Kapittel 2.4Kriterier for måloppnåelse

I henhold til DFØs veiledning om utforming av tilskuddsordninger[20], er kriterier for måloppnåelse indikatorer eller «kjennetegn» som er egnet til å belyse i hvilken grad en tilskuddsordning oppfyller målet med ordningen. Det kan ifølge DFØ være behov for å belyse resultater eller måloppnåelse på flere nivåer, for eksempel ved at enkelte av kriteriene relateres til produktet/tjenesten tilskuddet har bidratt til å finansiere. Imidlertid presiseres det av DFØ at det som hovedregel bør fastsettes både mål og tilhørende kriterier for måloppnåelse for bruker- og/eller samfunnseffekter.

Regelverket for tilskuddsordningen[21] setter opp følgende kriterier for måloppnåelse, som tilskuddsforvalter skal vurdere rapporteringen fra Rådet for psykisk helse opp mot:

Beskrivelse av tiltak og i hvilken grad Rådet for psykisk helse:

• har gjennomført opplysningsarbeid innen psykisk helse på ulike arenaer
• har bidratt til å sette psykisk helse på dagsorden
• har deltatt i samfunnsdebatten
• har bidratt til å styrke kvalitetsutvikling innen psykisk helse

Kriteriene for måloppnåelse skiller seg fra målene som er oppgitt for ordningen under regelverkets omtale av mål og målgruppe. Der Rådet for psykisk helse i målformuleringen skal «styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering» er tre av de fire kriteriene for måloppnåelse imidlertid knyttet til opplysnings- og interessepolitisk arbeid. Kvalitetsutvikling, inkludering, forebygging og forskning inngår ikke i kriteriene for måloppnåelse.

Kriteriene som er definert i regelverket for tilskuddsordningen omtaler ikke hva som kjennetegner høy måloppnåelse, ut over at målet synes å være oppnådd ved at tilskuddsmottaker kan svare «ja» på de ulike kriteriene. Det er derfor i stor grad opp til tilskuddsmottaker selv å beskrive hvordan Rådet har bidratt til å oppnå de ulike kriteriene. Det fremgår heller ikke tydelig hva som legges i de ulike kriteriene. Det fremgår for eksempel ikke hvilket nivå av deltakelse i samfunnsdebatten som er ønskelig. Å delta i samfunnsdebatten er knyttet til den interessepolitiske rollen, som det i intervjuer og årsmeldinger pekes på at er en viktig rolle for organisasjonen. Dette formålet er imidlertid ikke, som omtalt i kap. 2.3 å finne igjen i målformuleringen for ordningen.

Videre er kriteriene rettet mot aktiviteter, slik som å delta i samfunnsdebatten og å gjennomføre opplysningsarbeid, heller enn ønskede samfunns- og brukereffekter. Som omtalt i kap. 2.3 er ikke nødvendigvis målformuleringen heller innrettet mot ønskede samfunns- og brukereffekter, og dette reflekteres følgelig også i kriteriene for måloppnåelse.