Dette kapitlet beskriver områder som vil kunne redusere usikkerheter, øke kunnskap og effektivisere prosesser, slik at helse- og omsorgstjenesten raskere kan anskaffe, implementere og realisere gevinster fra KI-løsninger.
Det er allerede to igangsatte innsatsområder. Det første området er å utarbeide veiledningsmateriell for de som skal anskaffe og innføre KI-systemer. Helsedirektoratet har også tatt initiativ til å etablere og lede en helsearbeidsgruppe i speilkomitéen for kunstig intelligens i Standard Norge[37], slik at sektoren både kan bygge kompetanse på og bidra inn i standardiseringsarbeid med sine behov.
Noen av de nye, anbefalte områdene handler om å etablere strukturer for å dele erfaringer og gjenbruke metoder for utprøving, validering og innføring mellom aktørene i helsesektoren. Anbefalingene adresserer også behov for å tydeliggjøre mulige gevinster, barrierer og behov knyttet til finansiering, og behov for data og infrastrukturer. For å bedre forstå behovene og tydeliggjøre hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige, og hvem som bør ta ansvar for dem, vil disse temaene bli tatt opp i seminarrekken for helhetlig bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten (avsnitt 1.2).
Selv om planen fokuserer på å ta i bruk kommersielle KI-produkter, har planen også med et innsatsområde knyttet til utvikling og kommersialisering av KI-systemer (avsnitt 4.4). Videreutvikling av metodevurderinger (HTA), slik at de også hensyntar KI, anbefales i avsnitt 4.5.
Bakgrunn
I kapittel 6.6 i sluttrapport for koordineringsprosjektet står anbefalingen:
- Det bør utredes behov for nasjonale samordningstiltak med sikte på samarbeid og fellesløsninger på felter der dette gir klare positive synergier for kvalitet og ressursutnyttelse. Det gjelder eksempelvis overordnede rammer for kvalitetssikring og validering, metodevurderinger (HTA) inkludert kost-nytteanalyser, krav til samarbeid mellom regioner, felles testmiljøer for KI-modeller, samarbeid om innkjøp, teknisk infrastruktur og datatilgang, samt vurdere behovet for etablering av regionale kompetansesentra (som for eksempel SPKI ved UNN).