Tabell 5.1 viser at avtalte legeårsverk per 10 000 innbyggere har økt fra 10,2 til 11,6 årsverk i perioden 2015 til 2021. Veksten i legeårsverk har altså vært større enn befolkningsveksten disse årene. Men det er viktig å samtidig huske på at andelen eldre øker, som benytter fastlegen i større grad enn yngre.
|
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalte legeårsverk i kommunene per 10 000 innbyggere | 10,2 | 10,4 | 10,8 | 11,0 | 11,2 | 11,5 | 11,6 |
Kilde: SSB. KOSTRA. Tabell 11996. [40]
Figur 5.4 viser avtalte legeårsverk (søylene) og avtalte årsverk per 10 000 innbyggere (punktene), fordelt på fylker. Antallet varierer fra 9,8 per 10 000 innbyggere i Oslo til 15,9 i Troms og Finnmark. Forhold som kan bidra til forskjeller mellom fylkene er blant annet innslaget av små kommuner, befolkningssammensetning med flere eldre, generell helsetilstand og geografiske forhold. Figur 5.5 viser at små kommuner samlet sett har flere legeårsverk per innbygger enn befolkningsmessig store kommuner. Små kommuner må ofte ha flere årsverk for å få legevakt og deltakelse i annet allmennmedisinsk arbeid til å gå opp samtidig med å drive fastlegeordningen.
Kilde: SSB. KOSTRA. Tabell 11996. Sortert etter avtalte legeårsverk per 10 000 innbyggere.
Fotnoter
[40] For å få sammenlignbare data, er private leger utenfor fastlegeordningen fjernet for årene 2015 til 2019 og 2021 (i 2020 var ikke disse inkludert i KOSTRA-rapporteringen). Dermed avviker tallene for 2015-2019 og 2021 noe fra SSBs statistikkbank.