I dette kapittelet presenteres bruk av tjenester i hjemmet blant skrøpelige eldre inndelt etter funksjonsnivå (figur 9). Deretter viser resultatene variasjoner i bruk av de mest utbredte hjemmetjenestene, etter hvorvidt de har vært hjemmeboende eller deler av året på langtidsopphold i institusjon, samt etter region og helsefellesskap.
En høy andel skrøpelige eldre var mottakere av helsetjenester i hjemmet. Dette var den mest utbredte hjemmetjenesten innenfor alle gruppene basert på funksjonsnivå. Deretter var praktisk bistand til daglige gjøremål, samt matombringing, de vanligste tjenestene.
Andelen mottakere av de ulike tjenestene i hjemmet var høyest i gruppen med redusert funksjonsnivå, og lavest blant de med svært dårlig funksjonsnivå. Dette kan ses i sammenheng med at mange av de med dårligst funksjonsnivå i stedet benyttet langtidsplass i institusjon.
Videre vil vi se nærmere på variasjoner i bruk av helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand etter funksjonsnivå, og om de var hjemmeboende eller deler av året på langtidsopphold i institusjon.
Helsetjenester i hjemmet
Om lag ni av ti av de som var på langtidsopphold deler av 2021 mottok helsetjenester i hjemmet i samme år, uavhengig av funksjonsnivå. Blant de som var hjemmeboende hele 2021 skilte gruppen med noe redusert funksjonsnivå seg ut med en lavere andel mottakere av helsetjenester i hjemmet (78 prosent) enn øvrige (90 prosent eller mer).
Figur 11 viser variasjoner i mottak av helsetjenester i hjemmet etter funksjonsnivå og bosted. Resultatene gjelder for de som var hjemmeboende hele eller deler av 2021. Variasjonen mellom regioner og helsefellesskap var relativt lav. Blant de med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå var det fem prosentpoeng i differanse mellom helsefellesskapet med høyest og lavest andel mottakere av helsetjenester i hjemmet.
Praktisk bistand i hjemmet
Blant de som var hjemmeboende hele 2021 var det en sterk sammenheng mellom funksjonsnivå og andelen mottakere av praktisk bistand i hjemmet. 37 prosent av de med noe redusert funksjonsnivå fikk praktisk bistand, sammenlignet med 64 prosent av de med svært dårlig funksjonsnivå. Blant de som var på langtidsopphold deler av 2021 hadde 42 prosent av de med noe redusert funksjonsnivå mottatt praktisk bistand i hjemmet samme år. Dette gjaldt litt over halvparten av de med dårligere funksjonsnivå.
Resultatene viser at alder innvirker på mottak av praktisk bistand, og andelen mottakere av dette var høyest blant de eldste innenfor alle funksjonsgruppene.
Figur 13 viser variasjoner i mottak av praktisk bistand i hjemmet etter funksjonsnivå og bosted. Resultatene gjelder for de som var hjemmeboende hele eller deler av 2021. Det var tydelige forskjeller mellom bostedsområdene i andelene som hadde mottatt praktisk bistand i hjemmet. Blant de med dårlig og svært dårlig funksjonsnivå var det høyest andel mottakere av praktisk bistand i hjemmet i Helse Midt-Norge, mens andelene var lavest i Helse Sør-Øst.
Blant gruppen med svært dårlig funksjonsnivå mottok 81 prosent av pasientene tilhørende området Sogn og Fjordane praktisk bistand i hjemmet, sammenlignet med 47 prosent av de som tilhørte området Ahus og kommunene. Det var omtrent samme differanse mellom området med høyest andel (St. Olavs og kommunene) og lavest andel (Østfold) for gruppen med dårlig funksjonsnivå.
Fotnoter
[14] Tjenestene «praktisk bistand-brukerstyrt personlig assistanse», «Avlastning utenfor institusjon» og «Omsorgsstønad» er ikke med i figuren fordi andelen mottakere var mellom 0 og 1 prosent.
[15] Dette inkluderer de 3 typene praktisk bistand som registreres: Praktisk bistand - daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål, Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistanse
[16] Dette inkluderer de 3 typene praktisk bistand som registreres: Praktisk bistand - daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål, Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistanse