Status og utvikling på målområdet
At helsetjenesten har tilgang til og tar i bruk ressurseffektive arbeidsmetoder og verktøy bidrar til å øke kvaliteten på helsetjenesten samtidig som det reduserer kostnader og øker produktiviteten. Noen av disse arbeidsmetodene inkluderer:
Velferdsteknologi
Helsedirektoratet har ledet nasjonalt velferdsteknologiprogram siden 2014. Formålet har vært å prøve ut, og etter hvert implementere, velferdsteknologi i landets kommuner. Velferdsteknologi skal bli en integrert del av hvordan helse- og omsorgstjenester gis og skal tildeles på lik linje som mer "tradisjonelle" helse- og omsorgstjenester.
Det er fremdeles et stort potensial for økt implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Den relativt raske økningen i utbredelse i kommuner tyder likevel på at fokus på dette gjennom bl.a. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har hatt positiv effekt (sammenligninger med andre land, bl.a. Sverige, indikerer også dette).
Kunstig intelligens
Helsedirektoratet har ledet det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» (Koordineringsprosjektet), som har hatt som mål å hjelpe og veilede helse- og omsorgstjenesten slik at den kan lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte. Koordineringsprosjektet har vært et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Helsetilsynet, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest HRF, Helse Midt RHF, Helse Nord RHF, KS og kompetansenettverket KIN. Koordineringsprosjektet startet opp i siste halvdel av 2019 som en del av arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP 2019-2023), og ble sluttet 31.12.2023, samtidig med at planperioden for NHSP var over.
Digitalisering av normerende produkter
Det fortsatt er en del normerende produkter som ikke er digitalisert. Vi har i 2023 startet innføring av et årshjul mht. forvaltningen av de normerende produktene. I 2023 har det vært et særlig fokus på oppdatering og rydding av retningslinjer og veiledere på psykisk helse- og rusfeltet. Helsedirektoratet bruker nå mer ressurser på å revidere eldre publikasjoner enn på utvikling av nye normerende produkter. Herunder også skriving inn på strukturert digitalt format.
Digitale behandlingsverktøy
Digitale behandlingsverktøy innen psykisk helse kan bidra til å tilgjengeliggjøre tjenester og nå en større del av befolkningen. Gjennom oppdrag fra tildelingsbrev fra 2015, har Helsedirektoratet jobbet med å bidra til at det opprettes nettassistert behandling for angst og depresjon i norske kommuner. Sluttrapport på oppdraget ble levert desember 2023 og RCT -studie av effekten på veiledet digital behandling vil publiseres av FHI i 2024.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Hvordan Helsedirektoratet påvirker implementeringstak av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Av de nær 100 000 mottakere av velferdsteknologi i 2018, var i alt 98 808 brukere av trygghetsalarm. I 2022 var det 116 345 personer som mottok trygghetsalarm av i alt 125 286 registrerte tjenestemottakere av velferdsteknologi. Denne tjenesten har størst utbredelse i hele perioden, men de andre tjenestene øker mer etter oppstart for rapportering.
I 2022 var det 90 kommuner uten rapportering av tjenestene lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte eller digitalt tilsyn. I 2021 var det 117 kommuner og i 2020 var det 145 kommuner som kun rapporterte tjenestemottakere av trygghetsalarm.
Vurderingskriterier 2: Hvordan Helsedirektoratet legger til rette for at normerende produkter tas i bruk i Helsetjenesten
Helsedirektoratet legger til rette for at normerende produkter tas i bruk ved nå å publisere produktene på et gjenkjennelig strukturert digitalt format. Vi reduserer også omfanget på produktene og fokuserer anbefalinger på spesifikke problemstillinger der vi ser det er særlig behov for normering. Det nye digitale formatet med åpne data (API) bidrar også til at helsetjenesten kan importere dem inn i egne verktøy (for eksempel elektroniske pasientjournaler, oppslagsverk, metodebøker og andre elektroniske verktøy).
Styringsparameter: Andel retningslinjer/veiledere som er digitalisert og oppdatert (faglig gjennomgått)
Helsedirektoratet har totalt 177 retningslinjer, faglige råd, veiledere og pasientforløp publisert. Av disse er 110 (49,2 %) digitalisert fra pdf til nytt format. Krefthandlingsprogrammene og prioriteringsveilederne er ikke inkludert.
Andel digitale normerende produkter som er faglig oppdatert i løpet av 2023 er 10 av 110 (9,1 %).
Nøkkeltall 1 – Antall sidevisninger for normerende produkter
Antall sidevisninger er et mål for bruk, selv om det vil ha noen feilkilder. Helsedirektoratet kan kun hente ut sidevisninger fra eget domene, og vil ikke kunne fange opp bruk etter at det inkorporert i andre sine kanaler eller de som har laget utskrifter
Nøkkeltall 2 – Antall brukere i helse- og omsorgstjenesten som har velferdsteknologi som del av tilbudet
Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 99 616 personer i 2018 til 125 286 personer i 2022.
Nøkkeltall 3 – Andelen konsultasjoner hos fastlegen som utføres som e-konsultasjoner
Andelen e-konsultasjoner for fastlege i 2023 utgjør 21,4%.
Nøkkeltall 4 – Andel kommuner som har tatt i bruk velferdsteknologi
I 2022 var det 90 kommuner uten rapportering av tjenestene lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte eller digitalt tilsyn. I 2021 var det 117 kommuner og i 2020 var det 145 kommuner som kun rapporterte tjenestemottakere av trygghetsalarm.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Velferdsteknologi
Helsedirektoratet har hatt fokus på implementering av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i kommunene gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram, og digital hjemmeoppfølging i Nasjonal helse- og sykehusplan. Begge disse arbeidene gikk mot sin avslutning 31/12 2023. Mye av arbeidet i 2023 ble brukt til å skape en god overgang til Helseteknologiordningen, som skal tjene som en fortsettelse på disse satsningene. Målet er fremdeles å øke bruken av helse- og velferdsteknologi i norske kommuner (mens vi regner med at kommende nasjonale helse- og samhandlingsplan vil angi ønsket utviklingsretning for spesialisthelsetjenesten og samarbeidet mellom tjenestenivåene).
Persontilpasset medisin
Systematisk bruk av ny teknologi, som omfattende genetiske undersøkelser, kan gi grunnlag for bedre og mer presis diagnostikk og behandling i helsetjenesten, ofte omtalt som persontilpasset medisin. Det er et mål at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten, og en naturlig del av tjenesteutviklingen.
Innføring av persontilpasset medisin krever nasjonal regulering og organisatoriske rammer som sikrer pasienter likeverdig tilgang til diagnostikk og behandling. Bruk av genetiske data må skje på en ansvarsfull måte som ivaretar personvernhensyn. Helsedirektoratet har utredet juridiske og etiske sider ved å etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger for lagring og bruk av genetiske opplysninger for helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. Direktoratet har hatt en jevn dialog med og fått innspill fra de regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst) og Direktoratet for e-helse i denne prosessen. Utredningen med anbefalinger om regulering og vurdering av etiske problemstillinger ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2023.
Kunstig intelligens
Helsedirektoratet har ledet det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» (Koordineringsprosjektet), som har hatt som mål å hjelpe og veilede helse- og omsorgstjenesten slik at den kan lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte. Koordineringsprosjektet har vært et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Helsetilsynet, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest HRF, Helse Midt RHF, Helse Nord RHF, KS og kompetansenettverket KIN. Koordineringsprosjektet startet opp i siste halvdel av 2019 som en del av arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP 2019-2023), og ble sluttet 31.12.2023, samtidig med at planperioden for NHSP var over.
Arbeidsmetodikken har vært inkluderende og eksplorerende, og det har blitt utviklet et godt samarbeid med sektoren. Behovene har blitt behandlet, konkretisert og prioritert løpende, etter hvert som både tjenesten og KI-feltet har modnes. Tilbakemeldinger fra sektoren er at arbeidet i koordineringsprosjektet har gitt økt felles forståelse blant aktørene for både mulighetsbildet og utfordringer. Sektoren har satt pris på tverretatlig regelverksstøtte, gjennom veiledningsmateriell og veiledningstjeneste, og at det er igangsatt arbeid med rammer for kvalitetssikring og standardisering. Samarbeidet med kompetansenettverket KIN har vært viktig for den gode dialogen med sektoren.
Koordineringsprosjektet har også utviklet seg til et tett og nyttig samarbeid mellom etatene. En av gevinstene er økt kompetanse om fagfeltet innad i helseforvaltningen, et nettverk av fagpersoner med dybdekunnskap og en felles forståelse om at tverretatlig samarbeid er en nyttig og bærekraftig innfallsvinkel til kompliserte problemstillinger.
