Kapittel 1.4Økt rekruttering og stabilitet blant allmennleger

1.4.1 Profilering av fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjeneste

For at flere skal velge fastlege som yrkesvei er det viktig med informasjon om fastlegeordningen og hvordan den fungerer. I samarbeid med KS og Legeforeningen har Helsedirektoratet utarbeidet et forslag til kommunikasjonsplan for å profilere allmennlegetjenesten. Et sentralt mål med kommunikasjonsplanen er å bidra til å styrke rekrutteringen av fastleger. Dette dreier seg både om å løfte frem alle de positive sidene ved fastlegeyrket, og gjøre kjent tiltakene som er iverksatt på området.

1.4.2 Økning i LIS1 stillinger

Spesialistutdanningen for leger har en felles obligatorisk første del (LIS1) på 12 måneder i sykehus og 6 måneder i kommune.

Målet fra 2019 var en økning på 200 nye LIS1-stillinger. I statsbudsjettet for 2022 ble de siste 31 stillingene opprettet fra 1.3.2023, men senere trukket i statsbudsjettet for 2023, som følge av omprioriteringer. De nye 169 stillingene har bidratt til en økning i antall stillinger, men det er fortsatt mange som må søke flere ganger før de får tilbud om LIS1-stilling. Se figur 6.1.

LIS1-stillingene lyses ut to ganger per år. I søknadsrunden høsten 2022 var det 905 søkere til 536 utlyste LIS1-stillinger.[18] 541 søkere ble ansatt. Informasjon om søkere og ansatte fra søknadsrundene publiseres i Helsedirektoratets statusrapporter.[19] Det første kullet fra de nye LIS1-stillingene avsluttet sin LIS1-tjeneste våren 2022. Det vil ta tid før vi kan si at tiltaket har bidratt bedre rekruttering i allmennmedisin.

1.4.3 Etablering av nasjonal tilskuddsordning for ALIS-avtaler

Den nye nasjonale tilskuddsordningen for ALIS-avtaler og veiledning ble etablert og utlyst for første gang i 2022. Ordningens hensikt er å få flere leger til å starte opp med og fullføre spesialisering i allmennmedisin, og gjøre det lettere for kommunene å rekruttere fastleger. 'Nasjonal ALIS og veiledning' erstatter tidligere forskuddsordninger og tilskuddsordninger for tilskudd til leger under spesialisering i allmennmedisin.

Pilotprosjektene ALIS-Vest (2017 - 2022)[20] og ALIS Nord (2018 - 2023)[21] har bidratt til å danne grunnlag for den nye nasjonale tilskuddsordningen. Både følgeforskningen av ALIS Vest[22], ALIS-Nord prosjektene, og undersøkelsen blant studenter og unge leger utført i 2022[23], peker på følgende faktorer som viktige for at unge leger skal velge å spesialisere seg i allmennmedisin:

• inkluderende og utviklende fagmiljøer
• tilrettelegging for spesialisering i allmennmedisin,
• tilgang til god veiledning, supervisjon oppfølging underspesialiseringsløpet

Tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning er innrettet slik at kommunene kan søke om tilskudd til å dekke utgiftene de, gjennom ALIS avtaler, påtar seg til tilrettelegging og veiledning av leger som spesialiserer seg i allmennmedisin.

ALIS-avtalene inneholdt i 2022 både obligatoriske elementer og ett valgfritt element, og skal blant annet bidra til å dekke utgifter knyttet til individuell veiledning, gruppeveiledning, praksiskompensasjon ved fravær fra fastlegepraksis i forbindelse med gjennomføring av læringsaktiviteter, kursutgifter og lavere produktivitet som følge av spesialiseringsløp. Kommuner i sentralitetsgrad 6 er i henhold til tilskuddsordningen definert å ha særskilte rekrutteringsutfordringer, og kvalifiserer for ekstra tilskudd til tilleggselementer og økt tilskuddsbeløp.

Søknadsmengden gjennom den nye nasjonale tilskuddsordningen var svært stor og antallet ALIS avtaler som understøttes er mangedoblet sett i forhold til tidligere år. For 2022 utbetalte Helsedirektoratet tilskudd til 1338 ALIS-avtaler fordelt på 201 kommuner. Til sammen ble det innvilget tilskudd på mer enn 285 mill. kr. over tilskuddsordningen for 2022.

Tilbakemeldinger fra kommunene er at ALIS tilskuddet bidrar til økt rekruttering, noe som er gledelig å registrere. I tillegg til at ordningen er blitt nasjonal, kan økningen i søknadsmassen også forklares ved at stadig flere LIS utdanner seg i ny ordning for spesialisering i allmennmedisin, og at mange ALIS som allerede var i gang med sitt utdanningsløp, har konvertert fra tidligere til ny ordning for spesialistutdanning i løpet av 2021 og 2022. Se kapittel 6.2 for flere detaljer og tall om ALIS tilskuddet.

Satsningen på ALIS-tilskuddet økes ytterligere i 2023 og summen som er satt av til tilskuddet i statsbudsjettet for neste år er 431 millioner kroner. Dette innebærer en økning på 200 millioner kroner fra 2022. Tilskuddsordningen for 2023 er videreutviklet, blant annet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene, legene og ALIS kontorene. En oppgitt og veiledende sats for praksiskompensasjon skal gi likere praksis på tvers av kommuner. Satsen for veiledning er økt, og kommunene får midler til arbeidet med å legge til rette for gode utdanningsløp. Det gis også for 2023 tilskudd til vikarer som har avtale med kommunen, forutsatt at vikariatet er over tre måneder.

