Kapittel 1Sammendrag

Kompetanseløft 2020 (K2020) var regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fram mot år 2020. Den ble lagt fram i statsbudsjettet for 2016 (Prop.1S (2015-2016)).

Denne rapporten oppsummerer planperioden for Kompetanseløft 2020. Tilhørende rapporter Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og Personell og kompetanse i tjenestene beskriver status i 2020 og utvikling i planperioden. I løpet av 2021 har Kompetanseløft 2020 blitt videreført i nytt Kompetanseløft 2025. Formålet er å gi leser innsikt i funn og konklusjoner fra følgeevalueringen som er gjort av Kompetanseløft 2020 underveis, samt status og utvikling på personell og kompetansefeltet i planperioden.

Kompetanseløft 2020 har vært en viktig handlingsplan for å bidra til rekruttering, stabilitet og faglig kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester, i kombinasjon med andre initiativ. K2020 har vært et viktig bidrag for styrket ledelse, rekruttering og kompetanseheving i kommunene. Tiltak og virkemidler er beskrevet som formålstjenlige, men ikke alene tilstrekkelige for å sikre den nødvendige utvikling i tråd med intensjonene i handlingsplanen. Dette støttes også av evaluator[1].

Evaluator har funnet at statlig finansering av kompetanseutvikling fremstår som svært viktig[2]. I kombinasjon med egne midler kan kommunene ved hjelp av statlig finansiering jobbe kontinuerlig med kompetanseutvikling. Dette er viktig for å følge den teknologiske og medisinskfaglige utviklingen i tjenestene. Følgeevalueringen av Kompetanseløft 2020 peker på et behov for økt kommunalt ansvar for å systematisk å avsette budsjetter til kompetanseutvikling[3].

Lederutvikling er viktig, og særlig styrking av ledere nær praksisfeltet. Skal tjenestene lykkes med god strategisk drift og oppfølging er kompetente ledere avgjørende. Det er også avgjørende for rekruttering og kompetanseheving over tid. For små distriktskommuner er virkemidlene i K2020 viktige, men ikke tilstrekkelige for å sikre kompetanseheving og tilgang til stabil kompetanse over tid. Det er funn i følgeevalueringen som kan tyde på at Kompetanse- og innovasjonstilskuddet, et sentralt virkemiddel i K2020, ikke treffer de små distriktskommunene like godt som de større kommunene. Samtidig pekes det også på relativt enkle grep for å gjøre dette mer treffsikkert, som for eksempel å la kommunene selv prioritere hvilken prioritert problemstillinger som det skal satses på gjennom tilskuddsordningen[4].

Evalueringen viser at det er kortvarige kompetansehevende kurs som er enklest å få til ute i tjenestene. Samtidig viser evaluator til at det er de gradsgivende utdanningene som gir den nødvendige fagkompetansen som trengs i tjenestene[5]. Tilskuddene til kompetanseheving er derimot relativt små i forhold til de reelle kostnadene, særlig ved gradsgivende utdanninger på bachelor-, videreutdannings- eller mastergradsnivå. For arbeidsgiver og ansatt betyr dette at kostnadene blir for høye ved gradsgivende utdanninger, og at kortvarige kurs i arbeidstiden er det man kan prioritere. Mer om dette i kapittel 4.3.

Brukerne skal møtes av kompetent fagpersonell. Dette er en forutsetning for kvalitet i tjenestene[6]. Helsedirektoratets arbeid med K2020 viser at personell- og kompetansesituasjonen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene fortsatt er preget av store utfordringer. Utfordringsbildet preges av høyt sykefravær, stor grad av turnover, mange deltidsstillinger og utstrakt bruk av personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i tjenestene (jf. rapporten Utfordringsbildet og mulighetsrommet, kapittel 1). Det er likevel et stort mulighetsrom og potensiale i tjenesten for en mer bærekraftig utvikling (jf. rapporten Utfordringsbildet og mulighetsrommet, kapittel 3).

Covid-19-pandemien rammet hele Norge i 2020 og har medført store utfordringer for en allerede presset kommunal helse- og omsorgstjeneste. Krisen har forsterket utfordringsbildet ytterligere, og har synliggjort konsekvensene av blant annet personellmangel og kompetanse, især med hensyn til hygiene, smitte og smittevernberedskap. Samtidig har erfaringene fra pandemien bevist tjenestenes omstillingsevne og fleksibilitet (Jf. rapporten Utfordringsbildet og mulighetsrommet, kapittel 1.1).

Tidligere årsrapporter fra Kompetanseløft 2020 har vært innrettet for å gi status på utfordringsbildet underveis i handlingsplanen, og utviklingen innenfor personell og kompetanse i tjenestene. Dette er i år presentert i to separate rapporter som publiseres samtidig med denne hovedrapporten:

• Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helse og omsorgstjenesten (forkortet til Utfordringsbildet og mulighetsrommet ved referanse i dette dokumentet)
• Personell og kompetanse i tjenestene