Kapittel 4.2Kostnader til fastlegeordningen

Fastlegeordningen finansieres av ulike kilder. Staten bidrar gjennom folketrygdens takster, kommunene yter tilskudd og pasientene betaler egenandeler.

Hovedmodellen i fastlegeordningen er at kommunene dekker behovet for fastleger gjennom avtaleinngåelse med selvstendig næringsdrivende leger. Næringsdrivende leger mottar tilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere på sin pasientliste (per capita-tilskudd), takstrefusjoner fra staten og egenandeler og annen egenbetaling fra pasientene. Ettersom grunnlaget for ren privat næringsdrift varierer mellom kommunene, kan en kommune velge å tilby fast ansettelse eller andre økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger. Alternativene til ren næringsdrift er: 

• Kommunal drift med fastlege på fastlønn
• Næringsdrift med tilleggsfinansiering fra kommunen
• Kommunal drift med fastlege på fastlønn med aktivitetsavhengig bonusavtale

Ved kommunal drift og fastlege på fastlønn, vil kommunen motta takstrefusjoner og betalingen fra pasienter. Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over hvilke kommuner som bidrar med tilleggsfinansiering, eller det økonomiske omfanget av tilleggsfinansieringen. Det finnes heller ingen total oversikt over kommunenes faktiske kostnader ved kommunal drift, men det er grunn til å anta at kostnadene overstiger summen av usikkerhet basisfinansiering, takstrefusjoner og pasientbetalinger.

På oppdrag fra KS har Ipsos i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen utover hovedmodellen. Kommunenes samlede merkostnader utover hovedmodellen er estimert til 813 mill. kroner i 2021,[65] men det er knyttet til estimatet.

Kostnadstall for fastlegeordningen er basert på data tilgjengelig fra FLO og KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). Tall fra FLO for kommunenes tilskudd til fastlegene og takstrefusjoner og pasientbetaling fra KUHR, gir uttrykk for minimum samlede kostnader for fastlegeordningen ettersom kostnadstall for kommunenes tilleggsfinansiering av næringsdrivende fastleger og faktiske kostnader ved kommunal drift, ikke er tilgjengelig.

Utgifter til fastlegeordningen utgjorde 12,7 mrd. kroner i 2022, noe som er en økning på 1,8 prosent fra 2021. Målt i faste priser var det en reduksjon i utgiftene på 1,0 prosent. Fra tabell 4.2 ser vi at basisfinansieringen økte med 9,3 prosent, en reduksjon i refusjoner fra folketrygden på 4,1 prosent og en økning i egenandeler og egenbetaling fra pasienter på 9,2 prosent sammenlignet med 2021. I 2020 og 2021 ble mange egenandeler dekket av folketrygden fordi Covid-19 er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. I 2022 ble egenandelstaket økt betydelig. Disse to forholdene kan forklare økningen i pasienters betaling av egenandeler og reduksjonen i folketrygdrefusjoner fra 2021 til 2022.

Kilde: FLO og KUHR.

Som det framgår av figur 4.2 så har basisfinansieringens andel av totale utgifter til fastlegeordningen økt med 2 prosentpoeng fra 2021 til 2022. Videre ser vi at andelen for folketrygdrefusjoner er redusert og at andelen for pasientbetaling har økt.