Status og utvikling på målområdet
Helsedirektoratet legger Institute of Health Improvment (IHI) sin definisjon av tjenester av god kvalitet til grunn. Tjenester av god kvalitet kjennetegnes ved: å ha effekt, å være effektive, likt fordelt, trygge og sikre, brukerorienterte og gitt på rett tidspunkt. Helsedirektoratet har gjennom året hatt en rekke aktiviteter mot alle de seks dimensjonene.
Helsedirektoratet har også i 2023 arbeidet med store og omfattende oppdrag for å styrke allmennlegetjenesten. Dette inkluderer blant annet utredning og innføring av pasienttilpasset basistilskudd, reduksjon av fastlegenes arbeidsoppgaver, rammer for prioritering i fastlegeordningen og tiltak for oppfølging av lister uten fast lege. I tillegg har direktoratet utredet forslag fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten som gjelder endringer i kompetansekrav og spesialistutdanning, endringer i organisering, regulering av fastlegeordningen og endringer i arbeidstid for fastleger i legevakt. Det legges et betydelig arbeid knyttet til fastlegeordningen og det er gledelig at vi nå ser en positiv utvikling når det gjelder tilgang på fastleger.
Nasjonale pasientforløp skal bidra til økt pasientsikkerhet og økt kvalitet på tjenestene ved blant annet å tydeliggjøre ansvarsplassering og beskrive samhandling mellom ulike aktører. Helsedirektoratet har dette året arbeidet med å forenkle og forbedre nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus. Det har vært viktig å gjøre forløpsarbeidet enklere for tjenestene og samtidig beholde det som har bidratt til god struktur. Et annet kompetanse – og kvalitetshevende tiltak er de nasjonale kompetansetjenestene og Helsedirektoratet har i 2023 godkjent nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose, noe som vi forventer vil være et viktig bidrag til å bedre helsetjenestene til disse pasientene.
Utvikling og oppdatering av normerende produkter bidrar til god kvalitet og mindre uønsket variasjon i helsetjenestetilbud og behandling. Det gjøres vurderinger og prioriteringer på hvilke fagområder normerende produkter vil være egnet og nyttig for tjenestene. Vi har i år blant annet utarbeidet nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og TSB, et legemiddelkapittel i Psykoseretningslinjen er revidert og vi har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen som også inkluderer hjemmefødsel og håndtering av svangerskap, passert termin, som er planlagt publisert våren 2024.
Når det utvikles nye tjenestetilbud, er det det viktig å evaluere og eventuelt justere slik at ønsket effekt oppnås. Helsedirektoratet har dette året arbeidet med omlegging av ordningen Rask psykisk helsehjelp (RPH), slik at flere kommuner kan tilby lavterskel korttidsbehandling av angstplager, milde og moderate depresjonsplager, søvnvansker og begynnende ruslidelse. Omleggingen har hatt en god effekt og vi ser en større økning av RPH-team fra 62 team i 2020 til 80 team i 2023. 40 kommuner oppgir at de planlegger å opprette RPH-team.
Arbeidet med pasientsikkerhet fortsetter også i 2023. Pasientskader er en stor belastning for både pasienter, pårørende og helsepersonell og bidrar til ca. 15 % av de totale sykehuskostnadene Over en tiårsperiode har det vært tryggere å være pasient ved norske sykehus. I 2022 oppstod det en skade i 12,6% av alle innleggelser mot 13,7% i 2012.
Systematisk bruk av ny teknologi, som omfattende genetiske undersøkelser, kan gi grunnlag for bedre og mer presis diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Det er et mål at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten, og en naturlig del av tjenesteutviklingen. Dette er et av utviklingsområdene som Helsedirektoratet vil jobbe mye med i tiden framover.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1 - Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å redusere uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene?
Helsedirektoratet har også i 2023 arbeidet med store og omfattende oppdrag for å styrke allmennlegetjenesten. Arbeidet krever relasjoner til ulike aktiviteter og oppgaver både internt og eksternt, og vi har derfor stort søkelys på god koordinering. Helsedirektoratet har lagt ned mye arbeid i å bistå ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten, og er ansvarlige for eller deltar inn i flere prosjekter og oppgaver knyttet til målsetninger og tiltak i Handlingsplan for allmennlegetjenesten.
