Kapittel 7.7Vikarbruken i fastlegeordningen øker også i 2022

Vikarer brukes til å dekke opp fastlegers fravær og til å betjene lister uten fast lege (ubesatte lister). Det er ønskelig at alle lister som står uten fast lege skal ha en vikar knyttet til listen, men det er ikke alltid slik. Lister uten fast lege kan dekkes av kollegial fraværsordning i inntil 8 uker per år. Slikt kollegialt fravær registreres ikke som bruk av vikar. Ut over disse åtte ukene er det helt avgjørende med tilgjengelige vikarer for å betjene listen.

Vikarbruk måles her på to måter. Det første er andel fastleger og ubesatte lister som har hatt vikar i en gitt periode (hvor mange) [71] og det andre er sum vikardager korrigert for stillingsprosent[72] basert på rapporterte vikaravtaler (hvor mye). 

Datakilden er inngåtte vikaravtaler meldt til Helfo som inngår i Helsedirektoratets administrative system for fastlegeordningen FLO. Tallene viser en økning i vikarbruken fra 2021 til 2022 på omtrent ni prosent når dette måles som (hele) vikardager. Det samlede antall vikardager tilsvarer grovt sett omtrent 870 vikarårsverk i 2022, og i overkant av 20 prosent var knyttet til lister uten fast lege.  Fra 2021 til 2022 økte antall vikardager for å dekke ubesatte lister med 36 prosent ut fra innmeldte vikaravtaler. De siste to årene har store deler av den samlede veksten i vikarårsverk gått med til å dekke flere lister uten fast lege (hhv 79 og 70 prosent av veksten).  

Nesten 90 prosent av listene uten fast lege ble betjent av minst en vikar (med vikaravtale) i 2022, og 26 prosent av listene ble gjennom året betjent av 3 eller flere vikarer (personer). Det kan være store forskjeller i varighet av ubesatte lister og det kan ta tid å finne vikar. Andel lister uten fast lege som har vært uten vikar i løpet av en gitt måneden har ligger mellom 15 -20 prosent de siste årene (se fig. 7.17).

Av de faste legene (fastlegene) hadde 40 prosent avtale med minst en vikar og 14 prosent med 2 eller flere vikarer i løpet av 2020. I tillegg til fraværsdekning gjennom vikaravtaler kommer at fastleger ofte dekker opp for hverandres fravær gjennom den kollegiale fraværsordningen. Vi har ikke oversikt over utviklingen av dette.  

Faktisk antall vikarårsverk er samlet sett høyest i store kommuner, mens antall vikardager per innbygger reduseres med økende kommunestørrelse. De to nordligste fylkene har som tidligere år et langt høyere antall vikardager enn de andre fylkene også i 2022, med hhv 19 og 23 vikardager per 1000 listeinnbygger, mot 10 vikardager for hele landet samlet.  Dette kan knyttes til høyest andel lister uten fast lege i disse fylkene, men også at en høyere andel av fastlegene har hatt vikar. I tillegg var det flere vikarer per lege/liste enn de andre fylkene og det var større økning i vikardager siste år. Større bruk av "Nordsjøturnus" hvor kun en lege er registrert som "listeeier" og flere andre leger går som fast vikarer kan muligens være en av flere forklaringer på den observerte økningen. Oslo skiller seg også ut ved at andelen fastleger som har hatt vikar i 2022 er nesten på nivå med Nordland (53 vs. 55 prosent), men samtidig er antall vikardager per listeinnbygger under landet som helhet. En nærmere undersøkelse av vikaravtalene i årsrapporten for 2020[73] viste at det var større innslag av langvarige vikaravtaler på små stillingsprosenter i Oslo, mens de nordligste fylkene i langt større grad hadde kortvarige vikaravtaler på 100 prosent stilling. Alderssammensetningen på fastlegene er et av flere forhold som kan påvirke vikarbehovet. 

 

Fotnoter

[71] Dette gjelder registrerte vikariater av både kort og lang varighet.

[72] En vikaravtale på 100% setter lik 5 vikardager i uka og 50% 2,5 dager. Dette forutsetter at vikarprosenten i stor grad angis i henhold til arbeidsdager i uka og ikke settes 100 prosent når fastlegen arbeider lavere stillingsandel. Vi har ikke kunnskap om eventuelle systematiske skjevheter i registrering av stillingsprosent på vikarer, men det kan likevel være slike. Gitt at disse er stabile vil vi likevel kunne gi et relativt godt bilde av utviklingen. 

[73] Oppfølging av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Årsrapport 2020 se: Årsrapportering (helsedirektoratet.no)