Kapittel 10.1Nye indikatorer om legemidler til eldre fra allmennlege

Tre nye nasjonale kvalitetsindikatorer om rekvirering av legemidler til eldre fra allmennleger ble lansert i 2023. På grunn av aldersrelaterte endringer i legemiddelmetabolismen, i tillegg til hyppig forekomst av komorbiditet og polyfarmasi, er eldre særlig utsatt for uheldige bivirkninger av legemidler. De nasjonale kvalitetsindikatorene måler tre legemiddelgrupper med særlig risiko for alvorlige uheldige bivirkninger for eldre. Legemiddelgruppene som måles er vanedannende legemidler, ikke steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) som for eksempel Ibux, og legemidler med betydelig antikolinerg effekt. Sistnevnte er legemidler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet. Datagrunnlaget er levert fra Legemiddelregisteret, som inneholder informasjon om reseptbelagte legemidler utlevert i apotek.

Resultatene viser at allmennleger over tid har skrevet ut mindre av disse tre legemiddelgruppene til eldre i alle fylker. Samtidig er det til dels nokså store og vedvarende fylkesvise variasjoner.

Vanedannende legemidler til eldre

Vanedannende legemidler defineres som alle legemidler i gruppe A og B, både med og uten markedsføringstillatelse. Legemidler i reseptgruppe A og B omfatter sovemidler, angstdempende midler, sentralvirkende smertestillende midler (opioider), sentralstimulerende midler (ADHD), midler til behandling av opioidavhengighet, hostestillende midler, enkelte legemidler mot epilepsi og migrene, og anestesimidler.

Det er fastlegen som har hovedansvaret for å ordinere og rekvirere vanedannende legemidler til sine listepasienter utenfor institusjon. På grunn av økt risiko for bivirkninger og legemiddelrelaterte problemer bør indikasjon for vanedannende legemidler vurderes nøye hos eldre. Den nasjonale kvalitetsindikatoren måler hvor stor andel eldre som fått utlevert mye vanedannende legemidler på apotek etter resept fra allmennlege i løpet av et år. Mye vanedannende legemidler defineres som en total rekvirering på minst 365 definerte døgndoser (DDD) i løpet av et kalenderår. Selv om mye legemidler kan være riktig for den enkelte pasient, kan variasjon mellom kommuner være en indikasjon på mulig uhensiktsmessig rekvirering. 

I 2022 fikk nær 51 000 personer i alderen 65 år og eldre utlevert mer enn 365 definerte døgndoser (DDD) vanedannende legemidler på apotek etter resept fra allmennlege. Dette tilsvarer 4,8 prosent av den eldre befolkningen i Norge. Andelen eldre med mye vanedannende legemidler fra allmennlege har gått gradvis ned over tid nasjonalt (figur 10.1).

Andelen med mye vanedannende varierer en del mellom fylkene. I 2022 var andelen lavest i Troms og Finnmark med 3,0 prosent, mens andelen var høyest i Agder med 7,1 prosent. Den fylkesvise variasjonen har vedvart over tid, men det har vært en nedgang over tid i alle fylker.

For å gi et mer overordnet bilde av rekvirering av vanedannende til eldre, viser indikatoren også hvor stor andel eldre som har fått minst én resept på vanedannende legemidler fra allmennlege i løpet av et år. I tillegg måles rekvirering av fire utvalgte undergrupper av vanedannende legemidler separat. Grensen for hva som vurderes som mye legemidler er satt til 100 DDD per kalenderår for gruppene svake opioider, sovemidler og angstmidler. For gruppen sterke opioider er grensen satt til 36 DDD per kalenderår[59].

