På rådslaget kom det videre frem at det er store lokale variasjoner når det kommer til graden av aktivitet fra skoler og myndigheter for å motvirke negative sider ved russefeiringen og sikre at alle elever har et godt skole- og oppvekstmiljø. I en del kommuner er det satt i gang omfattende samarbeid hvor skolene, skoleeier, kommunen, politi og privat næringsliv samarbeider for å skape arenaer for en trygg feiring og styrke et godt ungdomsmiljø i forbindelse med russetiden. Andre steder anser skoler og myndigheter at russetiden er et privat anliggende og overlater i praksis all gjennomføring til russen selv. Flere påpekte at dette har sammenheng med uklarhet knyttet til hvem som har ansvar for hva i relasjon til russefeiringen og russefeiringens betydning for skolemiljø, fysisk og psykisk helse, rus, vold mv.
Flere mente også på at mange skoler ikke har en tilstrekkelig bevissthet om russefeiringens innvirkning på elevenes rett til en skolehverdag som fremmer helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven kapittel § 9 A.
Videre ble det påpekt at russestyret på skolen som regel ikke er et demokratisk valgt styre, men utgår fra "de mest populære" på skolen. Flere hevdet at russestyret på deres skole ikke legger til rette for en trygg feiring, men at det heller fungerer som et symbol på ukulturen og viktigheten av status, og at mange skoler ikke gjør noe for å motvirke dette.
Noen fremhevet også foreldrenes ansvar for å sette grenser for ungdommer og påvirke deres atferd. På den annen side ble det vist til at foreldrene ofte mangler kunnskap om dagens russefeiring og kan ha for stor tillit til at deres barn gjør gode valg. Samtidig kan foreldres frykt for at deres eget barn skal havne utenfor fellesskapet, føre til at de selv tar dårlige valg på vegne av barnet, for eksempel at de underskriver på useriøse russebusskontrakter eller tilrettelegger for privatfester uten noen form for voksenkontroll.
Et annet problem som ble belyst var at det fremstår som uklart hva skoler og myndigheter har mulighet til å bestemme. Blant annet kom det frem at mange skoler er usikre på om de kan bruke ordensreglementet til å sette forbud mot ekskluderende gruppeeffekter.
Flere etterlyste mer aktivitet fra nasjonale myndigheter og politikere og mente at reelle endringer er avhengig av at det vedtas nasjonale tiltak og føringer.
"Holdt opp mot skolens målformuleringer kan det virke som om skolen har sviktet totalt. Russefeiringen lever sitt eget liv og virker helt utenfor kontroll. Formelt sett er russefeiringen en privatsak, men i praksis er og blir den mer og mer åpenbart også en skolesak", Lektorlaget
"Skolen har ansvaret for at opplæringsloven følges, og at alle elevene har rett til en skolehverdag som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I tillegg har de ansatte på skolen en plikt til å gripe inn dersom de ser mobbing, trakassering, vold og diskriminering, dette er regulert i opplæringsloven §9A. Dette viser at regelverket er på plass, men skolen i mange tilfeller gir russefeiringen amnesti. Skolene må bruke regelverket, og i samarbeid med elevene bruke 9A inn mot de ulike mulighetene og utfordringene i russefeiringen slik at feiringen blir gjennomført innenfor rammen som er i skolen. Dette arbeidet må begynne i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Den nye opplæringsloven inneholder et forsalg om en bestemmelse som lovfester en plikt til å arbeide med overgangen til videregående skole. Det systematiske arbeidet med russefeiringen må inn der!", Foreldreutvalget for grunnskolen
"Frem til nå har fokus i stor grad vært hvordan lokale krefter kan "redde" sine egne. Det har vært en gedigen ansvarsfraskrivelse fra den ene, nemlig kunnskapsministeren som har mandat til å beramme og tidfeste markeringer/feiringer", forelder
"I fravær av voksne, så har feiringen vokst seg enorm og ungdommen betaler prisen. De som har mulighet til å gjøre en endring og vedta et arbeid, viser uvilje til å bidra. De aksepterer at ungdom opplever vansker og utsettes for lovbrudd", deltaker
"Mange skoler tar avstand fra russefeiringen, og fraskriver seg ansvaret. Selv om russefeiringen foregår like mye på skolen/skoleområdet som utenfor. Om det går utover elevenes trivsel på skolen & skolehverdagen, ER det skolens problem", deltaker
"Skolen bidrar til å forsterke gruppepresset og følelsen av utenforskap ved å tillate russegrupperinger å eksponere seg i skoletiden, og gjennom å mer eller mindre legge til rette for russefeiringen gjennom skoleårets organisering for avgangselever (prøvefri i mai f eks), samarbeid med russestyrer o.l. Våre medlemmer (de fleste lektor i videregående skole) melder at russestyrene ikke nødvendigvis er så representative for avgangselevene ved skolen, mens de likevel mange steder får sette dagsorden i stor grad overfor skolens ledelse", Lektorlaget