Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 3Dekningsgrad

Vi vil her vise dekningsgraden målt i årsverk per 1 000 barn i alderen 0-5 år i helsestasjon 0-5 år, samt dekningsgraden per 1 000 elever på barnetrinnet (1.-7. trinn), ungdomstrinnet (8.-10. trinn), og på videregående skole. Det foreligger ingen bemanningskrav knyttet til hvor mange årsverk man skal ha på de ulike nivåene. 

Dekningsgrad helsestasjon 0-5 år 

Antall barn i Norge i alderen 0-5 år går ned hvert år i perioden 2020-2023. Samtidig har antall årsverk per 1 000 barn økt fra 2020 til 2023. Det var imidlertid en marginal nedgang fra 2022 til 2023. 

Tabell 2: Antall barn 0-5 år og antall årsverk per 1 000 barn. Landet 2020-2023. 

Antall barn 0-5 år 

 Årsverk per 1 000 barn 

2020 

2021 

2022 

2023 

2020 

2021 

2022 

2023 

351 159 

343 764 

340 693 

336 670 

4,57 

4,71 

4,92 

4,90 

Kilde: KOSTRA-skjema 1 og Statistikkbanken, SSB. 

I 2023 hadde Vestlandet flest årsverk per 1 000 barn i alderen 0-5 år med 5,41 og Agder lavest med 4,13. Agder har hatt lavest antall i hele perioden 2020-2023. 

Vestfold og Telemark, Agder og Trøndelag har hatt en økning i antall årsverk per 1 000 barn i hele perioden. I Oslo var det en økning i perioden 2020-2022, mens nivået i 2023 var som i 2022. 

Figur 1: Antall barn 0-5 år og antall barn per 1 000 årsverk. Fylker. 2020-2023.
Figur 1: Antall barn 0-5 år og antall barn per 1 000 årsverk. Fylker. 2020-2023.

Kilde: KOSTRA-skjema 1 og Statistikkbanken, SSB. 

Dekningsgrad barnetrinnet 

I 2023 var det på landsbasis 3,5 årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet. Det har vært en økning hvert år i perioden 2020-2023. I 2020 var det 3,0 årsverk per 1 000 elever. 

Trøndelag og Nordland hadde flest årsverk på barnetrinnet med 3,8 årsverk per 1 000 elever og Finnmark hadde lavest med 3,2 årsverk. 

Spredningen i årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet varierer innad i fylkene. Figur 2 viser spredningen innad i hvert fylke. Trekanten viser fylkessnittet og sirklene viser kommunene i fylket. I 2023 var spredningen minst mellom kommunene i Vestfold og Telemark, og størst mellom kommunene i Nordland. 

Figur 2: Årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet. Kommunespredning innad i hvert fylke. Rød trekant er fylkessnitt. Sirkel er kommune. 2023
Figur 2: Årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet. Kommunespredning innad i hvert fylke. Rød trekant er fylkessnitt. Sirkel er kommune. 2023

Kilde: Årsverk fra KOSTRA-skjema 1, SSB og elevtall fra Utdanningsdirektoratet. 

Dekningsgrad ungdomstrinnet 

I 2023 var antall årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet 3,1 på landsbasis. Nordland hadde flest årsverk per 1 000 elever med 4,7, og Viken færrest med 2,8. Det var også i disse fylkene det var henholdsvis størst (Nordland) og minst (Viken) spredning mellom kommunene innad i fylkene. 

Figur 3: Årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet. Kommunespredning innad i hvert fylke. Rød trekant er fylkessnitt. Sirkel er kommune. 2023
Figur 3: Årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet. Kommunespredning innad i hvert fylke. Rød trekant er fylkessnitt. Sirkel er kommune. 2023

Kilde: Årsverk fra KOSTRA-skjema 1, SSB og elevtall fra Utdanningsdirektoratet. 

Dekningsgrad videregående 

Antall årsverk per 1 000 elever i videregående skole har på landsbasis økt litt hvert år i perioden 2020-2023 og var i 2023 på 1,7 årsverk per 1 000 elever. I 2023 hadde Nordland høyest dekningsgrad med 2,6 årsverk, og Oslo den laveste med 1,5 årsverk per 1 000 elever. 

Figur 4: Årsverk per 1 000 elever i videregående skole. Fylke og landet. 2020-2023.
Figur 4: Årsverk per 1 000 elever i videregående skole. Fylke og landet. 2020-2023.

Kilde: Årsverk fra KOSTRA-skjema 1, SSB og elevtall fra Utdanningsdirektoratet.

Siste faglige endring: 30. august 2024