Evalueringen er gjennomført i fem faser:
I etableringsfasen var målet å sikre at PwC og Helsedirektoratet fikk en felles forståelse av hva evalueringen skulle levere og hvordan arbeidet skulle gjennomføres. Det ble gjennomført et oppstartsmøte og i samarbeid ble det utarbeidet et styringsdokument som blant annet bestod av et prosjektmandat, organisering av prosjektet, fremdriftsplan og planlagt kommunikasjon mellom PwC og Helsedirektoratet. I tillegg ble det etablert en referansegruppe med sentrale ressurser fra TOO-tilbudet som bistod PwC i arbeidet med å utarbeide et godt sluttprodukt i tråd med mandatet for evalueringen. Referansegruppen ga faglige innspill og råd til PwC underveis i evalueringen, men la ikke føringer for evalueringens analyser, vurderinger og anbefalinger. Referansegruppen var uavhengig av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet var representert med en observatør.
Etter at prosjektet og referansegruppen ble etablert, startet fase 2 med utviklingen av evalueringsdesign. Evalueringsdesignet tok utgangspunkt i metodikk som følger en prosess med utarbeidelse av avklaring av formål, ambisjonsnivå og avgrensninger samt detaljert beskrivelse av problemstillinger og utarbeidelse av evalueringskriterier. I tillegg innebar arbeidet en detaljering og planlegging av de ulike metodene for innsamling av informasjon til evalueringen, herunder dokumentstudier, datamateriale, intervjuene og spørreundersøkelser. Det endelige evalueringsdesignet ble diskutert og presentert for både referansegruppen og Helsedirektoratet. Evalueringsdesignet er nærmere beskrevet i kapittel 2.2.
Kartleggingen av TOO-tilbudet ble gjennomført gjennom en kombinasjon av ulike metodiske tilnærminger, herunder innhenting av statistikk, rapporter og andre dokumenter, gjennomføring av intervjuer med en rekke aktører i tilknytning til TOO-tilbudet og gjennomføring av spørreundersøkelser blant pasienter og ansatte. Hensikten med fasen var å gi prosjektgruppen et bredt informasjonsgrunnlag for å kunne gjennomføre gode analyser og vurderinger. Observasjonene ble oppsummert og presentert for både referansegruppen og Helsedirektoratet som fikk mulighet til å komme med innspill til observasjonene og avklare eventuelle misforståelser. Beskrivelse av TOO-tilbudet og observasjonene fra datainnsamlingen er beskrevet i kapittel 3 og kapittel 4.
Etter at informasjon var innhentet og kvalitetssikret, ble arbeidet fokusert mot analysen. Analysen tok utgangspunkt i de etablerte evalueringskriteriene for å vurdere i hvilken grad TOO-tilbudet har fungert i henhold til intensjonen ved bruk av ulike perspektiv: brukerperspektivet, tjenesteperspektivet, kunnskapsperspektivet og økonomiske og administrative forhold. På bakgrunn av analysene gjennomførte prosjektgruppen en vurdering av måloppnåelsen til TOO-tilbudet. De foreløpige vurderingene ble presentert for både referansegruppen og Helsedirektoratet for innspill. Analyse og vurderinger er presentert i kapittel 5.
Basert på kartleggingen, analyser og vurderinger av måloppnåelse konkluderte prosjektgruppen i hvilken grad de mente at TOO-tilbudet har fungert i henhold til intensjonen om å gi et tilrettelagt tannhelsetilbud for tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi). Den samlede vurderingen og anbefalinger er presentert i kapittel 6.