Nøkkeltall 1: Andel innbyggere uten fastlege:
3,9 % av listeinnbyggere var uten fastlege per 31/12-23.
Nøkkeltall 2: Varighet på relasjon mellom fastlege og listeinnbygger:
I 2022 var varigheten på 5,2 år mellom fastlege og listeinnbygger. Vi har ikke oppdaterte tall for 2023.
Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus har som mål å bidra til å redusere uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene gjennom å beskrive organisering av utredning, behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten, og konkretiserer hvordan pasient og pårørende kan medvirke i behandlingen. Pasientforløpene tydeliggjør ansvarsplassering og beskriver samhandling mellom ulike aktører. Monitorering av forløpene bidrar til at tjenestene og nasjonale myndigheter kan følge med på utviklingen. Dette vil kunne gi økt pasientsikkerhet, styrke kvaliteten på tjenestene, og bidra til at pasient, bruker og at pårørendes lovfestede rettigheter oppfylles.
Nøkkeltall 3: Forløpstid for utredning i psykisk helsevern for voksne:
I psykisk helsevern for voksne i 2023 ble henholdsvis 69% (første tertial) og 65% (andre tertial) av pasientene utredet innen anbefalt forløpstid.
Nøkkeltall 4: Forløpstid for utredning i psykisk helsevern – barn og unge
I psykisk helsevern for barn i 2023 ble henholdsvis 52% (første tertial) og 49% (andre tertial) av pasientene utredet innen anbefalt forløpstid.
Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse og omsorgstjenesten. Direktoratet har foreslått tiltak for å gjøre etablerte lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kjent for ansatte i helsetjenesten og pasienter og pårørende samt utredet og gitt forslag til hvordan fagutvikling og samhandling innen læring og mestring best kan ivaretas for å styrke kvaliteten på lærings- og mestringstilbudet i helse- og omsorgstjenesten
Nøkkeltall 5: Antall kommuner med frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
Ved inngangen til 2023 hadde 62 prosent av kommuner og bydeler etablert frisklivssentral. 86 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral. Foreløpige tall for 2023 kommer i mars og endelige tall i juni 2024
Vurderingskriterier 2 - Hvordan Helsedirektoratet bidrar til økt pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene?
Pasientskader er en stor belastning for både pasienter, pårørende og helsepersonell og bidrar til ca. 15 % av de totale sykehuskostnadene. For somatiske sykehus måles pasientskader med metoden Global trigger tool.
Over en tiårsperiode har det vært tryggere å være pasient ved norske sykehus. I 2022 oppstod det en skade i 12,6% av alle innleggelser mot 13,7% i 2012. Det har vært varierende grad av nedgang i skader av alle alvorlighetsgrader med unntak av skader som medfører forlenget sykehusopphold eller reinnleggelse. De hyppigste typer skade er legemiddelrelatert skade, urinveisinfeksjon, skader knyttet til kirurgi og infeksjon.
Nasjonale faglige råd for fallforebygging hos eldre ble publisert i januar 2024. I tillegg har vi jobbet med nasjonale faglige råd for sjekklisten trygg kirurgi, inkludert revisjon av sjekklisten for Trygg kirurgi, nasjonalt faglig råd for implementering av normerende produkter og revisjon av de nasjonale faglige rådene for tidlig oppdagelse og rask respons av forverret somatisk tilstand.
Helsedirektoratet og Helsetilsynet har, i samarbeid med det tidligere Direktoratet for e-helse og FHI og Statens Helsetilsyn etablert et nytt samarbeidsorgan for nasjonal samordning av pasient- og brukersikkerhet. Helsedirektoratet drifter og koordinerer arbeidet. Målet er bedre pasient- og brukersikkerhet i tjenestene gjennom samordning av virkemidlene og ressurser i sentral helseforvaltning. Fokuset i 2023 var på å utrede hva som er de største pasient- og brukersikkerhetsutfordringene.
Helsedirektoratet har bidratt med innspill til ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennom en gap-analyse mellom anbefalinger i WHO sin globale handlingsplan for pasientsikkerhet og status på arbeidet med pasient- og brukersikkerhet i Norge.
