I rapporten benyttes flere datakilder for å vurdere grad av måloppnåelse i intensjonsavtalen. Målene i intensjonsavtalen bygger hovedsakelig på data fra matforsyningsstatistikk samt undersøkelser over anskaffelse av fisk og sjømat i privat- og storhusholdninger. I tillegg er Statistisk sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelser i privathusholdninger avtalt som målemetode. Målene i Saltpartnerskapet vurderes med data fra Tradesolution.
2.1 Utviklingen i Norsk kosthold 2016–2019
Helsedirektoratet publiserer utviklingen i norsk kosthold på årlig basis. Beskrivelsen av norsk kosthold bygger på tre prinsipielt forskjellige typer datasett: 1) matforsyningsstatistikk for hele landet (forbruk på engrosnivå), 2) forbruksundersøkelser over anskaffelse av matvarer i privathusholdninger og 3) nasjonale kostholdsundersøkelser over inntaket av matvarer. I tillegg inkluderes resultater fra intervjuundersøkelser.
2.1.1 Matforsyningsstatistikk
Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. Disse tallene gir informasjon om tilgang og forbruk av matvarer på engrosnivå. De viser matmengder som står til rådighet for hele befolkningen. Tallene for engrosforbruk i 2018 er foreløpige, og det kan forekomme justeringer i neste års rapport.
2.1.2 Forbruksundersøkelsen fra SSB
SSBs forbruksundersøkelser i privathusholdninger er gjennomført årlig i perioden 1975–2009 og deretter i 2012. Det er ikke gjennomført nye forbruksundersøkelser i regi av SSB i løpet av arbeidet med Intensjonsavtalen 2016–2019. SSB utvikler nå en ny metode for forbruksundersøkelsene på matområdet med mål om første dataleveranse i 2021.
Forbruksundersøkelsene viser hvor mye mat som blir anskaffet (dvs. kjøpt, tatt av egen produksjon, fått som gave o.l.) av et representativt utvalg av privathusholdninger i en 14-dagers periode. Maten som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kafé, restaurant, bensinstasjoner, kantine eller gatekjøkken er ikke med i registreringen av matmengder. For å vurdere utviklingen i norsk kosthold brukes data fra gjennomsnittshusholdningen. Resultatene fra perioden 1977–2009 er publisert som gjennomsnitt for treårsperioder.
2.2 Tradesolution
Produktdatabasen for dagligvare- og serveringsmarkedet i Tradesolution (TS) er valgt som system for monitorering i Saltpartnerskapet. Dette er begrunnet i at alle som selger matvarer må registrere næringsinnholdet, inkludert salt, for egne produkter i denne databasen.
TS har data på grossistnivå. Ikke alle matvarer som omsettes i butikk går via grossist. For matvarer som ferske brød og enkelte av handelens egne merkevarer, er grossistdataene supplert med innrapporterte salgsvolumer fra produsenter og handel.
2.3 Kartlegging av forbrukernes kunnskap og holdninger
Norstat/Opinion har på vegne av Helsedirektoratet gjennomført årlige webbaserte intervjuundersøkelser i perioden 2011–2019 om kjennskap, kunnskap, tillit og holdninger til kostrådene og Nøkkelhullet i landsrepresentative utvalg. Siste undersøkelse ble gjennomført i januar 2019 i et utvalg på 2000 personer. Utvalget er vektet på kjønn, alder og landsdel.
Norske Spisefakta er en spesialanalyse basert på undersøkelsen Norsk Monitor til Ipsos MMI som består av et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Norske Spisefakta omfatter ca. 550 kostholdsrelaterte spørsmål. Det benyttes postalt intervju basert på innledende telefonintervju. Siste datainnsamling var oktober 2017 – januar 2018, antall intervju 3778. Undersøkelsen har blitt gjennomført hvert andre år siden 1987. Materialet er veiet på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk.
2.4 Kartlegging av aktørenes tiltak og vurdering av arbeidet
Forskningsstiftelsen Fafo har fått i oppdrag å evaluere intensjonsavtalen gjennom hele avtaleperioden. Fafo kartlegger aktørenes tiltak og vurdering av arbeidet, og ser på intensjonsavtalen som arbeidsform. Alle rapporter og evalueringer publiseres fortløpende på Fafos nettsider.
2.5 Andre datakilder som er benyttet i denne rapporten
Flesland Markedsinformasjoner AS har siden 1995 laget markedsrapporter som viser innkjøp i volum og verdi, utvikling og trender for mat og drikkevarehandelen i Norge. Rapportene inneholder statistikk innen kjøtt, fisk- og skalldyr, bakervarer, storhusholdning og servicehandelsmarkedet. I denne rapporten benyttes tall om Brødskala'n og grovhetsprosent for ferskt, butikkbakt og langtidsholdbart brød fra Flesland Markedsinformasjoner.