Status og utvikling på målområdet
Finansieringsordningene innen kommunehelsetjenesten har i 2023 blitt videreutviklet i tråd med politiske føringer og oppdrag. Fokus har særlig vært rettet mot oppdrag i kjølvannet av ekspertutvalgets rapport om endret finansiering av fastlegeordningen. Forsøkene med primærhelseteam er videreført og er nå inne i avslutningsfasen. Det er også blitt jobbet med oppdrag om finansiering av mindre områder som omfatter kiropraktorer, ortoptister, logopeder og audiopedagoger. Innenfor refusjonsområdet som gjelder spesialisthelsetjenesten er arbeidet med videreutvikling av finansieringsordningen for laboratorieanalyser viet oppmerksomhet. Innenfor legemiddelområdet er det arbeidet med oppfølging av områdegjennomgang av hele legemiddelområdet, forsøk med anbud for kolesterolsenkende legemidler og videre overføring av finansieringsansvaret fra Folketrygden til RHF finansiering. Det er også svart ut mindre oppdrag om endringer i egenandelsordningen.
Finansieringsordningene innen spesialisthelsetjenesten har i 2023 blitt videreutviklet i tråd med politiske føringer og oppdrag. De aktivitetsbaserte finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten utvikles for å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Ordningene skal understøtte ønsket faglig utvikling og legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var i 2023 på om lag 37 milliarder kroner. Dette tilsvarer en ISF-andel på 40%. I tillegg til ISF kommer Resultatbasert finansiering (RBF) med en bevilgning på 640 millioner.
På oppdrag fra HOD utredes ulike finansieringsløsninger for å understøtte sammenhengende tjenester for de fire pasientgruppene som er beskrevet i Nasjonal helse og sykehusplan. I tillegg ses det på finansiering av svangerskap, fødsel og barselomsorgen. I tillegg til oppdrag i tildelingsbrevet kommer de regionale helseforetakene/helseforetakene årlig komme med innspill til endringer og justeringer for å forbedre modellene. Innspillene prioriteres i dialog med RHFene, og i samråd med HOD.
I tillegg til søkelys på samarbeidsaktiviteter og sammenhengende tjenester er digital hjemmeoppfølging et område som er gjenstand for utvikling både i ISF og RBF. I 2023 har vi også utredet at alt autorisert helsepersonell kan inngå i ISF. Denne endringen er implementert fra 2024 og er basert på innspill fra de regionale helseforetakene.
Innen helserefusjonsområdet har direktoratet forvaltnings- og utviklingsansvar for finansieringsordninger, IKT systemer og regelverk som omfatter ordninger der utgiftene i 2023 beløp seg til om lag 43 mrd.kr.
Forvaltningsdelen har forløpt uten nevneverdige driftsproblemer i 2023. Det mer utviklingsorienterte arbeidet har i 2023 særlig vært innrettet mot å bidra med utredninger for å sikre finansieringsordninger som støtter opp under politiske prioriteringer for å sikre pasientgrupper "rett behandling" på en kostnadseffektiv måte.
Det har videre vært et siktemål at regelverket for ordningene er slik innrettet at det blir mest mulig enkelt for behandlerne å forstå regelverket. Dette bidrar til å sikre god etterlevelse og riktig refusjon for "rett behandling".
Helsedirektoratet forvaltet i 2023 157 tilskuddsordninger. I tillegg kom ni tilskuddsordninger som er delegert til andre tilskuddsforvaltere. Dette er noe nedgang fra 2022 da vi forvaltet 175 ordninger og hadde delegert 11 ordninger. Nedgangen skyldes blant annet avvikling av ordninger relatert til covid-19 og en reduksjon i antall tilskudd til navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet.
Helsedirektoratets bevilgning for 2023 var ca. 18,7 milliarder kroner, se Figur 3‑8 Nøkkeltall tilskudd 2019-2023. Dette er ned fra et budsjett på ca. 19,2 milliarder kroner i 2022, men sammenlignbart med nivået før covid-19 pandemien. Antallet søknader har holdt seg relativt stabilt over tid.