Det er mye dokumentert kunnskap om at pasientsikkerhetskultur henger tett sammen med omfang av pasientskader. Vi har pilotert et kulturbyggingsprogram (KULT) som har som hensikt å øke kompetanse innen kulturutvikling og psykologisk trygghet i tjenesten, og gi opplæring til prosessveiledere som kan bistå ledere.
Prosjektet Ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere etter uønskede hendelser leverte utkast til anbefalinger om bedre støtte til og involvering av disse gruppene i forbedring av tjenesten når det skjer uønskede hendelser. Det har vært en bred prosess for å oppnå enighet om hvordan en nasjonal indikator på pasientsikkerhetskultur skal beregnes og vi avventer svar fra regionale helseforetak.
Pasientsikkerhetskonferansen er Norges største møteplass for alle som er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Om lag 1 600 fysiske og digitale deltakere fikk faglig påfyll, utvekslet erfaringer og ble inspirert til å fortsette arbeidet med pasientsikkerhet der de jobber.
Vurderingskriterier 3 - Hvordan Helsedirektoratet bidrar til at pasient og brukers lovfestede rettigheter oppfylles?
Systematisk bruk av ny teknologi, som omfattende genetiske undersøkelser, kan gi grunnlag for bedre og mer presis diagnostikk og behandling i helsetjenesten, ofte omtalt som persontilpasset medisin. Det er et mål at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten, og en naturlig del av tjenesteutviklingen. Innføring av persontilpasset medisin kan kreve utvikling av nasjonal regulering og organisatoriske rammer som sikrer pasienter likeverdig tilgang til diagnostikk og behandling. Bruk av genetiske data må skje på en ansvarsfull måte som ivaretar personvernhensyn. Helsedirektoratet har utredet juridiske og etiske sider ved å etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger for lagring og bruk av genetiske opplysninger for helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. Direktoratet har hatt en egen prosjektgruppe med representanter fra de regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst) og Direktoratet for e-helse i denne prosessen. Utredningen med anbefalinger om regulering og vurdering av etiske problemstillinger ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2023.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
På oppdrag fra Helsedirektoratet utvikler og innfører Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling revidert faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er avholdt flere opplæringsdager med Nasjonalt LAR-nettverk og ytterligere nasjonale nettmøter er gjennomført. Bruker- og pårørenderepresentanter involveres i arbeidet. Et grunnleggende e-læringskurs om LAR er utviklet og over 500 deltakere hadde medio august gjennomført kurset. Et mer omfattende e-læringskurs er under utvikling.
For å øke kompetanse om spillavhengighet i alle kommuner gir Helsedirektoratet Kompetansesenter for rusfeltet (KORUS) oppdrag om nødvendig kompetansespredning. Den nødvendige kompetansen har søkelys på forebygging samt tilgang til behandling både lokalt og nasjonalt. Tilgjengelig behandling nasjonalt (Fjernbehandling) driftes av Blå Kors og finansieres via tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet.
Når det gjelder forebygging av overdose har Helsedirektoratet videreført skadereduserende tiltak og utviklet en kommunal overdoseforebyggende pakke. Denne pakken inneholder råd for å redusere overdoser og skal sikre at alle kommuner har overdoseforebyggende kompetanse.
Etter søknad fra Helsedirektoratet besluttet beslutningsforum for nye metoder høsten 2023 at langtidsvirkende morfintabletter med 24-timers virketid kan tas i bruk i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1.11.23. Flere legemidler i LAR har vært et ønske fra brukerorganisasjonene gjennom flere år.
Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av tannhelsetilbudet til tortur og overgrepsutsatte og personer med odontofobi TOO og har i etterkant blant annet fått i oppdrag å følge opp behov for mer enhetlig praksis med tydeligere kriterier og rammer for behandlingen og redusere ventetider.
Helsedirektoratet har godkjent en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose. Endometriose og adenomyose forekommer hos mellom 10-20 % av kvinner i fertil alder og den nasjonale kompetansetjenesten for endometriose og adenomyose skal det bidra til at disse pasientene opplever et kvalitativt og målbart bedre tilbud i helsetjenestene.
Helsedirektoratet har i 2023 revidert teksten om Endometriose på ung.no (Hva er endometriose? — Ung.no) og laget en informasjonsfilm rettet mot ungdom. Filmen er laget i samarbeid med produksjonsselskapet Red Ant og er foreløpig planlagt distribuert i artikkelen på ung.no og på YouTube.
