Krav til mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie er at studiet skal være bygget opp så det bidrar til at kandidatenes kliniske og vitenskapelige kompetanse utvikles og integreres, og at det legges til rette for et valgt fordypningsområde. Kandidatene skal fullføre praksisstudier på minimum 12 uker à 40 timer per uke.
Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie har kompetanseområder innen:
- Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
- Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning
- Faglig ledelse og koordinering
- Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon
Kunnskap og ferdigheter innen klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
Kandidatene har kunnskap om de mest vanlige akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter og brukere, både med somatiske, psykiske og rusrelaterte problemer. Kandidatene har kunnskap om hvordan ernæringsmessige og sosioøkonomiske forhold påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie. Videre har kandidatene kunnskap om farmakologiske problemstillinger og om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy for alle pasientgrupper. Kandidatene har kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv, samt kunnskap om kritiske overganger i pasientforløpet. Kandidatene har også kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
Kunnskapen tilegnet etter masterutdanningen gjør at kandidatene kan anvende kunnskap om sykdomslære og farmakologi for å gjennomføre selvstendige, systematiske, helhetlige og faglig relevante undersøkelser som grunnlag for avanserte sykepleievurderinger. Kandidatene kan også bruke relevante metoder for å vurdere helsetilstanden til pasienter, og kunne identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i tilstand, samt gjøre kvalifiserte vurderinger, og iverksette relevante tiltak. Analyse av sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak, er en ferdighet som øves gjennom studiet. Kandidatene utvikler ferdigheter i å anvende avansert kunnskap for å håndtere akutte situasjoner i samarbeid med andre profesjoner og tjenester.
Kunnskap og ferdigheter innen helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning
Når det gjelder helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning skal kandidatene ha kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes reaksjoner og behov ved sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv. Videre skal kandidatene ha kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet. Kandidatene skal ha kunnskap om helsepedagogikk. Hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg er kunnskap kandidatene skal ha. Videre skal kandidatene kunne bruke helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, slik at det kan bidra til mestring, funksjon og livskvalitet. Veiledningskompetanse er også nyttig for kollegaveiledning.
Kunnskapen gir kandidatene ferdigheter i å bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk og sosial mestring. Kandidatene har også ferdigheter i å analysere pasienters, levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon.
Kunnskaper og ferdigheter innen faglig ledelse og koordinering
Kandidatene har oppdatert kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk. Kandidatene har også inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger. Videre har kandidatene inngående kunnskap om samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen. Kandidatene har kunnskap om pasientsikkerhet, og ha kunnskap om faglig ledelse og veiledning som er relevant for yrkesutøvelsen. Kandidatene har kunnskap om å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon, rolle og funksjon i samfunnet.
Kandidatene har ferdigheter til å bidra til økt brukermedvirkning i tjenestene. Kandidatene skal også kunne bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner.
Kunnskaper og ferdigheter innen kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon
Kandidatene har kunnskap om kunnskapsbasert praksis og om sentrale sykepleievitenskapelige perspektiver. Kandidatene har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor avansert klinisk allmennsykepleie. Kandidatene har også kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser, inkludert systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser. Videre har kandidatene kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk, inkludert kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid.
Kandidatene kan gjennomføre utviklings- og forbedringsarbeid med utgangspunkt i relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap. Dette er mulig fordi kandidatene trenes til å analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor eget fagområde. Kandidatene øves i analytisk tilnærming ved bruk av relevante teorier, metoder og fortolkninger, og gjennomfører til slutt et vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer. Kandidatene har etter mastergradsutdanning ferdigheter til å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid, her inkludert forhold av betydning for pasientsikkerhet og behov for forbedring av tjenestene.