Last ned PDF (1.3 MB) Kan ikke bestilles i papirversjon

​Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til om lag 1100 milliarder kroner. Forebygging og behandling kan bidra til å redusere disse kostnadene. Dette viser rapporten "Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker – Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer".

Samfunnskostnader

Samfunnskostnader er ikke det samme som overføringer for eksempel til uføre og sykmeldte over statsbudsjettet. I beregningen av samfunnskostnadene inngår både helsetap, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap.

Helsetapet koster mest

Helsetapet utgjør den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene, med 65 prosent. Av disse knytter 29 prosentpoeng seg til tapte leveår og 36 prosentpoeng til tapt livskvalitet. Helsetapet er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. Med helsetap menes tapte leveår og tapt helserelatert livskvalitet.

Kostnader for helsetjenesten

Helsetjenestekostnadene (ressursbruken i helsetjenesten) er anslått å utgjøre 231 milliarder kroner, det vil si 21 prosent av de totale samfunnskostnadene. Det er diagnosegruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer som krever størst ressursbruk.

Produksjonstap

Produksjonstapet, det vil si tapte skatteinntekter, er estimert til 150 milliarder kroner i 2010. Av produksjonstapet utgjør sykefraværet seks prosent og uførhet åtte prosent av de samlede samfunnskostnadene. Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer utgjør til sammen nesten 60 prosent av det samlede produksjonstapet.

Effektive tiltak

Å beregne samfunnskostnadene, synliggjør gevinstpotensialet ved forebyggings- og behandlingstiltak. Men gevinstene er ikke nødvendigvis lette å realisere. Tiltakene må ha effekt for at samfunnskostnadene skal reduseres. Man bør derfor undersøke om tiltak har effekt, før man iverksetter dem.

Også ved forebyggende tiltak, som for eksempel gir bedre trafikksikkerhet eller kosthold, må man vurdere kostnaden opp mot nytten. Selv om et tiltak fremstår som lønnsomt for samfunnet, betyr det likevel ikke at tiltaket automatisk kan eller bør iverksettes. Det kan også være andre hensyn å ta og samfunnets ressurser må prioriteres.

Å beregne samfunnskostnader gir oss en referanse for å drøfte fordeler og ulemper med ulike tiltak. Dette bidrar til at vi kan prioritere basert på fakta. Denne typen beregninger kan hjelpe oss til å utvikle bedre tiltak. Det finnes imidlertid ikke like effektive tiltak for alle sykdomsgrupper.

Rapporten og beregningene tar utgangspunkt i data fra året 2010. Slike overordnede totaltall for samfunnskostnader endrer seg ikke mye fra år til år, og i et folkehelseperspektiv vil tallene kunne gi informasjon om man beveger seg i riktig retning for å nå helsepolitiske mål.

Fant du det du lette etter?​