Last ned PDF (2.4 MB) Kan ikke bestilles i papirversjon

 

Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2013 beregnet til om lag 1860 milliarder kroner. Dette viser rapporten "Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker – Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser".

Samfunnskostnader

I beregningen av samfunnskostnadene inngår både sykdomsbyrde, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap. Samfunnskostnader er her en velferdsøkonomisk størrelse og ikke det samme som overføringer for eksempel til uføre og sykmeldte over statsbudsjettet.

Tapte leveår og helsetap koster mest

Tapte leveår og helsetap (dvs. tapt helserelatert livskvalitet) utgjør til sammen sykdomsbyrden. Sykdomsbyrden er målt i helsetapsjusterte leveår (DALY). Dersom sykdomsbyrden gis en økonomisk verdi som er i samsvar med hvordan liv og helse verdsettes i andre samfunnsøkonomiske vurderinger, utgjør den den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene, med 75 prosent. Av disse knytter 35 prosentpoeng seg til tapte leveår og 40 prosentpoeng til helsetap. Sykdomsbyrden er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer.

Kostnader for helsetjenesten

Helsetjenestekostnadene (ressursbruken i helsetjenesten) er anslått å utgjøre 274 milliarder kroner, det vil si 15 prosent av de totale samfunnskostnadene. Det er diagnosegruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer som krever størst ressursbruk.

Produksjonstap

Produksjonstapet, det vil si tapte skatteinntekter, er estimert til 186 milliarder kroner i 2013. Av produksjonstapet utgjør sykefraværet fire prosent, uførhet fem prosent og dødsfall i arbeidsfør alder en prosent av de samlede samfunnskostnadene. Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer utgjør til sammen 56 prosent av det samlede produksjonstapet.

Risikofaktorer

I rapporten er sykdomsbyrden også fordelt på risikofaktorer, men helsetjenestekostnadene og produksjonstapet er foreløpig ikke fordelt på risikofaktorer. Det vises imidlertid til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd for hvordan en fordeling av alle samfunnskostnader kan gjøres på risikofaktorer. I den rapporten anvendes kunnskap om samfunnskostnadene og risiko relatert til dårlig kosthold til å anslå potensialet for samfunnsgevinst ved kostholdsomlegging.

Effektive tiltak

Å beregne samfunnskostnadene, synliggjør gevinstpotensialet ved forebyggings- og behandlingstiltak. Men gevinstene er ikke nødvendigvis lette å realisere. Tiltakene må ha effekt for at samfunnskostnadene skal reduseres. Man bør derfor undersøke om tiltak har effekt, før man iverksetter dem.
Også ved forebyggende tiltak, som for eksempel gir bedre trafikksikkerhet eller kosthold, må man vurdere kostnaden opp mot nytten. Selv om et tiltak fremstår som lønnsomt for samfunnet, betyr det likevel ikke at tiltaket automatisk kan eller bør iverksettes. Det kan også være andre hensyn å ta og samfunnets ressurser må prioriteres. Som eksempel på en tiltaksvurdering som anvender kunnskap om samfunnskostnadene og risikorelatert til dårlig kosthold kan vi vise til rapporten Frukt og grønt i skolen – Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015​​. I den rapporten vurderes om skolefruktordningen er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak dersom målsettingen er å få den norske befolkningen til å spise mer frukt og grønnsaker.

Å beregne samfunnskostnader gir oss en referanse for å drøfte fordeler og ulemper med ulike tiltak. Dette bidrar til at vi kan prioritere basert på fakta. Denne typen beregninger kan hjelpe oss til å utvikle bedre tiltak. Det finnes imidlertid ikke like effektive tiltak for alle sykdomsgrupper.

Rapporten og beregningene tar utgangspunkt i data fra året 2013. Slike overordnede totaltall for samfunnskostnader endrer seg ikke mye fra år til år, og i et folkehelseperspektiv vil tallene kunne gi informasjon om man beveger seg i riktig retning for å nå helsepolitiske mål.

Justering av tidligere publiserte tall

I 2015 ga Helsedirektoratet ut en rapport som ga et anslag på totale helserelaterte samfunnskostnader i Norge for året 2010. Den foreliggende rapporten er en oppfølger som anslår størrelsesorden på helserelaterte samfunnskostnader for året 2013, og oppjusterer anslagene på samfunnskostnader for 2010. Fremgangsmåten for måling av sykdomsbyrde ble justert i 2015. I den forbindelse ble ikke bare sykdomsbyrdetallene for 2013 justert, men også tallene for tidligere år.

Usikkerhet i kostnadsanslagene

Det må presiseres at usikkerheten i kostnadsanslagene i rapporten er stor og at det foreløpig bare er i overkant av halvparten av helsetjenestekostnadene som er fordelt på sykdomsgrupper. Å få fordelt en større andel av helsetjenestekostnadene på sykdomsgrupper, f.eks. også omsorgstjenester, er en målsetting for kommende rapporter.

 

skriv ut del på facebook del på twitter