Kapittel 1.2Status for målområde 1

Arbeidet med målområdet er i 2022 videreført og intensivert. Basistilskuddet er økt fra 1. mai 2023, samtidig som knekkpunktet fjernes, og det justeres ut fra trekk ved listeinnbyggerne og kommunene.  Takstsystemet er tidligere gjennomgått med formål om å understøtte faglig riktig praksis. Det meste av arbeidet ble ferdigstilt i 2021, men enkelte av forenklingsforslagene fikk virkning først i 2022. Antall LIS1-stillinger er økt. ALIS-kontorene har fått endret mandat med flere oppgaver om å bistå kommunene i arbeidet med å rekruttere og tilrettelegge for spesialisering i allmennmedisin. Det ble i 2022 lansert en ny nasjonal tilskuddsordning for allmennleger i spesialisering. Tilskuddsordningen er videreutviklet og videreført for 2023.

Det er i 2022 også gjort en omfattende gjennomgang av fastlegens arbeid med attester og erklæringer utenfor NAV-området, med formål om å redusere fastlegenes arbeidsbelastning forbundet med dette.

På legevaktfeltet har ekspertutvalget for legevakt bidratt med økt kunnskap. Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kartlegging av legevakt i KOSTRA skjema-1. Nye nasjonale kvalitetsindikatorer som ble publisert i 2022, bidrar til å følge bedre med på kvaliteten i legevaktstjenesten. Det ble etablert en ny tilskuddsordning for å bedre rekrutteringen og redusere vaktbelastningen i legevaktordningen i 2022. Videre prøves det ut og samarbeides om nye modeller for å styrke legevakttjenesten. 

I vurderingen av effektmålene for målområde 1 legger Helsedirektoratet til grunn eget informasjonsgrunnlag, samt informasjon fra evalueringsrapportene fra Oslo Economics og Universitet i Oslo. [14]

Finansieringsordninger som bedre understøtter stabilitet og rekruttering av allmennleger 

Finansieringen skal understøtte målene i handlingsplanen. Styrking og endring av basisfinansieringen skal senke terskelen for å gå inn i en fastlegevirksomhet og gjøre det mer attraktivt å bli fastlege, samt bidra til at færre fastleger velger å slutte. Det er usikkert hvilken effekt økt basistilskudd, knekkpunkt og økt total inntjening har hatt på rekruttering og stabilisering av ordningen. Fastleger oppgir i spørreundersøkelsen som er gjengitt i evalueringsrapport II, usikkerhet rundt finansieringen spesielt knyttet til innføring av risikojustert basistilskudd. De fleste legene i undersøkelsen trekker frem at økonomiske tiltak er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til fastlegeordningen og bedre fastlegetjenesten kommunen. ALIS tilskudd trekkes også frem som et viktig tiltak, men andre tiltak som 8.2- avtaler, tilbakekjøpsgarantier og økt basistilskudd nevnes også.

Fra 1. mai 2023 ble knekkpunktet avviklet, og basistilskuddet ble styrket og pasienttilpasset (risikojustert). Målsetningen med de innførte endringene er at legene skal kunne prioritere tjenester til de innbyggerne som har størst behov.  For å kunne tilpasse og videreutvikle den nye basistilskuddsmodellen, vil det være viktig å følge med på effekter og høste erfaringer underveis.

Økte muligheter for kompetanseheving og kvalitetsutvikling for allmennleger 

En forutsetning for en realisering av effektmålet er at tiltakene i større grad bidrar til å redusere legenes arbeidsbelastning, slik at det frigjøres tid til kompetanseheving og kvalitetsutvikling. En undersøkelse utført av Oslo Economics i forbindelse med evalueringsrapport II viser at 76 prosent av fastlegene fortsatt opplever stor arbeidsbelastning.[15] I undersøkelsen peker også fastlegene på at høyt arbeidspress kan redusere kvaliteten på de medisinske vurderingene, og at de har for liten tid til forbedringsarbeid.

