Gjennomgangen viser at regelverket for tilskuddsordningen inneholder alle de hovedelementer som i henhold til Statens økonomireglement i en normalsituasjon skal inngå i regelverket for en statlig tilskuddsordning. Dette til tross for at det i Statens økonomireglement gis unntak fra kravet om å fastsette regelverk for tilskuddsordninger der tilskuddsmottaker er navngitt i budsjettvedtaket eller budsjettproposisjonen, slik tilfellet er for driftstilskudd til Rådet for psykisk helse. Deloitte mener det er positivt at det foreligger et fullstendig regelverk for tilskuddsordningen selv om dette ikke er et krav for tilskuddsordninger hvor tilskuddsmottaker er navngitt i budsjettproposisjon og vedtak. Et regelverk bidrar til å tydeliggjøre formålet med tilskuddet fra statlige myndigheters side, og hva tilskuddet skal bidra til å oppnå. Videre bidrar et regelverk til å tydeliggjøre krav og forventninger til bruken av tilskuddet, og hvordan man fortløpende kan vurdere om tilskuddet «virker» i samsvar med intensjonen. Deloitte gjør oppmerksom på at ettersom tilskuddsmottaker er navngitt i budsjettproposisjonen, og dette vedtas av Stortinget, har dette stortingsvedtaket presedens over tilskuddsforvalters regelverk, noe som medfører at regelverket ikke nødvendigvis kan håndheves uten videre.
Samtidig som Deloitte mener det er positivt at det foreligger et regelverk for tilskuddsordningen, mener vi også at det er noen svakheter ved regelverket for driftstilskudd til Rådet for psykisk helse, som vi kommenterer nærmere nedenfor.
Når det gjelder tilskuddsordningens målformulering viser gjennomgangen at det ikke fremgår av foreliggende målformulering hvilken effekt og hvilke mål staten ønsker å oppnå ved hjelp av tilskuddet. Statlige tilskuddsordninger etableres for å nå mål av samfunnsmessig betydning, og det er uklart for Deloitte hvilke slike mål staten på et selvstendig grunnlag ønsker å oppnå. I stedet viser målformuleringen til Rådet for psykisk helse sine egne – i hovedsak aktivitetsbaserte - målformuleringer og vedtekter. Regelverkets henvisning til organisasjonens egne vedtekter og målformuleringer gir tilskuddsmottaker selv mulighet for å definere målet for tilskuddet, for eksempel ved å endre vedtektene. Koblingen mellom vedtektene og regelverket kan etter Deloittes vurdering gi en risiko for at regelverket utdateres, og kan gi tilskuddsmottaker betydelig frihet til å prioritere ressursinnsats og satsingsområder.
I intervju fremkommer det at det ikke nødvendigvis er ønskelig å legge strenge føringer for organisasjonens virksomhet, av hensyn til dens rolle som uavhengig innspills- og høringsinstans. Denne rollen fremkommer imidlertid ikke tydelig i regelverket, og er «taus kunnskap» hos tilskuddsforvalter og tilskuddseier. Deloitte mener det er uheldig at tilskuddets målformulering ikke viser til hvilke effekter staten ønsker å oppnå ved hjelp av tilskuddet, og at det dermed er uklart hva som er intensjonen med tilskuddsordningen. Det at målene kun knyttes opp mot å understøtte organisasjonens virksomhet og viser til vedtektene, er etter Deloittes vurdering prinsipielt uheldig. Vi mener derfor at regelverket for tilskuddsordningen bør revideres, og at det bør tydeliggjøres hva som er statens mål med tilskuddet. Helst bør disse målene formuleres som effektmål, i samsvar med føringene som fremkommer av Økonomiregelverket i staten og veiledere fra DFØ. Slike mål kan være nært relatert til målene som er definert i organisasjonens vedtekter, men kan også knyttes opp mot andre verdier og effekter av arbeidet til en organisasjon som Rådet, jamfør blant annet de bemerkninger som fremkommer gjennom intervju om viktigheten av Rådets innsats. I mange tilfeller vil det også være hensiktsmessig å knytte målene opp mot sektorpolitiske mål. Det å tydeliggjøre hva staten ønsker å oppnå gjennom tilskuddet, er etter vår vurdering sentralt for å kunne gjøre gode vurderinger av effekter og måloppnåelse, og for å kunne gjøre gode og begrunnede vurderinger av hvorvidt det er ønskelig å opprettholde en tilskuddsordning over tid.
