Kapittel 3Dekningsgrad i skolehelsetjenesten

3.1 Innledning

I dette kapitlet viser vi dekningsgraden av årsverk målt per 1 000 elever på barnetrinnet (1.-7. trinn, ungdomstrinnet (8.-10. trinn) og på videregående skole. Det foreligger ingen bemanningskrav knyttet til hvor mange årsverk man skal ha på de ulike nivåene.

Forbehold ved tolkning av tallene

Basert på tilbakemeldingene Statistisk sentralbyrå oppgir å ha fått fra kommunene i forbindelse med innrapportering av KOSTRA-skjema 1, er det mye som tyder på at en stor andel av kommunene ikke har registrert i fagsystemene hvor mange årsverk som er knyttet til de ulike deltjenestene. Dette innebærer at kommunene må gjøre manuelle tellinger og vurderinger ved rapportering. Det er grunn til å tro at dette blir gjort ulikt mellom kommunene, og følgelig vil det være utfordrende å sammenligne tallene på tvers av kommunene ned på deltjenestenivå.[4]

Ut fra kommentarer fra en del kommuner ved innrapportering via KOSTRA skjema 1, har ikke alle kommunene fordelt lederårsverk og/eller merkantilt personale ned på deltjenester. Det medfører at tall på kommunenivå må tolkes med varsomhet.

3.2 Dekningsgrad på barnetrinnet

I 2020 var det på landsbasis 3,04 årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet. Innlandet hadde  flest årsverk på barnetrinnet med 3,64 årsverk per 1 000 elever. Lavest antall årsverk per 1 000 elever  hadde Viken med 2,90 årsverk.

Spredningen i årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet varierer innad i fylkene. Figur 4 viser spredningen innad i hvert fylke. Firkanten viser fylkessnittet og sirklene viser kommunene i fylket. I 2020 var spredningen minst mellom kommunene i Vestfold og Telemark og størst mellom kommunene i Nordland.

* Én kommune i Møre og Romsdal er tatt ut på grunn av høy verdi (16,67). Én kommune i Agder har ikke rapportert inn årsverk. Én kommune i Innlandet har rapportert alle årsverkene i skolehelsetjenesten på barnetrinnet.

Kilde: Årsverk fra KOSTRA-skjema 1, Statistisk sentralbyrå og elevtall fra Utdanningsdirektoratet.

3.3 Dekningsgrad på ungdomstrinnet

I 2020 var det på landsbasis 2,97 årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet. Nordland hadde høyeste dekningsgrad med 5,26 årsverk per 1 000 elever. Agder hadde lavest dekningsgrad med 2,38 årsverk.

Figur 4 viser spredningen i antall årsverk per 1 000 elever for ungdomstrinnet i 2020. Det var større forskjeller i årsverk per elev på kommunenivå innad i hvert fylke for ungdomstrinnet enn  på barnetrinnet. Spredningen mellom kommunene var i 2020 minst i Rogaland og størst i Agder.

 * Én kommune i Rogaland er tatt ut på grunn av høy verdi (66,67). Én kommune i Agder har ikke rapportert inn årsverk. Én kommune i Innlandet har rapportert alle årsverkene i skolehelsetjenesten på barnetrinnet.

Kilde: Årsverk fra KOSTRA-skjema 1, Statistisk sentralbyrå og elevtall fra Utdanningsdirektoratet.

3.4 Dekningsgrad på videregående skole

I 2020 var det totalt 1,58 årsverk per 1 000 elever i videregående skole på. Nordland hadde høyest dekningsgrad med 2,27 årsverk og Rogaland den laveste med 1,27 årsverk.

I følge Statistisk sentralbyrå har flere kommuner rapportert at helserådgiver på videregående skole er ansatt av fylket, noen ganger med tilskudd av kommunale midler. Dette betyr at dekningsgraden av årsverk knyttet til skolehelsetjenesten i videregående skole i realiteten kan være noe høyere enn det framkommer i figur 6.

Kilde: Årsverk fra KOSTRA-skjema 1, Statistisk sentralbyrå og elevtall fra Utdanningsdirektoratet.

Fotnoter