjon er rapportert med relativt få vedtak i 2021 (2 904). Mellom 10-15 prosent av vedtakene om praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistanse, omsorgsstønad og bolig kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål, var vedtak med avslag i 2021. For resterende tjenester var andelen med avslag mellom 0 og 9 prosent i 2021. Flest klager var rapportert på omsorgsstønad (112) og praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistanse (100) i 2021.
6,6 prosent av mottakerne av helsetjenester i hjemmet og/eller praktisk bistand, hadde virksom individuell plan i 2021. 13 prosent av mottakerne av helsetjenester i hjemmet og/eller praktisk bistand, hadde koordinator i 2021.
Om lag 64 000 personer er rapportert med heldøgnstjenestetilbud i 2021. Dette er en økning på omtrent 7 000 personer (økning med 12 prosent) fra 2020. 98 prosent av kommunene har rapportert heldøgnstjenestetilbud til KPR helse og omsorg i 2021 (348 kommuner).
2 317 personer er rapportert med venteliste på langtidsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester i 2021. Dette er en nedgang på 1 400 personer fra 2020. Tallene bør tolkes med forsiktighet: kjennskap til at det registreres andre typer ventelister enn det er påkrevd ved rapportering til KPR helse og omsorg og at mange registreringer har datoer langt tilbake i tid, gjør det vanskelig å tolke tallene.
Andel av befolkning som mottar kommunale helse og omsorgstjenester har økt gradvis siden 2014. Andelen var på 6,6 prosent i 2014[7] og er på 6,9 i 2021. Andel av befolkningen som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har endret seg i flere aldersgrupper i perioden 2014-2021. Den største endingen har skjedd i aldersgruppen 80-89 år, med nedgang fra 51,6 prosent i 2014 til 45,2 prosent i 2021. Andel menn i det totale antallet tjenestemottakere har vært svakt økende – fra 39 prosent i 2012 til 42 prosent i 2021.
Fordeling av tjenestemottakerne etter bistandsbehov har vært ganske stabil i perioden 2017 – 2021, med flest mottakere i gruppene noe/avgrenset og middels til stort bistandsbehov. Antall tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov har økt fra rundt 83 000 i 2014 til rundt 89 000 personer i 2021.
Flere tjenestetilbud har hatt en økning i antall mottakere i deler eller hele perioden 2012-2021: praktisk bistand – opplæring - daglige gjøremål, praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistanse, trygghetsalarm, helsetjenester i hjemmet, tidsbegrenset opphold i institusjon - utredning/behandling, lokaliseringsteknologi (GPS), elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn.
Flere tjenestetilbud har hatt trend med nedgang i deler eller hele perioden 2012-2021: praktisk bistand - daglige gjøremål, dagopphold i institusjon, langtidsopphold i institusjon.
[6] Områder som f.eks. fastleger, legevakt er ikke en del av denne rapporten
[7] Blikket på historikk i rapporten går tilbake til 2012 (10 årganger). Der tallene ikke er tilgjengelige for alle årgangene, presenteres det kun årganger med tilgjengelige tall. Derfor vil noen statistikker gå tilbake til 2012, og noen – tilbake til 2014 eller 2017