Om lag 2/3 av tilskuddsordningene Helsedirektoratet forvalter har hatt høy måloppnåelse over tid. Tilskuddsordningene når godt ut til kommunene. 354 av landets 356 kommuner mottok tilskudd fra Helsedirektoratet eller over delegerte ordninger i 2023.
I 2023 gjennomgikk eller reviderte Helsedirektoratet 49 tilskuddsregelverk og utviklet 11 nye regelverk. Revideringer/oppdateringer av regelverkene var blant annet en følge av funn i evalueringer og bortfall av om lag 50 tilskudd til navngitte mottakere i Prop. 1S (2022-2023).
Tilskuddsforvaltningen hos Helsedirektoratet var i 2023 også preget av et løft for å få utbetalt tilskuddene så tidlig som mulig på året. Dette ble gjort ved å flytte søknadsfristen for 17 ordninger fra januar/februar til 1. desember året før. Vedtak og start av utbetaling for ca. 1500 tildelinger ble foretatt i februar og mars 2023 mot april og mai året før.
2023 var også kjennetegnet av et omfattende arbeid med anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem for tilskudd. Målet med det nye systemet er å gjøre søknads- og rapporteringsprosessene enklere for søkerne og mottakerne, og saksbehandlingen mer effektiv og enhetlig på tvers i Helsedirektoratet. Vi økte også bruken av verktøyet PowerBI til behandling og visualisering av tilskuddsdata.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1 - Dialog og involvering av berørte aktører for utvikling av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
I vårt arbeid med utvikling av finansieringsordningene har vi jevnlige og planlagte møter med både RHF ledelse (økonomidirektørene), fagmiljø og med sektoren (to faste store informasjonsmøter i året). Også i vårt arbeid med samhandlingsfinansiering etablerte vi dialogmøter blant annet knyttet til nettverk for helsefellesskapene. Generelt er vi opptatt av dialog i vårt utviklingsarbeid for at ordningene skal understøtte behovene i sektorene. Vi har også møtt brukerrådet to ganger ila 2023
Vurderingskriterier 2 - Effekt av tilskudd som virkemiddel for å nå målet om likeverdige og effektive tjenester av god kvalitet
Helsedirektoratets tilskuddsordninger har over tid gjennomgående hatt svært god måloppnåelse. Fra 2019 til 2023 har i snitt 90 prosent av ordningene hatt høy eller middels måloppnåelse. Måloppnåelse vurderes samlet for tilskuddsordningen basert på kriteriene for måloppnåelse for ordningen. Den samlede vurderingen er en helhetsvurdering og aggregering av vurderingen av måloppnåelse for den enkelte tildelingen til søkerne. Det er utfordrende å måle effekter av tilskudd. Vurderingene av måloppnåelse kan si en del, men disse må suppleres med blant annet evalueringer
Styringsparameter - Andel av tilskuddsordninger med høy måloppnåelse
Ved siste rapportering for 2022 (per 1. juni 2023), var andelen tilskuddsordninger med høy måloppnåelse 67 %, mens andelen tilskuddsordninger med lav måloppnåelse var 6 %. (nye tall per 1. juni 2024)
Nøkkeltall 1 - Andel av tilskuddsordninger evaluert (egen og ekstern) siste 5 år
Vi evaluerer tilskuddsordningene med tanke på bedret måloppnåelse, effekt, utforming og forvaltning. I 2023 ble det gjennomført evalueringer av fem tilskuddsordninger. En følgeevaluering ble avsluttet i 2023, mens tre følgeevalueringer er videreført etter 2023. Andelen evalueringer av tilskuddsordninger (ekskl. følgeevalueringer) siste fem år er ca. 13 %.
