Pasienter skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjon, ved oppstart av helse- og omsorgstjenester, og deretter etter en gitt frekvens, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.[20]
Figur 16 viser andelen som fikk sin ernæringsstatus kartlagt i løpet av 2021. Dette inkluderer de med registrert ja på at ernæringsstatus er kartlagt og med dato for kartlegging i løpet av 2021.
Totalt fikk 38 prosent av de med svært dårlig funksjonsnivå og 33 prosent av de med dårlig funksjonsnivå, kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av 2021. Andelene var gjennomgående litt høyere blant de som mottok institusjonstjenester enn de som fikk praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet.[21] Det var også variasjoner etter funksjonsnivå der kartlegging av ernæringsstatus var mest utbredt blant de dårligste.
Figur 17 viser andelen som har fått sin ernæringsstatus kartlagt etter funksjonsnivå og bosted. På samme måte som for legemiddelgjennomgang var det betydelig variasjoner i andelen som fikk sin ernæringsstatus kartlagt i 2021. Av regionene var det lavest andeler i Helse Nord og Helse Midt-Norge, mens Helse Sør-Øst hadde høyest andel.
Blant de ulike Helsefellesskapene hadde Oslo, etterfulgt av Vestfold, de høyeste andelene med skrøpelige eldre som fikk kartlagt sin ernæringsstatus. Finnmark var området med lavest andel som fikk ernæringsstatus kartlagt.
Fotnoter
[20] https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/rapportering-av-risiko-for-underernaering#hvem-skal-vurderes-for-risiko-for-underernaering
[21] Samme person kan motta flere typer tjenester i samme år.