Hovedtrinnene i behandlingsforløpet av pasienter i TOO-tilbudet er beskrevet i Behandlerveileder for tverrfaglig TOO team4. Overordnet består behandlingsforløpet av en vurderingssamtale, behandling i et tverrfaglig team og tannbehandling i et tannbehandlerteam. Det tverrfaglige teamet behandler angsten for tannbehandling. Teamet består normalt sett av psykologer, tannleger og tannhelsesekretærer og i noen tilfeller tannpleier. Når pasienten har fått behandlet angsten for tannbehandling, overføres pasienten til et tannbehandlerteam som utfører tilrettelagt tannbehandling inntil tannsettet er rehabilitert. Teamet består normalt sett av tannlege med eller uten spesialisering, tannpleier og tannhelsesekretær. For å sikre oppfølging av pasientene underveis, og i etterkant, av tilbudet samarbeider behandlingsteamene med annet helse- og sosialpersonell og andre miljøer der det er relevant. Figur 3.6.1 illustrerer behandlingsforløpet og etter figuren følger en detaljert beskrivelse av de ulike delene av forløpet.
Henvisning eller kontakt
Det standardiserte behandlingsforløpet i TOO-tilbudet starter ved at pasienten henvender seg selv eller blir henvist fra fastlege, tannlege, psykolog eller annet helsepersonell. Pasienten blir så kontaktet via telefon eller brev av det tverrfaglige teamet ved tannhelsesekretær som informerer om TOO-behandling. Kontakt via telefon anbefales og hovedhensikten med intervjuet er å etablere kontakt mellom pasient og tverrfaglig team samt å gi pasienten informasjon om behandlingstilbudet inkludert ventetider. I etterkant av telefonintervju kan det oversendes skriftlig informasjon dersom ønskelig og man kan vurdere om man legger ved kartleggingsskjema til pasienten i forkant av vurderingssamtalen. Ved behov for akuttbehandling i ventetiden følger vanlige retningslinjer som ellers for voksne betalende pasienter i tannhelsetjenesten.
Vurderingssamtale
Pasientens første møte med det tverrfaglige teamet er i vurderingssamtale med psykolog. Psykologen benytter et standardskjema for screening og intervju. I vurderingssamtalen vurderer psykologen om pasienten er i målgruppen for tilskuddsordningen i henhold til regelverk og veileder. I veilederen er det presisert at behandlingen bør utsettes dersom pasientens livssituasjon er uforenelig med å forplikte seg til behandlingsforløpet eller om pasienten har alvorlig depressiv lidelse, manisk episode eller aktiv psykose som vil hindre vedkommende å gjennomføre behandlingen.
I etterkant av vurderingssamtalen stiller psykologen diagnose og det utarbeides en faglig begrunnet arbeidsfordeling mellom profesjonene for videre behandling i det tverrfaglige teamet. Tannlegen i det tverrfaglige teamet vurderer alle pasienter odontologisk og med hensyn til mestring av tannbehandlingssituasjon før de henvises videre.
I veilederen er det beskrevet fire mulige behandlingsløp for pasienter som inkluderes i TOO-tilbudet.
Behandlingsforløp 1: Henvisning direkte til tannbehandlerteam
Pasienter utsatt for tortur eller overgrep med moderat eller ingen angst for tannbehandlingssituasjon blir henvist direkte til tannbehandlerteam innenfor TOO-tilbudet. Behandlingen i tannbehandlerteam er beskrevet lenger ned.
Behandlingsforløp 2: Behandling i tverrfaglig team
Det tverrfaglige teamet består av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær. Målet med behandlingen er å gjøre pasienten rustet til å motta tannbehandling i tannbehandlerteamet. I det tverrfaglige teamet er eksponeringsterapi i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi den foretrukne metoden, men det benyttes også andre teknikker som psykoedukasjon5. Antallet behandlingstimer (inkl. vurderingssamtale hos psykolog) er begrenset til 12 og ved behov for behandling utover dette skal det faglig begrunnes. I veilederen for behandling i tverrfaglig team står det: TOO-behandlingen skal være relevant for tannhelse, dvs. ha målbar symptomreduserende effekt på odontofobi og/eller generell mestring av tannbehandling for personer med overgreps- og/eller torturerfaring som ikke oppfyller kriteriene for odontofobidiagnose.