Nøkkeltall 2 - Andel av regelverk for tilskuddsordninger gjennomgått/revidert siste år
En stor andel av regelverkene oppdateres årlig. Hensikten er at våre tilskuddsordninger skal være forankret i aktuelle strategier og handlingsplaner og at de sikrer god effekt for sluttbrukerne. Av 157 regelverk ble 49 regelverk revidert og 11 nye utarbeidet i 2023. Andelen reviderte/gjennomgåtte regelverk for 2023 er 38 %
Nøkkeltall 3 - Andel av kommuner som benytter seg av tilskudd for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene
Nøkkeltallet for andel kommuner som mottar tilskudd, viser at vi når bredt ut til mottakere og brukere over hele landet. I 2023 mottok 354 av landets 356 kommuner, eller 99,6 prosent, tilskudd fra Helsedirektoratet eller statsforvalteren
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Helserefusjonsområdet
Innenfor helserefusjonsområdet har mye av utredningsaktiviteten i 2023 vært konsentrert rundt:
Handlingsplanen for allmennlegetjenesten – oppdrag knyttet til oppfølging av ekspertutvalget. Det er jobbet mye med endret innretning på basistilskuddet, profesjonsnøytrale takster, forenkling av takstheftet og fordelingsvirkninger samt utredet virkemidler for alternativ organisering av fastlegekontorene. Mye av dette arbeidet har skjedd i nær dialog med berørte parter som KS, Legeforeningen og Helfo.
Endret finansieringsordning for patologiske lab. prøver i samarbeid med sektoren.
Regelverk for finansiering av periodontittbehandling for å sikre best dekning til de som har de største behovene. Arbeidet er utført i en arbeidsgruppe med representanter fra Tannlegeforeningen.
Oppfølging av områdegjennomgangen for legemidler.
Forsøk med anbud for kolesterolsenkende legemidler.
Finansieringsoppdrag for mindre behandlergrupper som kiropraktorer, ortoptister, audiopedagoger og logopeder.
Innenfor utlandsområdet (Folketrygdlovens § 5-24 og 5-24a) har det vært lagt ned mye arbeid knyttet til oppfølging av uttalelsen fra Sivilombudet om forvaltningens praksis med tidspunkt for fastsettelse av frist for å fremme krav og bistand til HOD i forbindelse med ESA sak som gjelder Norges praksis med å redusere til 80% av aktuell DRG for beregning av kostnader ved sykehusbehandling.
Tilskudd
Helsedirektoratet har i 2023 lagt vekt på flere utviklingsområder for tilskuddsforvaltningen:
17 tilskuddsordninger ble lyst ut med felles søknadsfrist 1. desember 2022 i stedet for spredte utlysninger mellom november 2022 til februar 2023. Flertallet av ordningene er rettet mot ideell og frivillig sektor. Målet med endringen var å kunne utbetale tilskudd tidligere på året enn før til denne målgruppen, noe som var en klar føring fra HOD. Et stort antall organisasjoner søker på mer enn en tilskuddsordning, og felles søknadsfrist for disse ordningene ga Helsedirektoratet også rom for mer koordinert behandling av søknadene. Grepet har vært vellykket. I 2023 fikk ca. 1 500 søknader vedtak og oppstart av utbetaling i februar og mars i stedet for april og mai som tidligere år.
Helsedirektoratet gjennomførte storparten av arbeidet med anskaffelse av et nytt saksbehandlingssystem for tilskudd. Målet med det nye systemet er blant annet å lette søknads- og rapporteringsprosessene for søkere og mottakere, samt å gi en mer effektiv og enhetlig tilskuddsforvaltning på tvers av de elleve avdelingene som har ansvar for tilskuddsordninger i direktoratet. Kontrakt med leverandør av nytt system ble underskrevet i januar 2024.
Helsedirektoratet har tatt i bruk visualiseringsverktøyet Power BI. Hensikten er å kunne levere hele tiden oppdatert informasjon om status på tilskuddsfeltet til departementet og andre.
Arbeidet med å styrke internkontrollen fortsatte i 2023. Vi har særlig vektlagt arbeidet med mer systematisk tilnærming til varslinger, mislighold og klagesaker. Vi har også oppdatert standardvilkårene for tilskudd. Se også vedlegg IV Del IV Styring og kontroll i virksomheten.