Innføringen av KI i helse- og omsorgstjenesten har gått saktere enn noen forventet i starten av planperioden. Gjennom planperioden har antall KI-aktiviteter økt innen forskning og utprøving og de første tjenestene tar nå KI i klinisk bruk, som beslutningsstøtte for å tolke radiologibilder i Vestre Viken. Det forventes at behovet for hjelp fra etatene vil øke i takt med at flere tar i bruk KI-systemer i helsetjenesten framover. Samtidig vil det komme flere nye regelverk og stilles flere krav til aktørene. Koordineringsprosjektet anbefalte derfor at de tiltakene som er igangsatt fortsetter, samtidig med at det startes opp noen nye tiltak for å hjelpe helse- og omsorgssektoren å ta i bruk KI i tjenestene på en forsvarlig og trygg måte. Dette er dokumentert i sluttrapporten til Koordineringsprosjektet, som ble sendt til og presentert for HOD i oktober 2023.
Følgende delaktiviteter tas med videre inn i nytt KI prosjekt for 2024 og fremover basert på sluttrapport og tildelingsbrev 2024:
- Videreutvikling av informasjonssider
- Veilede om eksisterende og forberede for kommende regelverk
- Rammer for kvalitetssikring
- KI-standardisering for helsesektoren
- Bruk av store språkmodeller
- Etablering av felles KI plan
Aktuelle tema for felles KI-plan er
- Tilgang til data og infrastruktur for trening, validering og finjustering
- Styrke kapasitet og kompetanse på KI-feltet
- Samordnende, organisatoriske, finansielle og institusjonelle grep
- Videreutvikling av metodevurderinger
Disse delaktivitetene videreføres inn i nytt prosjekt fra 2024: "Rammer og retning for kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten”.
Normerende produkter
Helsedirektoratet har ledet arbeidet med nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge. Den er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget var forankret i Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (regjeringen.no). Formålet med veilederen er å bidra til at kommuner ivaretar barn og unge mellom 0-25 år med psykiske plager, og deres familie. Retningslinjen for multippel sklerose er oppdatert som følge av beslutning i Nye metoder om innføring av nytt legemiddel. Ny veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak ble publisert. Veileder for miljørettet helsevern i barnehager og skoler ble revidert. I den forbindelse ble også 3 tilstøtende/dels overlappende veiledere avpublisert. Ny Nasjonal veileder for akutthjelperordningen ble publisert.
Helsedirektoratet er i ferd med å gå systematisk gjennom publiserte normerende produkter i forbindelse med etablering av et årshjul der vi innfører obligatorisk og rutinemessig vurdering av publikasjoner eldre enn 4 år. Som et resultat av dette ble de i 2023 startet opp en rekke revisjonsprosjekter som vil resultere i mange oppdaterte publikasjoner i 2024.
Oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten
Helsedirektoratet har i forbindelse med oppdrag om læring og mestring i helse – og omsorgstjenesten beskrevet hvordan digitaliserings- og kommunikasjonstiltak kan bidra til å utvikle ressurseffektive verktøy og arbeidsmetoder for å gjøre tjenester og tilbud bedre kjent for ansatte i helsetjenesten, innbyggere, brukere, pasienter og pårørende. Rapport ble oversendt HOD våren 2023. Denne inngår i grunnlaget for arbeidet med ny nasjonal helse og samhandlingsplan. Arbeidet er også en del av direktoratets arbeid med å implementere strategi for økt helsekompetanse i befolkningen.
Måloppnåelse
Måloppnåelsen når det gjelder " Helse- og omsorgstjenesten tar raskt i bruk virksomme og ressurseffektive verktøy og arbeidsmetoder” opp mot Helsedirektoratets ansvarsområder.
Helsedirektoratet har jobbet med viktige innsatsområder inn på dette området over flere år på innsatsområder prioritert i Nasjonal helse og samhandlingsplan. Flere av innsatsområdene i 2023 berører innføring av ny teknologi der direktoratet har jobbet tett sammen med tjenesten og andre etater. Persontilpasset medisin, kunstig intelligens, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging har eksempler på slike teknologiområder som gir nye muligheter for bedre og arbeidsbesparende prosesser og tjenester. Dette er viktige områder det vil være behov for økt videre innsats på fra alle involverte aktører framover.
I tillegg direktoratet også hatt innsats for å støtte tjenesten med å forbedre og forenkle gjennom bl.a. gjennom evaluering av pilotprosjektet for primærhelseteam og aktiviteter innen oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten.
For å sikre at porteføljen av normerende produkter er oppdatert og tilpasset behov, er det i 2023 igangsatt en systematisk vurdering og gjennomgang av publikasjoner eldre enn 4 år. Dette arbeide vil fortsette inn i 2024.