UNODC’s International Standards on Drug Use Prevention (ISoDUP) kom i 2. utgave i 2020 [1]. Publikasjonen gjennomgår en lang rekke forebyggende tiltak på rusfeltet, og tiltakene er i all hovedsak inndelt etter målgruppens alder. ISoDUP angir at den beskriver intervensjoner og virkemidler som det er vitenskapelig evidens for at er effektive med hensyn til å forebygge rusmiddelbruk. Noen spredte og tilfeldige sjekk av litteraturen det henvises til, for tiltak som angis å være effektive, tilsier at denne publikasjonen bør gjennomgås mer grundig. I det følgende gis det noen eksempler på hvorfor dette er nødvendig.
ISoDUP beskriver selektive tiltak i form av barnehagetilbud i ressursvake miljøer som effektivt for å forebygge rusmiddelbruk senere: «According to those studies, offering early education services to children growing up in disadvantaged communities can reduce cannabis use at the age of 18 years and can also decrease the use of tobacco and other drugs (primary outcomes).” Det henvises til to publikasjoner, den seneste er en review av D’Onise et al. (2010) [2] som favner studier med ulike utfall, og det er kun en primærstudie som har undersøkt rusmiddelbruk som utfall (Schweinhart & Weikart, 1980: The Perry preschool program study). D’Onise et al’s oppsummering gir imidlertid ingen empirisk støtte for at dette er et tiltak som forebygger senere rusmiddelbruk: “The higher quality Perry Preschool study found no difference in the risk of ever using marijuana or drinking alcohol without parental permission, but found a small increased risk of ever taking other drugs by age 15 years (ARD 5%, 95% CI 3.4 to 13.4%) (Schweinhart & Weikart, 1980) (Table 3).”. D’Onise et al [2] oppsummerte funnene i hele oversiktsstudien slik: “In summary, there was an indication of enhanced social competence for children who attended experimental interventions rather than usual centre-based services, from early childhood through to late teens. There was no effect of preschools on internalising behaviour, and possibly a small beneficial effect on externalising behaviour for high quality interventions except possibly for adverse effects for interventions that start from the first year of life. These social and behavioural benefits did not lead to reduced risk of alcohol and drug use in adolescence.”.
Et annet eksempel er selektive tiltak overfor mødre som lever under svært vanskelige forhold, hvor man i en serie hjemmebesøk i perioden før og opp til ett år etter fødsel gir ulike typer støtte og hjelp. ISoDUP skriver at slike program kan forebygge rusmiddelbruk senere i livet, og de kan være kost-effektive. Det vises til tre publikasjoner: Turnbull (2012), Kitzman (2010) og Olds (2010), og at de to sistnevnte rapporterer om den samme undersøkelsen (en RCT), hvor unge gravide kvinner med lav utdanning og ofte arbeidsløse, inngikk i studien. Kvinnene rapporterte lite rusmiddelbruk. Kitzman et al. (2010) [3] fant at da barna var 12 år, var andelen av barna som hadde brukt alkohol, sigaretter eller cannabis siste 30 dager lavere i intervensjonsgruppen (2%) enn i kontrollgruppen (5%) (p=.04). Et raskt søk på Google Scholar fant en annen RCT studie av denne type tiltak i en tilsvarende populasjon [4], men denne studien fant ingen forskjell i rusmiddelbruk da barna var 19 år. ISoDUP viser også til gunstig effekt denne type tiltak på sekundære utfall (dvs andre utfall enn rusmiddelbruk): «In addition, a review reported findings with regard to some secondary outcomes, as children involved in the programme were less likely to report having internalizing disorders and scored higher on the achievement tests in reading and math.” Oversiktsstudien (review) er Turnbull & Osborn’s artikkel (2012) [5] som er en ‘systematic review’ av 7 primærstudier hvor målgruppen for tiltaket var mødre med rusproblemer. Ingen av disse 7 studiene hadde undersøkt rusmiddelbruk hos barna. Meta-analyser viste ingen effekt av tiltaket på rusmiddelbruk hos mødrene. Turnbull & Osborn nevner ikke ‘internalizing disorders’ som utfall hos barna, og de skriver eksplisitt at ingen av studiene rapporterte mål på ‘school success’, som for eksempel kompetanse i lesing og matte. Forfatterene konkluderte slik for hele litteraturgjennomgangen: “There is insufficient evidence to recommend the routine use of home visits for pregnant or postpartum women with a drug or alcohol problem. Further large, high‐quality trials are needed.”