Bruker- og pårørendeperspektivet er tydeliggjort eller introdusert i flere regelverk der det er relevant. Dette er i tråd med signaler fra HOD og mål i Helsedirektoratets strategi. Se også vedlegg IV Del IV Styring og kontroll i virksomheten.
Finansiering
I vårt arbeid med utvikling av finansieringsordningene har vi jevnlige og planlagte møter med både RHF ledelse (økonomidirektørene), fagmiljø og med sektoren (to faste store informasjonsmøter i året). Også i vårt arbeid med samhandlingsfinansiering etablerte vi dialogmøter blant annet knyttet til nettverk for helsefellesskapene. Generelt er vi opptatt av dialog i vårt utviklingsarbeid for at ordningene skal understøtte behovene i sektorene. Vi har også møtt brukerrådet to ganger ila 2023
Måloppnåelse
Innenfor kommunehelseområdet er vurderingen av måloppnåelse at både forvaltningsoppgavene og utredningsoppdragene støtter opp under målene.
De er levert på alle oppdrag innenfor gjeldende frister og i samhandling med berørte parter der det har vært relevant. Forvaltningsoppgavene skjer med utgangspunkt i gjeldende regelverk og prosedyrer og disse har blitt gjennomført i tråd med plan og uten nevneverdige utfordringer.
Innenfor finansiering av spesialisthelsetjenesten er vurderingen av måloppnåelse at både forvaltningsoppgavene og utredningsoppdragene støtter opp under målene.
De er levert på alle oppdrag innenfor gjeldende frister og i samhandling med berørte parter der det har vært relevant. Det er dialog med de regionale helseforetakene i løpet av året omkring utviklingsoppgaver for å støtte opp under ønsket faglig utvikling. Forvaltningsoppgavene skjer med utgangspunkt i gjeldende regelverk og prosedyrer og disse har blitt gjennomført i henhold til frister og med dialog med sektoren. En god dialog med sektoren er en sentral del av arbeidet for at finansieringsordningene skal utvikles i tråd med ønsket faglig utvikling. Det gjelder også kontrollarbeidet for å sikre forutsigbarhet knyttet til finansieringen.
Innenfor tilskuddsområdet er vurderingen av måloppnåelse at både forvaltningsoppgavene og utviklingsoppgavene støtter opp under målene. Det er levert på alle oppdrag til Helse- og omsorgsdepartementet innen fristene som er satt.
Helsedirektoratet har samhandlet med berørte parter, særlig innen frivillig og ideell sektor, i utførelsen av oppgavene og løsning av oppdragene der det har vært relevant. Forvaltningsoppgavene skjer med utgangspunkt i gjeldende eksterne og interne regelverk og prosedyrer. Oppgavene har blitt gjennomført som planlagt, og det har vært gjort utbedringer i interne regelverk og prosedyrer der det har vært hensiktsmessig.
Regjeringen startet i 2022 et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet, jf. Prop. 1S (2022-2023). Omleggingen er blitt fulgt opp av direktoratet, som i 2023 har jobbet med veiledning av de berørte organisasjonene og justering av tilskuddsregelverkene for de konkurransebaserte ordningene som framover vil være relevante. Hensikten er at man gjennom konkurranse om tilskuddsmidlene skal identifisere de beste tiltakene, og på den måten sørge for bedre måloppnåelse.
Helsedirektoratets vurdering av måloppnåelse for tilskuddsordningene viser at ca. 2/3 av ordningene vurderes å ha høy måloppnåelse. Den største risikoen på tilskuddsområdet ligger i tilskuddsmottakernes kapasitet til å søke om relevante tilskudd, og i mottakernes evne til å nå fastsatte mål og benytte tilskuddene i tråd med de vilkårene som er gitt i tilskuddsbrevene. Risikovurderinger av tilskuddsporteføljen for 2023 viser at risikoen er størst innen målgruppen frivillig og ideell sektor som hvert år blir tildelt betydelige tilskuddsmidler.