Helsedirektoratet ble gitt et oppdrag i 2020 om å revidere veilederen "Et trygt fødetilbud – Kvalitetskrav til fødselsomsorgen". Vi har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen som også inkluderer hjemmefødsel og håndtering av svangerskap passert termin, planlagt publisert vår 2023. En av anbefalingene i retningslinjen er om følgetjenesten. Helsedirektoratet fikk i januar 2023 et nytt oppdrag om å utrede hva konsekvensene av en anbefaling om følgetjeneste ved over en times reisevei ville være, som et ledd i arbeidet med retningslinjen. Utredningen skulle særlig synligjøre konsekvensene knyttet til økt bruk av personellressurser. Helsedirektoratet skulle også komme med forslag til tiltak for å forbedre følgetjenesten. De regionale helseforetakene ble involvert i utredningsarbeidet.
Anbefaling om følgetjeneste i den nye retningslinjen for fødselsomsorg er oppdatert i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger i rapporten. Retningslinjen publiseres 6. mars – 24..
Helsedirektoratet utførte en kartlegging av dagens tjenestetilbud for kvinner med alvorlig fødselsdepresjon. Det ble også bedt om innspill på behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon. På bakgrunn av dette og annen tilgjengelig kunnskap ble det utarbeidet forslag til tiltak innen forebygging og behandling. Rapporten med Helsedirektoratet sine anbefalinger ble oversendt HOD i august 2023.
Helsedirektoratet følger opp konkrete tiltak i Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring i sykehjem og hjemmetjenester 2021-2023. Det er gjennomført nasjonale kartlegginger av mat og måltider og ernæringsoppfølging til pasienter og brukere i institusjon. En nasjonal undersøkelse om mat og måltider i hjemmebaserte tjenester blir publisert i 2024. Helsedirektoratet har sommeren 2023 levert utredning om tiltak for å styrke den matfaglige kompetansen og økt bruk av matverter i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale kvalitetsindikatorene på oppfølging av ernæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er oppdatert i tråd med ny retningslinje for forebygging av underernæring.
Nasjonale faglige råd om samhandling og oppfølging av pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) ble publisert september 2023.
Arbeidet med Nasjonal veileder for prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste har pågått siden 2022 og er planlagt ferdigstilt 2024. Veilederen skal være til hjelp for etterlevelsen av verdigrunnlaget til helse- og omsorgstjenesten. I løpet av 2023 er det arrangert flere møter med kommuner om tematikken prioriteringer. Nær 50 kommuner deltok i en digital workshop vinteren 2023. I desember 2023 startet 7 kommuner med å teste ut et utkast til veileder samt utvalgte verktøy og modeller.
Helsedirektoratet har godkjent en nasjonal kompetansetjeneste i palliasjon til barn og unge. Forekomsten av barn og unge som lever med livsbegrensende/ livstruende tilstand forventes å øke i forekomst frem mot 2030. Det er siden 2019 etablert eller er under etablering regionale palliative team for barn og unge. Tjenestens overordnede formål etter etablering vil være å bidra til et likeverdig tilbud innen barnepalliasjon, uavhengig av bosted.
Det har vært bedring i flere kvalitetsindikatorer i diabetesbehandlingen fra 2022 til 2023. Andel pasienter med diabetes type 1 med langtidsblodsukker i målområdet har økt og andelen med høyt langtidsblodsukker har sunket. Imidlertid er andelen barn som har diabetisk ketoacidose («syreforgiftning») ved diabetesdiagnose for høy (31 %). Det er fortsatt for mange personer med diabetes (begge typer) som røyker daglig, som ikke får undersøkt øyebunn og urin årlig og som ikke når behandlingsmålet for LDL-kolesterol. Langt de fleste med diabetes type 2 har overvekt og nesten 50 % har fedme, og det er behov for et bedre tilbud for å lykkes med vektreduksjon.
Helsedirektoratet har inngått en 3-årig oppdragsavtale med Norsk Diabetesregister for Voksne (NDV) for å bidra til økt bruk av Noklus diabetesskjema og økt innrapportering til registeret fra allmennpraksis, med formål å bedre de viktige risikomarkørene for komplikasjoner. Det er inngått en treårig oppdragsavtale med NDV som sikrer gratis lisens til nye brukere og teknisk støtte. NDV har begynt innsamling av pasientrapporterte data som vil bidra til å øke registerets dekningsgrad.