1.4.4 Videre satsing på ALIS-kontorene

Det ble i 2019 opprettet fem regionale ALIS-kontor. I 2022 ble det i tillegg opprettet eget ALIS-kontor for Oslo kommune. Gjennom å bistå kommunene i arbeidet med rekruttering og tilrettelegging for spesialistutdanning i allmennmedisin, skal ALIS kontorene bidra til å redusere terskelen for å starte på spesialiseringen og for å velge allmennmedisin som yrkesvei. ALIS-kontorene skal også bistå kommunene i arbeidet med ALIS-avtaler.

Tilskuddet til ALIS kontorene har økt hvert år fram til 2022. I 2022 fikk ALIS-kontorene utvidet sitt mandat med flere oppgaver, heriblant fikk de oppfølgingsansvar for spesialiteten samfunnsmedisin på tilsvarende måte som de har for allmennmedisin.

Arbeidet med å bistå kommunene med å bli registrert som utdanningsvirksomheter og bidra til at de forstår sitt ansvar i tråd med ny ordning for spesialistutdanning, har høy prioritet. Å spre informasjon til kommunene om mulighetene som ligger i ALIS-tilskuddet er også en viktig oppgave.  ALIS-kontorene har utviklet og gjennomfører veilederkurs for veiledere til ALIS. De driver også aktivt utadrettede aktiviteter i sine regioner, som nettverkssamlinger, møter med statsforvalterne, kommuneledelse, kommuneoverleger og flere. De har utviklet egne nettsider og kontaktes hyppig av både virksomheter og LIS.

1.4.5 Økt innsikt om spesialistutdanningen

Kompetanseportalen benyttes for å dokumentere gjennomførte læringsaktiviteter og oppnådde læringsmål. Alle LIS som skal søke spesialistgodkjenning etter ny spesialistforskrift må bruke dette portalen. Helsedirektoratet tilbyr en egen løsning for kommunedelen av spesialistutdanningens del 1, og for videre spesialistutdanning i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin. Denne inneholder læringsmål og Helsedirektoratets anbefalte læringsaktiviteter.

De to siste årene har utviklingen vært innrettet mot økt brukervennlighet og bedre datakvalitet. Våren 2023 tilgjengeliggjøres en ny modul for registering av gjennomført utdanningstid i portalen. Videre vil det arbeides med å etablere løsninger for å tilgjengeliggjøre data og forenkle legers arbeid knyttet til søknad om spesialistgodkjenning. Det vil være behov for forbedring og nyutvikling av Kompetanseportalen også videre fremover. Målet er at systemet skal være en helhetlig løsning som inneholder alle spesialistutdanningens elementer og som er enkel og effektiv i bruk.

Helsedirektoratet arbeider kontinuerlig med å informere om spesialistutdanningen for leger, herunder informasjon om veiledning, supervisjon og kompetansevurdering. Den digitale opplæringsressursen for spesialistutdanningen, DigLIS[24]  har egne kapitler med historier spesielt tilpasset kommunale ledere med ansvar for spesialistutdanning og det finnes også tilrettelagt innhold for leger i spesialisering i allmennmedisin. 

1.4.6 Endringer i kompetansekrav for allmennleger

Helsedirektoratet fikk i tillegg til tildelingsbrev for 2022 i oppdrag å vurdere mulige endringer i kompetansekrav for leger. Endringene skulle bidra til å sikre en tilstrekkelig bemanning i legetjenesten i kommunene. Hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet og kravet til forsvarlige tjenester skulle være førende for alle vurderinger.

Oppdraget ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2022. Unntaket fra kompetansekravene[25] for leger i vikariat, uten gjennomført del 1 av spesialistutdanningen, ble anbefalt forlenget fram til og med 31.8.2023. Videre burde leger som arbeider som ferievikarer i kommuner, i inntil 3 måneder per kalenderår, unntas permanent fra kompetansekravet.

Helsedirektoratet anbefalte at dagens unntak fra kravet til bakvakt i akuttmedisinforskriften § 7 ble midlertidig forlenget, og at en mulig permanent endring burde skje på bakgrunn en mer grundig vurdering. Det ble samtidig pekt på at kommunenes muligheter til å samarbeide om bakvaktordninger for legevakt burde presiseres i forskriften. Alle leger som har fått godkjent læringsmålene knyttet til del 1 av spesialistutdanningen ble anbefalt likebehandlet med tanke på unntak fra bakvaktkravet. Dette gjaldt uavhengig av om kompetansen relatert til læringsmålene var oppnådd i Norge eller andre land.

Helsedirektoratet anbefalte ingen endringer i listen over hvilke typer arbeid medisinstudenter med lisens kan utføre i kommunale helse- og omsorgstjenester, og beskriver videre flere potensielt uheldige virkninger av å endre på rekkefølgekravet for del 1 for spesialistutdanningen i allmennmedisin.

Det ble i besvarelsen pekt på at det finnes en gruppe erfarne leger som kommer uheldig ut innenfor dagens regelverk for spesialistutdanningen for leger, og som gjør at kommunene mister potensielt kvalifisert arbeidskraft som er sårt tiltrengt. Å kunne tilby disse legene en vei inn i spesialistutdanningen i allmennmedisin på en trygg og god måte, som samtidig ikke undergraver viktigheten av del 1 av spesialistutdanningen eller allmennmedisin som egen spesialitet, er viktig. Helsedirektoratet pekte på at det bør være opp til arbeidsgiver å vurdere legens samlede kompetanse i spesialistutdanningens del 1 før tilsetting i en del 2/3 stiling. Det vil være hensiktsmessig å lempe på kravet til del 1 før ansettelse i LIS 2/3 stilling for alle leger som har oppnådd en spesialistgodkjenning i Norge på bakgrunn av en utenlandsk spesialistutdanning.