Effektmålene knyttet til "God kvalitet til alle" påvirkes av tiltak og oppdrag som omtales under de to andre målområdene. Dersom allmennlegetjenesten i større grad blir en trygg og attraktiv karrierevei, arbeidsbelastningen blir redusert og forekomsten av teambaserte tjenester økes i omfang, vil dette med stor sannsynlighet også påvirke kvaliteten i positiv retning. Samtidig vil en allmennlegetjeneste av god kvalitet øke fagets status, og dermed kunne virke rekrutterende og stabiliserende.
Bedre kunnskap om kvalitet i allmennlegetjenesten
For å vite at alle innbyggere opplever en allmennlegetjeneste av god kvalitet, må vi ha kunnskap om kvaliteten i tjenestene. Både nasjonale myndigheter, kommuner og den enkelte allmennlege trenger data og kvalitetsindikatorer til sitt systematiske arbeid med kvalitet. Likevel er kunnskap om kvaliteten i allmennlegetjenesten fortsatt mangelfull.
Det mangler blant annet data som gjør at den enkelte allmennlege systematisk kan følge med på kvaliteten i egen praksis og sammenligne denne med andres. Kommunene mangler tilstrekkelig oversikt nødvendig for å kunne ivareta sin plikt om å sørge for en forsvarlig allmennlegetjeneste. Videre mangler vi for eksempel gode data på legens samhandling med andre, og har heller ingen samlet oversikt over i hvilken grad kommunene systematisk samarbeider med allmennlegene om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Det er satt i gang en rekke tiltak for å utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap om kvalitet i tjenestene både på nasjonalt, kommunalt og på tjenestenivå. Nasjonale kvalitetsindikatorer er viktig for nasjonale og kommunale nivå, og kan vise status og variasjon i praksis. Helsedirektoratet har 188 nasjonale kvalitetsindikatorer om helsetjenestene. Kun et fåtall av disse gjelder allmennlegetjenestene. Det er publisert tre nye kvalitetsindikatorer om allmennlegetjenesten i 2021, og det er behov for å utvikle flere på området. En kartlegging utført av FHI i 2021-2022 av kvalitetsindikatorer i noen utvalgte land, kan bli en nyttig referanse i det videre arbeidet. Videre arbeides det for å utvide innholdet i Kommunalt pasient og brukerregister (KPR), noe som vil få betydning for alle nivå. Data fra KPR på praksisnivå er blant annet nylig gjort tilgjengelig for fastlegene.
Bedre faglig praksis basert på tilgjengelig forskning og kunnskap
Dette er et av de områdene vi har minst informasjon om, og hvor det jobbes aktivt for å utvikle mer data. På bakgrunn av eksisterende nasjonale indikatorer, kan vi si noe om praksis knyttet til legemiddelgjennomgang og bruk av antibiotika. Legemiddelgjennomgang er viktig for å sikre god kvalitet på legemiddelbehandlingen. Legemiddelgjennomgang gjennomført av fastleger har gått noe opp siden 2017 og spesielt for pasienter som er 67 år og eldre. Statistikken er basert på takstbruk. Et annet viktig satsningsområde er riktig bruk av antibiotika. Bruk av antibiotika har gått ned generelt, i ulike aldersgrupper og på sykehjem. Dette er i tråd med kunnskap og retningslinjer. Antibiotika på sykehjem gikk likevel noe opp på siste måling i november 2020. Vi har ikke klare data for 2021.
Handlingsplanen løfter særlig to viktige premisser for å sikre god faglig praksis; flere spesialister i allmennmedisin og bedre tilrettelegging for systematisk arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.
Det er fortsatt en økning i fastleger med spesialisering. Ved utgangen av 2021 hadde 63,9 prosent av fastlegene spesialisering, jf. en ny nasjonal kvalitetsindikator om dette. Andelen med spesialisering øker med kommunestørrelse. Tilskudd til leger i spesialisering, ALIS-avtaler, har som formål få flere leger til å starte og fullføre spesialisering i allmennmedisin. Avtalene kan bidra til forutsigbarhet og trygghet under spesialistutdanningen. Antall utbetalte tilskudd til ALIS-avtaler økte kraftig siste året, noe som kan tyde på at antallet leger i spesialisering på ny ordning har økt. Det vises her til del område en for mer informasjon.
Tid er fortsatt en utfordring når det kommer til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Dette framkommer i evalueringen gjennomført av Oslo Economics[22], og understøttes av funn gjort i en utredning om nasjonalt system for arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring gjennomført av helsedirektoratet (ikke publisert)[23].
Behovstilpassede tjenester til alle, også de med omfattende behov
Vi mangler tilstrekkelig informasjon til å kunne si om brukere med omfattende behov har fått en mer behovstilpasset tjeneste. I 2021 er det utredet tre nasjonale kvalitetsindikatorer om legemiddelbruk blant eldre, og i 2022 vil det utvikles nasjonale kvalitetsindikatorer om prioriterte pasientgrupper.
Beboere i sykehjem har ofte et stort omsorgsbehov[24]. Nasjonale kvalitetsindikatorer som finnes i dag viser at andelen sykehjemsbeboere som har fått en legemiddelgjennomgang er økende (fra 48,4% i 2016 til 58,3% i 2020), og at andelen sykehjemsbeboere som har blitt vurdert av lege siste 12 måneder har økt (fra 40,2% i 2010 til 65,6% i 2020, men svakt ned fra 2019 da det var oppe i 67,7%).
Dette er et område som i likhet med øvrige områder som blir omtalt i delområdet, vil bli påvirket av det overordnede målet om å styrke allmennlegetjenestes generelle evne til å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring. Også målet om å utvikle en mer teambasert tjeneste er vurdert til å kunne være av betydning for brukere med omfattende behov.
En mer tilgjengelig allmennlegetjeneste, og forbedret kontinuitet og samhandling
Tilgjengelighet i allmennlegetjenesten kan handle om flere ting. Handlingsplanen løfter særlig frem innbyggeres tilgjengelighet til en fastlege, og tilgjengelighet til lege i heldøgnsomsorg. Antall lister i fastlegeordningen har økt hvert kvartal de siste årene, men samtidig har det blitt flere ubesatte lister. Befolkningens tilgjengelighet til fastlege er derfor redusert. Det er færre ledige listeplasser og andelen av innbyggerne som står på liste uten fastlege, øker. Det vises til mer utfyllende omtale om dette under målområde 1 i rapporten; en trygg og attraktiv karrierevei. Nå det kommer til sykehjemsbeboere, viser nasjonal kvalitetsindikator økt gjennomsnittlig avtalte legetimer per uke (fra 0,53 timer i 2015 til 0,56 timer i 2020), med noe fylkesvis variasjon.
Antallet konsultasjoner hos fastlege har økt det siste året. Dette skyldes i hovedsak en stor økning av antall e-konsultasjoner. Pandemien har påvirket befolkningens kontakt med både ved legevakt og fastlege, det er derfor vanskelig å trekke noen konklusjoner knyttet til utviklingen.
Kontinuitet i lege-pasientforholdet er en viktig enkeltfaktor for kvalitet i allmennlegetjenesten. Median varighet på avtalene fastlegene har med kommunen har vist en svak nedgang fra 2015 -2021, og er nå på 8,3 år. Det viser en ny nasjonal kvalitetsindikator publisert i 2021. Median avtaletid er lengre i store kommuner enn i små. En annen ny nasjonal kvalitetsindikator som ble innført i 2021, ser på hvor lenge pasientene beholder samme fastlege. Median varighet på et lege-pasientforhold er 5,2 år. Det er relativt lik varighet mellom de ulike fylkene (noe lengre i større kommuner), men det er stor variasjon på kommunenivå, der lengden varierer fra under ett år til over 14 år.
Bedre samhandling både mellom tjenester og tjenestenivå er et viktig mål i handlingsplanen, og er en viktig forutsetning for at pasienter skal oppleve en sammenhengende tjeneste. Vi mangler gode nasjonale indikatorer som kan si noe om samhandling i allmennlegetjenesten. Flere av tiltakene som er iverksatt, som etablering av en samhandlingstakst, Helsefelleskap og utvikling av digitale løsninger, vil trenge tid før det vil gi synlig effekt. Av tilgjengelig informasjon viser funn gjort forbindelse med evaluering av pilot primærhelseteam, at dette tiltaket kan ha en positiv effekt for økt samhandling.
Fotnoter
[22] Oslo Economics og Universitetet i Oslo: Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024, Evalueringsrapport 1, 2022
[23] Helsedirektoratet: Nasjonalt system for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring i allmennlegetjenesten. 2022 (ikke publisert)
[24] Helsedirektoratet (2021). Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 13. desember 2021, lest 05. mai 2022).