Tilskudd til ALIS-avtale skal skape gode rammer for legen i tiden spesialistutdanningen pågår, og er et tiltak som skal bidra til at flere leger starter opp med og fullfører spesialisering i allmennmedisin. I 2022 fikk kommunene tilskudd til ALIS-avtaler med 1338 unike leger. Dette er betydelig økning fra tidligere år, og tyder på at flere av de unge legene nå får tilrettelagte spesialiseringsløp med avsatt tid til kompetanseheving og veiledning, samt at en stor del av kostnadene ved spesialiseringen dekkes. ALIS-kontorene er etablert for å understøtte kommunenes oppgave som utdanningsvirksomhet. ALIS-kontorene veileder kommuner med mål om å legge til rette for gode utdanningsløp.

Økt rekruttering og stabilitet blant allmennleger 

Rekrutteringen til fastlegeordningen er økt. Tilveksten av antall fastleger har vært høyere i 2022 enn de foregående årene, og den økte tilveksten fortsetter i 2023. Intervjuundersøkelser utført som ledd i evalueringen av Handlingsplanen, viser en økning fra 2021 til 2022 i andel leger som angir at det er litt eller svært sannsynlig at de fortsatt er fastleger om fem år (fra 50 prosent til 62 prosent).

Selv om det er flere positive endringer siste året knyttet til rekruttering og stabilitet, er det fortsatt for lav kapasitet i fastlegeordningen. Flere steder rammer bemanningsutfordringene også andre kommunale legetjenester, og det er stor variasjon mellom kommuner i tilgangen til plasser hos fastlege.

Bedre og riktigere utnyttelse av allmennlegens tid og kompetanse 

Foreløpig ser vi ingen store endringer i personell på legekontoret eller arbeidsdeling mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Andel e-konsultasjoner er økt. Dette har økt den digitale tilgjengeligheten til fastleger, men samtidig er terskelen for å ta kontakt med fastlegen senket.

I intervjuundersøkelse i forbindelse med Evalueringsrapport II har fastleger og fastlegevikarer oppgitt at de opplever arbeidsoppgaver som ikke krever medisinske vurderinger og kompetanse som særlig belastende, for eksempel enkelte typer attester og erklæringer og annet administrativt arbeid.

Det vil i det videre være viktig å følge med på utprøvingen av nye måter å jobbe på, som kan gi gevinster. 

Bedre organisering av allmennlegetjenesten 

Utviklingen går mot færre legekontor med flere leger pr kontor og færre solopraksiser. Dette er en ønsket utvikling som gir robuste tjenester, større fagmiljø og bedre mulighet for arbeidsdeling. På den annen side har bruken av vikarer og innleie av leger via vikarbyrå økt.

Både innenfor fastlegeordningen og legevakttjenesten prøves det ut nye modeller for organisering av tilbudet. Kommunene som har deltatt i piloten med sykepleiedrevne legevaktsatellitter og legekontor som har deltatt i forsøket med primærhelseteam, fortsetter organiseringen etter at forsøksordningene avsluttes. 24 prosent av kommunene bemanner deler av legevakten med fast ansatte leger og 67 prosent av kommunene benytter også andre leger enn fastleger i vaktarbeidet[16]. Dette er alle tiltak som reduserer fastlegens arbeidsbelastning. Det er imidlertid ingen vesentlige endringer i organiseringen av allmennlegetjenesten på overordnet nivå foreløpig.

Redusert arbeidsbelastning for allmennleger 

Fastlegene jobber mye, og reduksjon av arbeidsbelastningen er et prioritert område. Evalueringsrapport II angir at det er en nedgang siste året i andel fastleger som opplever for stor arbeidsbelastning, fra 80 til 76 prosent. Gjennomsnittlig listelengde har falt også siste år. I tillegg peker Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten på at andelen av legene som takster for fastlegetjenester utenfor vanlig arbeidstid, i stor grad knytter seg til e-konsultasjoner.[17]

Ifølge evalueringsrapporten er fastlegenes anslag på tid brukt på ulike oppgaver pr uke, på samme eller noe lavere nivå sammenlignet med evalueringsrapport I. Det er liten variasjon i gjennomsnittlig total rapportert arbeidstid blant fastleger i de ulike driftsformene, men det er variasjon i tidsbruken knyttet til ulike typer arbeidsoppgaver. Kommunalt ansatte leger rapporterer flere timer brukt på legevakt, og da spesielt knyttet til legevakt med hjemmevakt. Økt antall pasienter uten fast lege øker belastningen på øvrige fastleger.

De igangsatte tiltakene har foreløpig hatt en svak, men positiv effekt på reduksjon i fastlegens arbeidsbelastning.