Behandlingsforløp 3: Angstbehandling før eksponering eller i etterkant av generell anestesi
Ved psykologiske utfordringer eller symptomer med direkte relevans for tannbehandling anbefales tidsavgrenset angstbehandling. Veilederen nevner eksempler på diagnoser som katastrofe- eller tvangstanker, angstdrevet brekning, bearbeiding av traume og edukasjon om dissosiasjon. I tilfeller der pasienten har terapeut i psykisk helsevern oppfordres det til samarbeid. I tillegg oppfordres psykolog i tverrfaglig team til å henvise pasient til videre oppfølging knyttet til problemstillinger som ikke har direkte relevans for tannhelse eller annen problematikk som hindrer behandling i tverrfaglig team.
Behandlingsforløp 4: Generell anestesi
Bruk av generell anestesi anbefales i tre tilfeller. Det første tilfellet er bruk av narkose før kognitiv atferdsterapi ved store og krevende behandlinger med multiple åpne kaviteter og mistanke om apikale periodontitter hvor faren for smerte i nær fremtid er overhengende. I slike tilfeller anbefales det å gjennomføres de mest kompliserte tannbehandlingsprosedyrene, men det presiseres at bare deler av tannbehandlingsbehovet gjennomføres i narkose. Det andre tilfellet er bruk av narkose etter kognitiv atferdsterapi. Dette anbefales dersom det etter gjennomført behandlingsplan hos tannbehandlerteam fortsatt gjenstår kompliserte og krevende behandlinger pasienten ikke mestrer i våken tilstand. Det tredje tilfellet narkose anbefales er for “non-responders” der kognitiv atferdsterapi ikke fungerer, og man vurderer at pasienten må behandles for å unngå smerter, infeksjoner eller andre akutte tilstander innen kort tid. I veilederen presiseres det at alle som henvises til behandling i generell anestesi skal ha et planlagt videre behandlingsforløp med oppfølging og at pasienter som søker seg til prosjektet utelukkende for narkose skal avvises fra prosjektet.
Henvisning til tannbehandlerteam TOO
Etter endt eksponeringsterapi hos tverrfaglig team eller direkte for pasienter med lav eller moderat angst for tannbehandling, utarbeides en henvisning og/eller epikrise til tannbehandlerteam. Henvisningen inneholder hva pasienten ble henvist for, hva som er jobbet med, tannbehandling som er gjort som en del av angstbehandlingen og en mestringsplan. Mestringsplanen inneholder blant annet informasjon om de verste triggerne til pasienten, behov for tilrettelegging og hvilke andre tiltak som kan gjøres for å bedre behandlingssituasjon for pasienten. Ved utskriving fra tverrfaglige team til tannbehandlerteam fyller pasientene ut kartleggingsskjemaene før de forlater klinikken.
Behandling i tannbehandlerteam TOO
Rehabilitering av pasientens tannsett og det forebyggende tannhelsearbeidet gjennomføres i tannbehandlerteamet. I det første møtet med tannbehandlerteamet opprettes det kontakt med pasienten og mestringsplanen gjennomgås sammen med pasienten. I tillegg utarbeides en behandlingsplan for å rehabilitere tannsettet. Antallet behandlinger er gitt av rehabiliteringsbehovet og behandlingen skal følge God klinisk praksis i tannhelsetjenesten IS-1589. Personer i målgruppen omfattes av tilbudet og betaler ikke vederlag/egenandel frem til tannsettet er rehabilitert og vedkommende mestrer behandling innenfor ordinær tannhelsetjeneste. Det er ikke presisert et maksimalt kostnadsbeløp for behandlingen.
Avslutning og overføring av TOO-pasient
Når pasienten er ferdig rehabilitert odontologisk (eller avslutter behandlingen) melder tannbehandlerteamet ifra til tannhelsesekretær i tverrfaglig team. Tannhelsesekretæren i tverrfaglig team følger opp pasienten etter melding om avsluttet odontologisk rehabilitering samt et år senere. I oppfølgingen benyttes telefonintervju og kartleggingsskjema. Etter fullført rehabilitering hos tannbehandlerteam i TOO-tilbudet tilbys pasienten regelmessig innkalling som betalende pasient eller får bistand til å kontakte en annen tannlege. Ved behov for ytterligere eksponeringsterapi tilbys 1-3 “booster-sessions” (oppfriskningstimer) hos tverrfaglig team.
Fotnoter
4 Veilederen ble utarbeidet i 2014 og oppdatert i 2018.
5 Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter får kunnskap og informasjon omkring deres diagnose. Hensikten er å gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og opplæring i lidelsen som igjen kan bidra til å redusere og forebygge sykdommen.