Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[22]
Aktiviteten regnes som habilitering dersom minst ett av de tre følgende kriteriene er oppfylt:
- Variabelen episodefag i NPR har kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se vedlegg 5).
- Er kodet med hoved- eller bidiagnose for utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse.
En person i alderen 0–17 år vil inngå i utvalget av habiliteringspasienter, dersom han eller hun har mottatt spesialisthelsetjenester i løpet av 2018–2022, hvor oppfølgningen møtte et av kriteriene ovenfor. Definisjonen inkluderer for eksempel også pasienter med Aspergers syndrom, som utelukkende hadde sin oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge. Personer som døde før 2022 er ikke med i utvalget.
Bakgrunnen for det tredje inklusjonskriteriet, er at ulik organisering og koding ellers vanskeliggjør geografisk sammenligning. Et godt eksempel er barneautisme. Totalt var 34 prosent av kontakter med barneautisme som hovedtilstand, kodet med habilitering som episodefag. Det varierte imidlertid mye mellom helseforetakene. Ved tre helseforetak var andelen over 90 prosent, mens den var under 10 prosent ved syv helseforetak.
[22] Nasjonal veileder: Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator