Vedlegg 1: Bistandsbehov og funksjonsskår etter diagnose

Kapittel 6–8 så nærmere på helsetjenester hos pasienter med henholdsvis utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse og cerebral parese. Nedenfor vises fordelingen av bistandsbehov og funksjonsskår for hver av pasientgruppene og dens undergrupper. Fordelingen av funksjonsskår er mer sammenlignbar på tvers av grupper enn bistandsbehov, ettersom andelen med klassifisert bistandsbehov vil påvirkes mer av gjennomsnittsalderen. Gjennomsnittlig funksjonsskår varierte fra 2,2 ved Aspergers syndrom til 4,3 ved spastisk cerebral parese. De to andre gruppene med høyest gjennomsnittlig skår var alvorlig/dyp utviklingshemming (4,1) og dyskinetisk cerebral parese (3,8). Fordelingen av funksjonsskår rapportert her vil ikke nødvendigvis være representativ for hele gruppen, ettersom personer med større bistandsbehov, vil ha større sannsynlighet for å søke om kommunale helse- og omsorgstjenester.

I tabell V1.1 vises gjennomsnittlig funksjonsskår for flere tilstander som ofte medfører habiliteringsbehov. Epilepsi og ADHD er utelatt, ettersom det gjerne er en annen tilstand som primært har ført til kontakt med habiliteringstjenesten. Både her og ovenfor er det kun siste registrerte funksjonsvurdering hvor minst 8 av 15 funksjonsvariabler er vurdert som er inkludert.