Deloitte vil også bemerke at det er uheldig at departementet i sin budsjettproposisjon for 2024 henviser til mål for tilskuddet som ikke samsvarer verken med tilskuddsordningens regelverk eller Rådets egne vedtekter. Dette medfører etter vår vurdering at det kan oppstå ytterligere tvil om hva som er målet for tilskuddet.
Videre vil Deloitte påpeke at det etter vår vurdering er uheldig at det i angivelsen av målgruppe for tilskuddet står «m.fl.» etter at ulike målgrupper er ramset opp. Dette medfører at det ikke er tydelig hvem som er målgruppe for tilskuddsordningen.
Når det gjelder kriterier for måloppnåelse viser gjennomgangen at det er manglende eller mangelfull sammenheng mellom kriteriene for måloppnåelse i regelverket og målformuleringen. Kriterier for måloppnåelse henviser til noen aktiviteter som det er ønskelig at Rådet bidrar til, men uten at disse har en tydelig kobling til de ulike momentene som omtales i mål for tilskuddsordningen og i Rådets vedtekter. Manglende kobling mellom kriterier for måloppnåelse og målet for ordningen kan bidra til å svekke måloppnåelsen og effekten for de delene av målet som ikke er omfattet av kriteriene for måloppnåelse. Kriteriene er videre rettet mot aktiviteter som skal gjennomføres, heller enn ønskede bruker- og samfunnseffekter, og kriteriene er slik de er formulert ikke egnet til å belyse hvorvidt måloppnåelsen er høy eller lav. Dette er etter Deloittes mening en konsekvens av at heller ikke målformuleringen er innrettet mot bruker- og samfunnseffekter, og at det ikke er klart hvilke mål eller effekter staten ønsker å oppnå ved hjelp av tilskuddet. Slik målformuleringen foreligger i nåværende regelverk vurderer ikke Deloitte det som hensiktsmessig å foreslå endringer i kriteriene for måloppnåelse, uten en forutgående revisjon av målformuleringen for tilskuddsordningen. Ved en eventuell revisjon av målformuleringen bør man også sikre en tydeligere kobling mellom målformuleringen og kriteriene for måloppnåelse, og at kriteriene formuleres som indikatorer eller kjennetegn på måloppnåelse. Videre bør det defineres hva som kjennetegner høy måloppnåelse.
Når det gjelder oppfølging og kontroll stilles det i dag ikke krav om at det av regnskapet fremgår hva tilskuddsmidlene konkret er benyttet til. Det fremgår også av gjennomgangen at det kan være krevende å følge opp standardvilkår blant annet knyttet til lønn. Tilskuddsforvalter peker på at oppfølgingen av dette standardvilkåret krever en skjønnsmessig vurdering av hvilket lønnsnivå som er rimelig i forhold til statlige lønninger. Det kan derfor etter Deloittes mening være behov for en operasjonalisering av dette standardvilkåret. Videre er det vår vurdering at det med fordel kan vurderes å innarbeide tydeligere krav til hvilke kostnader tilskuddet kan brukes til, samt krav om at budsjett og regnskap skal angi hva tilskuddsmidlene blir benyttet til, for lettere å kunne følge opp vilkåret. Vi er samtidig bevisst på at dette kan være krevende i praksis, all den tid driftstilskuddet fra Helsedirektoratet kun dekker en liten andel av Rådet for psykisk helse sine samlede kostnader.