Endringene som foreslås er først og fremst knyttet til organiseringen av prosessen, utforming og fortolkning av regelverket for nyfødtscreeningen. I et samfunnsperspektiv vil hurtigere innføring av nye sykdommer kunne innebære til dels store besparelser av både kostnader og menneskelige ressurser ved pre-symptomatisk oppstart av behandling av alvorlige sykdommer, eventuelt at sykdommer forhindres.
Forslagene kan påvirke oppgaveporteføljen til de enkelte aktørene, i noen grad også personellbehov, men antas ikke å medføre vesentlige konsekvenser i RHF, Helsedirektoratet eller på departementsnivå sammenlignet med gjeldende prosess.
Kostnader i helseforetakene
Ev. kostnader ved innføring av nye tilstander i screeningprogrammet, som behov for investering i utstyr, behov for personell etc. må vurderes for den enkelte tilstanden. Dette vil, som i dag, være en del av vurderingen i RHF.
I noen tilfeller skal den aktuelle behandlingen vurderes og besluttes av Nye metoder før den kan tas i bruk. Dette er også praksis i dag. I en slik vurdering vil økonomiske konsekvenser beregnes, og det er flere eksempler på at Beslutningsforum har pekt på behov for screening for aktuelle tilstand i sitt vedtak[72][73].
Utvidet referansegruppe
Utvidelse av referansegruppa med flere fagrepresentanter vil kreve noe mer personellressurser i RHF/HF. Konsekvensene er også avhengig av aktiviteten. Det er en forutsetning at de som foreslås kan sette av tilstrekkelig tid til oppgaven i sin stilling. Dersom det er nødvendig å innføre kompensasjonsordninger for oppgaven vil det medføre økte kostnader. Dette er også aktuelt for brukerrepresentanter som deltar.
Tydeligere prosesser/kanaler for å melde inn forslag til endringer
Dette forslaget vil alt i alt kreve noe mer personellressurser dersom det medfører flere forslag til nye sykdommer. Nyfødtscreeningen har i dag ikke personalressurser til å vurdere et økt antall forslag om inkludering av nye sykdommer. Grunnlaget for å vurdere innføring av nye sykdommer i screeningprogrammet er omfattende og spesialisert, og krever betydelig utredningskapasitet både teknisk og medisinsk. Kapasitet på dagens instrumentpark er også begrenset.
Hvis et mer dynamisk system for inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen resulterer i et stort antall forslag som må behandles, vil behandlingstjenesten ha behov for flere stillinger til å håndtere saksbehandlingen. Det kan i den forbindelse nevnes at behandlingstjenesten ikke har areal i sine lokaler ved OUS til flere ansatte.