I 2022 fikk 33,4 prosent av alle eldre, tilsvarende rundt 350 000 personer, vanedannende legemidler på resept fra allmennlege. Andelen eldre med minst én resept har blitt gradvis redusert fra 2012 til 2019, etterfulgt av et fall i 2020 og 2021 og så en liten økning igjen i 2022. Av alle legemiddelgruppene var andelen som brukte mye sovemidler høyest. I 2022 fikk 10,7 prosent, eller rundt 113 000 eldre minst 100 DDD på resept fra allmennlege. For gruppene sovemidler, angstmidler og svake opioider har andelen som har fått mye nasjonalt blitt gradvis redusert over tid. Andelen eldre som har fått mye sterke opioider på resept fra allmennlege har derimot ikke blitt redusert. De siste 6 årene har andelen holdt seg på rundt 1,3 prosent. I 2012 var andelen 0,9 prosent. For denne legemiddelgruppen er imidlertid grensen for mye satt til 36 DDD per år, opp imot 100 DDD per år for de øvrige undergruppene.

NSAIDs til eldre fra allmennlege

Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) er ikke-steroidholdige antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs er betennelsesdempende og benyttes ved smertetilstander der symptomer som hevelse, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning er betydelige. NSAIDs har alvorlige bivirkninger og er årsak til en betydelig andel sykehusinnleggelser og dødsfall.

Den nasjonale indikatoren måler hvor stor andel av den eldre befolkningen (≥65 år) som har fått rekvirert minst én resept av NSAIDs fra allmennlege i løpet av et år. Det skilles ikke mellom volum på rekvireringer eller ulike typer NSAIDs. Begrunnelsen for dette er at all rekvirering av NSAIDs til eldre kan gi uheldige utfall, og bør unngås dersom det er mulig. 

I 2022 fikk nær 154 500 personer i alderen 65 år og eldre utlevert NSAIDs på apotek etter resept fra allmennlege. Dette tilsvarer 14,7 prosent av den eldre befolkningen i Norge, og er en minimal nedgang fra 14,8 prosent året før. På landsbasis har det vært en gradvis reduksjon i perioden 2012 til 2020 med en påfølgende liten økning i 2021. Selv om det var en liten nedgang i 2022 er andelen fortsatt litt høyere enn i 2020.

Det er noe variasjon mellom fylkene i rekvirering av NSAIDs. I 2022 var andelen eldre med minst én resept på NSAIDs høyest i Rogaland med 16,3 prosent. Troms og Finnmark lå lavest med 11,8 prosent.

Legemidler med betydelig antikolinerg effekt til eldre fra allmennlege

Antikolinerge legemidler er legemidler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet. Legemidlene brukes blant annet til behandling av Parkinson sykdom, inkontinens, kvalme, depresjon, psykose, allergi og kløe. Mange legemidler med antikolinerg effekt har utilsiktet virkning utover den primære tilsiktede virkningen. Disse bivirkningene kan være svimmelhet og økt falltendens, tretthet, uro, obstipasjon, urinretensjon, tåkesyn, munntørrhet med karies og periodontitt. Det kan også medføre alvorlige tilstander som svekket kognisjon, forverring av demens, delirium og hjerterarytmier.

De antikolinerge legemidlene har ulik grad av antikolinerg effekt. Økt grad av antikolinerg effekt øker risiko for bivirkninger. Denne indikatoren måler hvor stor andel av den eldre befolkningen som har fått rekvirert minst én resept på legemidler med betydelig antikolinerg effekt fra allmennlege i løpet av et år. Det skilles ikke mellom volum på rekvireringer. Begrunnelsen for dette er at all rekvirering av legemidler med betydelig antikolinerg effekt til eldre kan ha uheldig utfall, og bør unngås dersom det er mulig.

I 2022 fikk rundt 68 000 personer i alderen 65 år og eldre utlevert legemidler med betydelig antikolinerg effekt på apotek etter resept fra allmennlege. Dette tilsvarer 6,5 prosent av den eldre befolkningen i Norge, og er en nedgang fra 6,8 prosent året før. Andelen har blitt gradvis redusert over tid. I 2012 var andelen 9,3 prosent.

Det er noe variasjon mellom fylkene. I 2022 var andelen med minst én resept høyest i Innlandet med 7,4 prosent. Andelen var lavest i Trøndelag med 5,2 prosent. Den fylkesvise variasjonen har vedvart over tid, men det har vært en nedgang over tid i alle fylker.