FNs bærekraftsmål består av 17 hovedmål og 169 delmål med overordnet hensikt å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene har en sentral rolle i norsk utenrikspolitikk. Helseforvaltningen følger først og fremst opp bærekraftsmål 3, som skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle.[1] I tillegg følges andre helserelaterte bærekraftsmål opp gjennom folkehelsearbeidet, som omhandler temaer som ernæring (bærekraftsmål 2), rent vann og gode sanitærforhold (bærekraftsmål 6) og mindre ulikhet (bærekraftsmål 10), som blant annet tar for seg produksjon og bruk av legemidler for å motvirke antibiotikaresistens, å redusere ulikheter innen helsetilbud, og å sikre tilgang til effektive legemidler. Norge har i en årrekke bidratt til å finansiere WHOs arbeid innen klima, miljø og helse (bærekraftsmål 13).
Norsk utviklingspolitikk for helse omhandler hovedsakelig forebygging av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, reduksjon av barne- og mødredødelighet, styrke seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, tilstrebe universell helsedekning og styrke global helsesikkerhet.[2] I tillegg bidrar Norge og Helsedirektoratet på flere helseområder i FN/WHO, blant annet gjennom arbeid mot antimikrobiell resistens, arbeidsgruppe for aldring og FNs narkotikakommisjon (CND).
I nasjonal sammenheng følges bærekraftsmål 3 opp i henhold til regjeringens fire prioriterte delmål, som er smittsomme sykdommer, ikke-smittsomme sykdommer, rus og psykisk helse, og forurensing av luft, jord og vann. Utvikling rapporteres til FN årlig. I 2021 lanserte regjeringen ny handlingsplan for bærekraftsmålene.[3]