I 2022 har 11 fylker gitt tilskudd til totalt 109 prosjekter. Målgruppen har vært personer med økt risiko for sykdom, personer med kronisk sykdom og med behov for støtte til endring av levevaner og mestring av sykdom og plager. Det har vært gitt midler til både diagnoseuavhengige og diagnosespesifikke prosjekter.
91,7 prosent av de 109 prosjektene var samarbeidsprosjekter der flere kommunale tjenester og aktører deltok. Frisklivssentralen var involvert i 87,2 prosent og andre kommunale tjenester var involvert i 72,5 prosent av samarbeidsprosjektene. I 2022 var det i alt 18 interkommunale samarbeidsprosjekter.
Tilskuddsordningen har flere delmål og tildelingskriterier. Hvert prosjekt har hatt som mål å oppfylle ett eller flere, men ikke alle av disse. Mellom 78 og 93 prosent av prosjektene hadde "fremme helse og livskvalitet", "forebygge sykdom og/eller tidlig intervensjon", "bedre mestring av livet med sykdom", "bedre samhandling", "videre utvikling av kommunal frisklivssentral", "bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten" og "ny kunnskap og kompetanse" som målsetting. Få prosjekt har hatt som mål å etablere kommunal frisklivssentral (18 prosent) eller andre kommunale lærings- og mestringstilbud (22 prosent).
For noen av prosjektene kunne ikke fylkeskommunene rapportere på måloppnåelse. Årsaker til dette var bl.a. forsinkelser og utsettelse av prosjekter på grunn av sykdom, permisjoner, virkninger av pandemien samt for kort utprøvingstid på prosjektet for å kunne konkludere på måloppnåelse.
Tilskuddsmidlene er i all hovedsak brukt i tråd med målsettingen. Ordningen ser ut til å bidra til å etablere og utvikle kommunale helse- og omsorgstjenester som støtter opp under, og realiserer målene i Samhandlingsreformen, NCD-strategien, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn og Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023.