Også når det gjelder EMCDDA’s European Prevention Curriculum (EPC) (2023) og anbefalinger herfra om ‘Best practice’, kan det se ut til at forskningslitteraturen som ligger til grunn for anbefalingene, bør vurderes grundig på nytt og at anbefalingene – eller angivelsene av hva som er ‘best practice’ – muligens bør revideres i lys av dette.
Et eksempel her er anbefalingen om bruk av massemediakampanjer for å redusere alkoholrelaterte trafikkulykker. EPC henviser her til tre narrative oversiktsstudier (Calafat, 2010; Calafat, Juan & Dutch, 2009; Faggiano & Vigna-Taglianti, 2008). Disse tre favner (etter tittelen å dømme) langt videre enn temaet massemediekampanjer for å forebygge promillekjøring eller alkoholrelaterte trafikkulykker. EPC henviser også til en fjerde oversiktsstudie, av Richard Tay fra 2005 [6], som konkluderte entydig med at massemediekampanjer reduserer omfanget av trafikkulykker. Denne publikasjonen er igjen en kortfattet oppsummering fra en tidligere oversiktsstudie av Elder et al., fra 2004 [7] (med samme konklusjon som Tay, 2005). Noen raske litteratursøk i Google Scholar på temaet viser at det er kommet nyere oversiktsstudier bl a i 2015 og 2016 (Yadav & Kobayashi, 2015; Zatonski & Herbec, 2016) [8, 9]. Konklusjonene fra disse nyere oversiktsstudiene er langt mer forbeholdne og mindre konklusive, for eksempel: «…we could not conclude that media campaigns reduced the risk of alcohol-related injuries or crashes.» [8].
Referanser:
- UNODC and WHO, International Standards on Drug Use Prevention. Second updated edition. 2018, UNODC: Vienna.
- D'Onise, K., et al., Can preschool improve child health outcomes? A systematic review. Social Science & Medicine, 2010. 70(9): p. 1423-1440.
- Kitzman, H.J., et al., Enduring effects of prenatal and infancy home visiting by nurses on children: follow-up of a randomized trial among children at age 12 years. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 2010. 164(5): p. 412-418.
- Eckenrode, J., et al., Long-term effects of prenatal and infancy nurse home visitation on the life course of youths: 19-year follow-up of a randomized trial. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 2010. 164(1): p. 9-15.
- Turnbull, C. and D.A. Osborn, Home visits during pregnancy and after birth for women with an alcohol or drug problem. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2012(1).
- Tay, R., Mass media campaigns reduce the incidence of drinking and driving. Evidence-Based Healthcare and Public Health, 2005. 9(1): p. 26-29.
- Elder, R.W., et al., Effectiveness of mass media campaigns for reducing drinking and driving and alcohol-involved crashes: a systematic review. American Journal of Preventive Medicine, 2004. 27(1): p. 57-65.
- Yadav, R.-P. and M. Kobayashi, A systematic review: effectiveness of mass media campaigns for reducing alcohol-impaired driving and alcohol-related crashes. BMC Public Health, 2015. 15: p. 1-17.
- Zatoński, M. and A. Herbeć, Are mass media campaigns effective in reducing drinking and driving? Systematic review–an update. Journal of Health Inequalities, 2016. 2(1): p. 52-60.