Kapittel 2.3Forslag til presiseringer og avgrensninger

I arbeidet med oppdraget er det diskutert ulike alternative inklusjonskriterier. Anbefalingen er at dagens kriterier beholdes, men presiseres.

Dagens inklusjonskriterier

Målgruppen er voksne personer over 20 år som har vært utsatt for tortur eller overgrep (seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner) eller som har odontofobi, jamfør Helsedirektoratets definisjoner i Helsedirektoratets rapport IS-1855[12]:

• Torturutsatte (punkt 1.9.1 Inngangskriterier tortur)
• Overgrepsutsatte (punkt 2.8.1 Inngangskriterier seksuelle overgrep og punkt 2.13.1 Inngangskriterier vold i nære relasjoner)
• Odontofobi (punkt 3.9.1 Inngangskriterier odontofobi), eller blod-skade-injeksjonsfobi

Hver av tilstandene er selvstendige vilkår som alene gir tilgang til det tilrettelagte tilbudet. Psykolog avgjør hvem som faller inn i målgruppene, se dokumentasjonskrav i rapport IS-1855.

Forslag til presiseringer og avgrensninger

1. Det forutsettes vesentlige vansker med å motta tannbehandling på grunn av angst i tannbehandlingssituasjonen
2. Det forutsettes eget ønske om psykologisk behandling for sin manglende mestring eller angst i forbindelse med tannbehandlingssituasjonen
3. Det forutsettes evne til å nyttiggjøre seg behandlingsmetodikken og/eller den tilrettelagte tannbehandlingen 
4. Det er mulig å avslutte behandlingsforløpet for pasienter som ikke nyttiggjør seg tilbudet.

Avgrensningen a) vil bety at en traumatisk livshendelse i seg selv ikke kvalifiserer til tilbudet.

Avgrensningen b) presiserer at behandlingen som utgangspunkt inkluderer tverrfagligheten og dermed ikke gir anledning for pasientene til å bare motta tannbehandling i narkose.

Avgrensningen c) kan eksempelvis dreie seg om personer med psykiske diagnoser eller lidelser som bør behandles før oppstart i TOO-tilbudet.

Avgrensningen d) vil for eksempel kunne være aktuelt for pasienter i psykose eller i aktiv rus, eller for pasienter som gjentatte ganger ikke møter og hvor det ikke lykkes å motivere pasienten til nødvendig regelmessig behandling.

Det er en utfordring at pasientene som avsluttes før de er ferdigbehandlet, ikke har rettigheter andre steder. Hadde de hatt rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, ville den fylkeskommunale tannhelsetjenesten være pliktet til fortsatt oppfølging og til å tilby nødvendig tannhelsehjelp.

NTF støtter forslaget om presiseringene og er tydelig på at "dersom pasienter som ikke passer inn i tilbudet og hvis de skal ha stønad til tannbehandling, da bør disse heller inkluderes i andre ordninger eller annet lovverk. Det er viktig at de pasientene som inkluderes i ordningen har vesentlige vansker med å motta tannbehandling på grunn av angst i tannbehandlingssituasjonen".

Evalueringsrapporten slår fast at TOO-tilbudet er et viktig tilbud for målgruppen. Helsedirektoratet mener at det er vanskelig å frata noen et eksisterende og godt tilbud, så lenge det ikke finnes et reelt alternativ. Helsedirektoratet ser likevel utfordringene knyttet til problematikken med dagens vide inklusjonskriterier og den manglende mulighet for å avslutte forløpet for de som ikke nyttiggjør seg det tverrfaglige tilbudet. Helsedirektoratet anbefaler derfor å innføre presiseringene som nevnt over.

TOO-tilbudet vil med de foreslåtte presiseringer og avgrensinger være nærmere det som Helsedirektoratet oppfatter som den opprinnelige intensjonen med et tverrfaglig tilbud om terapi og tannbehandling til sårbare grupper.

Med krav om henvisning, vil det ved avslutning av forløpet sendes epikrise til henviser. De som avsluttes fordi de ikke nyttiggjør seg tilbudet, vil kunne henvises til fastlege, psykolog eller eventuelt psykiatrisk tilbud, og vil eventuelt kunne inkluderes i TOO-tilbudet på et senere tidspunkt.

Gruppen som kun trenger tannhelsehjelp, men som ikke har behov for den tverrfaglige spesialiserte behandlingen vil med dette forslaget være henvist til å benytte tannhelsetjeneste utenom TOO-tilbudet. Det vil i noen tilfeller være muligheter for økonomisk hjelp fra det offentlige til dekning av utgifter til dette:

• Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og tannbehandling ved gitte tilstander/tilfeller for personer uten rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Fri prissetting i tannhelsetjenesten vil kunne medføre egenbetaling.
• NAV kan gi hel eller delvis økonomisk støtte til utgifter til nødvendig undersøkelse og tannbehandling, basert på en vurdering av personens økonomiske situasjon.

Fotnoter