Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.3Igangsatt: Legge til rette for at bruken av språkmodeller er tilpasset norske forhold

Bakgrunn

HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag at som en del av videre arbeid skal etatene også identifisere tiltak for å sikre at helse- og omsorgstjenesten har tilgang på språkmodell(er) som er tilpasset norske forhold.[64]

Beskrivelsen av dette tiltaket baserer seg på anbefalingen om tilgang til språkmodeller tilpasset norske forhold (5.2) i kunnskapsgrunnlaget om bruk av store språkmodeller.[65]

Hva er problemet

Det er usikkert om tilgjengelige språkmodeller i stor nok grad tar hensyn til norsk språk (både bokmål og nynorsk), fagterminologi, kultur, etikk og praksis i helse- omsorgssektoren i tilstrekkelig grad. Det mangler norske testsett for å finne ut dette.

Hva vil vi oppnå

Målsetningen er at språkmodeller og/eller applikasjoner som baserer seg på store språkmodeller i helsesektoren fungerer godt nok til å utføre oppgaver i norsk sammenheng, samtidig som at internasjonal kunnskap skal være ivaretatt. Tekster for allmennheten bør være i klarspråk og pasientvennlige slik at de kan leses av pasienter, brukere, pårørende og innbyggere ellers. Tekster for helsepersonell bør være i tråd med norsk fagterminologi. Nynorsk skal fungere like godt som bokmål. Språkmodeller som skal anvendes i forvaltningsområdet for samiske språk, må fungere på samisk.

 

Hva skjer på området

Pr. 1. mars 2024 har følgende aktører initiativer knyttet til utvikling av store språkmodeller på norsk:

  • NorwAI (NTNU o.a.) bygger p.t. på norske språkmodeller
  • NORA (UiO, NB o.a.) bygger p.t. på norsk språkmodeller
  • Helse Vest IKT finjusterer grunnmodellen NorBERT til kliniske domene: Klinisk NorBERT

Helsedirektoratet (og andre) tester ut tilpassing av internasjonale modeller gjennom såkalt RAG (Retrieval Augmented Generation) i for eksempel DigiUNG og Helsesvar.

Flere virksomheter, i både privat og offentlig sektor, har utviklet retningslinjer for bruk av generativ KI.[66]

Hvordan få det til

En rekke tiltak er mulig for å sikre tilgang på språkmodeller som er tilpasset norske forhold. Det er nødvendig med mer erfaring for å kunne treffe riktig tiltak. I første omgang vil det være viktig å følge med på resultatene fra de pågående initiativene.

Det skal utarbeides en rapport som skal identifisere tiltak for å sikre at helse- og omsorgstjenesten har tilgang på språkmodell(er) som er tilpasset norske forhold. Det kan gjøres gjennom følgende aktiviteter:

  • Følge med og delta i nasjonale og/eller nordiske prosjekter som utvikler store norske språkmodeller som kan brukes i helse- og omsorgssektoren
  • Analysere eventuelle behov for nasjonal helsefaglig språkmodell på bakgrunn av resultat fra pågående utviklingsprosjekt som blant annet Klinisk NorBERT, NorwAI og NORA.
  • Følge med på prosjekter som tilpasser åpne, internasjonale modeller til norske forhold.
  • Vurdere hvilke norske helsefaglige treningsdata som er relevante og i hvilken grad de er tilgjengelige for utvikling, trening og finjustering av språkmodeller, inkludert opphavsrett og personvern 
  • Utvikle norske testsett som kan brukes for å finne ut om språkmodeller er tilpasset norske forhold, og utvikle norsk benchmarking
  • Tilgjengeliggjøre felles semantiske ressurser, for eksempel kunnskapsgrafer, til bruk i språkmodeller
  • Analysere mulige forvaltningsregimer for ev. en eller flere nasjonale helsefaglige språkmodeller
  • koordinere og samle relevante retningslinjer for bruk av utvikling av generativ KI og eventuelt oppfordre til at det utvikles retningslinjer på utvalgte områder i helse- og omsorgstjenesten
  • Etablere oversikt over nasjonale og internasjonale datasett som er tilgjengelig for KI-forskning.
  • Legge til rette for at terminologier og klassifikasjoner som er oversatt til norsk, kan berike språkmodeller

Hvem er ansvarlig

Helsedirektoratet

Hvem samarbeider

Fag- og FoU-miljø innen KI og språkteknologi (inkludert Nasjonalbiblioteket), sentrale forvaltningsorgan (inkludert Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet), helse- og omsorgstjenesten og næringslivet gir innspill i arbeidet.

Siste faglige endring: 13. august 2024