Fagprosedyre for behandling og oppfølging av diabetes i sykehjem og hjemmetjeneste ble publisert av Aldring og helse i 2023 på oppdrag fra Helsedirektoratet, og oppdragsavtalen er forlenget for å inkludere implementering. Diabetesforbundet har med støtte fra Helsedirektoratet arrangert nasjonalt Diabetesforum med i underkant av 500 deltakere.
Det ble i 2023 etablert en ny tilskuddsordning for diabetesarbeid og Helsedirektoratet har laget utkast til ny nasjonal diabetesplan som lanseres i 2024. Det er avholdt tre møter i Nasjonalt fagråd for diabetes i 2023.
Anbefaling om fysisk aktivitet ved diabetes type 1 ble publisert i 2023.
Implementeringen av programmet for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati pågår i regi av de regionale helseforetakene.
Det ble i 2023 avholdt en workshop om en ny testmetode for svangerskapsdiabetes i samarbeid med FHI, med deltakere fra Sverige, Danmark og Australia, samt bred deltakelse fra Norge. Den nye metoden fikk bred støtte og utredning av dette skal igangsettes i 2024.
Helsedirektoratet samarbeider med Norsk Regnesentral og nesten alle somatiske helseforetak og sykehus i Norge for å videreutvikle metoden som benyttes til å kartlegge omfanget av pasientskader (GTT). Formålet med arbeidet er at resultatene fra GTT-undersøkelsen skal kunne brukes som nasjonal kvalitetsindikator for omfanget av pasientskader. Arbeidet skal gi oss en bedre forståelse av pasientskader i norske sykehus, hvorfor skadene oppstår og hvilke konsekvenser skadene har.
I oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet reviderer, forenkler og digitaliserer Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten (Aktivitetshåndboken). I 2023 ble nye anbefalinger for Diabetes 1 publisert og arbeidet med nye anbefalinger for Artrose sendt på høring. Arbeidet med nye anbefalinger for Depresjon, Rusavhengighet og skadelig bruk, Diabetes 2 og Etter fødsel ble startet og videreføres i 2024
Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse og omsorgstjenesten. Direktoratet har foreslått tiltak for å gjøre etablerte lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kjent for ansatte i helsetjenesten og pasienter og pårørende. Arbeidet videreføres i 2024.
I 2023 fikk 17 kommuner tilskudd til å ha utviklingssentral som skal bidra til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud. Utviklingssentralene er viktige kontakter for Helsedirektoratet, Statsforvaltere og fylkeskommuner ut mot kommunene og utgjør en betydelig ressurs i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre kommunale helsefremmende og forebyggende helsetjenester nasjonalt. I løpet av de syv årene ordningen har eksistert, har mer enn 1300 personer fra over 330 kommuner hospitert ved en eller flere av utviklingssentralene.
Måloppnåelse
Gjennom arbeidet med allmennlegeordningen jobber vi for å sikre tilgjengelighet til gode allmenntjenester i kommunene. Tilgang til fastlege er dokumentert å ha effekt på sykelighet og dødelighet. Det er gledelig at vi nå ser en positiv utvikling når det gjelder tilgang på fastleger.
Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus skal bidra til bedre tilgang, bedre brukerinvolvering og bedre fordeling av helsetjenester.. Det er fremdeles ikke tilstrekkelig måloppnåelse på området. Vi har i 2023 arbeidet med å videreutvikle pasientforløpenefor å bedre samhandling, kvalitet og tilpasning til brukergruppenes behov, samt forenkle forløpsarbeidet for tjenestene.
Helsedirektoratet har i 2023 fortsatt arbeidet med å revidere og oppdatere retningslinjer og veiledere, i tillegg til at vi har utarbeidet nye på relevante områder.
Arbeidet med pasientsikkerhet gjennom arbeid med tiltak i den nasjonale handlingsplanen for kvalitet og pasientsikkerhet går videre. Over en 10 årsperiode kan vi dokumentere en bedring i pasientsikkerheten på norske sykehus.