Kapittel 1.5Metodisk tilnærming

For å kunne besvare problemstillingene, har vi benyttet et metodisk design som kombinerer bruk av ulike samfunnsvitenskapelige metoder (metodetriangulering[7]). Vi benytter kvalitative innholdsanalyser av foreliggende dokumentasjon, kvalitative intervjuer, og innhenter kvantitative data gjennom en spørreundersøkelse.

Dokumentanalyse

Som del av evalueringen har Deloitte gjennomført en innholdsanalyse av styringsdokumenter for tilskuddsordningen samt offentlige utredninger, statsbudsjett mv. der tilskuddsordningen eller relaterte tema er omtalt. I tillegg er det gjennomført en innholdsanalyse som omfatter alle søknader om tilskudd, vurderinger av søknadene fra forvalters side, tilskuddsbrev samt rapportering fra tilskuddsmottaker i årene fra 2020 og frem til 2022.

Dokumentanalysen har hatt flere formål:

• For det første har dokumentanalyse vært benyttet for å innhente bakgrunnsinformasjon om tilskuddsordningen. Deloitte har blant annet sett på omtale av tilskuddsordningen i statsbudsjettet og andre sentrale dokument.
• Dokumentanalyse av tilskuddsordningens regelverk og øvrige styringsdokumenter har videre vært sentralt for å vurdere utformingen av regelverket for ordningen, og hvorvidt utformingen av dette er tydelig og hensiktsmessig.
• Gjennomgang av søknader og rapportering fra tilskuddsmottaker har bidratt til informasjon om hva midlene har blitt brukt til, og om måloppnåelse og effekter av tilskuddet.
  1.  

Intervju

For å få dybdekunnskap om hvilke effekter tilskuddet gir, hvilke forhold som oppleves å påvirke måloppnåelse og effekter, samt hvorvidt regelverket for tilskuddsordningen oppleves å være hensiktsmessig utformet har vi gjennomført intervjuer med tilskuddsforvalter Helsedirektoratet og tilskuddsmottaker Rådet for psykisk helse. Totalt har seks personer deltatt i intervjuene som er gjennomført. I tillegg har vi gjennomført et møte med tilskuddsmottaker for å gå gjennom resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført, og for å få tilskuddsmottakers betraktninger rundt resultatene fra denne.  

Spørreundersøkelse

Som en del av evalueringen har vi distribuert en spørreundersøkelse til de 32 medlemsorganisasjonene i Rådet for psykisk helse. Spørreundersøkelsen ble distribuert ved hjelp av en liste vi fikk fra Rådet for psykisk helse hvor det fremgikk kontaktinformasjon til kontaktpersoner fra hver enkelt medlemsorganisasjon.

Gjennomføringsperioden for spørreundersøkelsen var 11. oktober til 25. oktober. Det ble i løpet av gjennomføringsperioden sendt ut totalt fire påminnelser til de som på tidspunktet ikke hadde svart. Spørreundersøkelsen mottok 18 svar, og dermed en oppslutning på 56 %. Vi anser oppslutningen som tilfredsstillende.

Respondentene ble bedt om å plassere organisasjonen de representerer i de ulike medlemskategoriene, slik de er definert av Rådet for psykisk helse. Som det fremgår av tabell 1 er profesjonsorganisasjoner og fagforbund overrepresentert blant respondentene, mens humanitære organisasjoner er underrepresentert. Også øvrige organisasjonstyper er noe underrepresentert blant respondentene. Én av respondentene plasserte seg selv i «annet»-kategorien, og spesifiserte at de representerte en ideell organisasjon. Overrepresentasjonen og underrepresentasjonen skyldes i stor grad at utvalgsstørrelsen (32 medlemsorganisasjoner) og antall respondenter er forholdsvis liten, slik at en ekstra respondent innenfor hver kategori kan gi overrepresentasjon.