Her listes sentrale begreper slik de anvendes i denne rapporten:
ABIOK. Dette er en mye brukt forkortelse for videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK).
Avansert klinisk sykepleie (AKS). Klinisk videreutdanning gir sykepleiere avansert breddekompetanse til å fylle selvstendige og avanserte kliniske roller, inkludert bidra med avansert sykepleiekompetanse i tverrfaglige team, innen primær- og spesialisthelsetjenesten. En avansert klinisk sykepleier omtales som en AKS. En AKS kan utøve kunnskapsbasert, avansert klinisk sykepleie til pasienter i alle aldre, både i sykehus og kommune. Utdanningen omfatter avansert sykepleie ved både akutte, kortvarige og kroniske tilstander, men legger særlig vekt på pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med flere og sammensatte tilstander, blant annet med både somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer. En AKS har fullført en mastergrad innen avansert klinisk sykepleie, for eksempel mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie. Slik formell videreutdanning gir AKS-kompetanse.
Behov. Begrepet brukes uavhengig av hvor behovene oppstår, om det er pasientenes eller tjenestenes behov, eller om det er et behov knyttet til hvilken kompetanse en sykepleier bør inneha.
Breddekompetanse. Utvikles i grunnutdanningen i sykepleie. Breddekompetanse referer gjerne til samlet kompetanse i særlig basalfagene anatomi, fysiologi, patologi (inkludert etiologi og patogenese), mikrobiologi og farmakologi, samt hvordan bruke denne kompetansen kunnskapsbasert til å gjøre systematiske og sykepleiefaglige undersøkelser/vurderinger. Avansert klinisk breddekompetanse betyr at breddekompetansen er forsterket og utvidet gjennom videreutdanning i avansert klinisk sykepleie. Samlet gir dette sykepleieren avansert klinisk vurderings- og beslutningskompetanse til å bruke i pasientnære oppgaver. Rollen til sykepleiere med slik breddekompetanse er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 - 2023 (HOD, 2019-2020, s.129): "… vil oftest inngå i et team for pasientbehandling sammen med annet helsepersonell. Disse sykepleierne skal ha utvidet klinisk vurderings og handlingskompetanse, de skal gjøre vurderinger og iverksette tiltak for å fange opp endringer i en pasients helsetilstand, de skal planlegge og gjennomføre spesialisert sykepleie og delegert medisinsk behandling til pasienter. Samtidig skal de bidra til å samhandle og koordinere pasientforløp på tvers av tjenestenivå. De vil også kunne initiere, utvikle og gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot innovasjon og kontinuerlig kvalitetsarbeid".
Kompetanse. Utredningen benytter definisjonen på det å være kompetent gitt av Lai (2012) i verktøy for strategisk kompetanseplanlegging, KS: "Å være i stand til å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav. Det vil si å ha kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som passer til oppgaver og krav. Kompetanse er ikke en egenskap, men situasjonsbetinget". I denne rapporten har begrepet også inkludert hvilke kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som beskrives som viktig for å møte fremtidige utfordringer i sykehus for sykepleiere.
Masternivå og mastergrad. Begrepet masternivå viser til videreutdanning som ligger på et nivå som tilsier at fagene og/eller hele utdanningen kan innpasses i en mastergrad. Mastergrad viser til fullført utdanningsløp jf. Kvalifikasjonsrammeverket. Etter fullført mastergrad kan studenten ta en PhD.
Tjeneste(r) og tjenestene. Begrepet «tjenestene» viser til primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. «Tjeneste(r)» benyttes for de tiltak og tilbud som utføres av helsepersonell eller helsemyndigheter overfor befolkningen og den enkelte pasient/bruker. Spesialisthelsetjenesten favner blant annet helsetjenester som tilbys i sykehus. Tjenester som tilbys gjennom primærhelsetjenesten beskrives som kommunale helse- og omsorgstjenester. Sykepleietjenesten viser til helsetjenester som tilbys av sykepleiere som faggruppe, som regel brukt i kontekst av tjenester som gis av sykepleiere i spesialisthelsetjenesten i denne rapporten.
Videreutdanning. Begrepene videre- og etterutdanning blir ofte benyttet om hverandre. I denne rapporten benyttes videreutdanning om formell utdanning som bygger videre på tidligere grunnutdanning (bachelorgrad), eller tar sikte på å skaffe kunnskaper på nye områder, og som tilbys av en akkreditert utdanningstilbyder. Videreutdanning det her er snakk om er som regel fra 60 til 120 studiepoengs omfang. Etterutdanning forstås som kursvirksomhet av kortere varighet og er vanligvis eksamensrettet. Det gir formell kompetanse i forhold til stillingsstatus og kan gi lønnsopprykk, men er ikke en del av gradsstrukturen gitt av Kvalifikasjonsrammeverket.