Rådet hadde som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet besto av medlemmer fra ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, og kom med vurderinger og anbefalinger i kvalitets- og prioriteringsspørsmål.

Prioriteringsrådet avholdt 4-5 møter årlig i løpet av årene 2007 til 2017, og behandlet mange saker. En oversikt over rådets viktigste saker kan du finne her, med tilhørende vedtak og oversikt over tilhørende sakspapirer og utredninger. Dokumentene kan bestilles ved å kontakte helsedirektoratet.

I tillegg til sakene i oversikten finnes tilgjengelig årsrapporter, samt rutinesaker og orienteringssaker behandlet i rådet.

Prinsipper for prioritering og utvikling av prioriteringsfeltet

Prioriteringsmeldingen: Verdier i pasientens helsetjeneste

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg rådsmøtet 220916
  • Sammendrag av meldingen til møtet 220916
  • Innspill fra Erik Nord, datert 210616
  • Presentasjon Are Forbord, HOD 220916
  • Presentasjon Erik Nord 220916
  • Presentasjon John Normann Melheim 220916
  • Presentasjon Trygve Ottersen, UiB 220916

Vedtak:

Vedtakstekst 220916:

«Redegjørelsen tas til orientering».

I referatet fra rådsmøtet 220916 er rådets drøftinger referert.

Åpenhet om premisser i prioritering

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 031215
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 170316
  • Innspill til saken fra Audun Hågå, datert 140316
  • Presentasjon Bjarne Robberstad 170316
  • Presentasjon Siv Cathrine Høymork 170316
  • Presentasjon Erik Hviding 170316

Vedtak:

Vedtakstekst 170316:

«Det er et mål at beslutningene som gjøres i helsetjenesten, skal medføre likebehandling på tvers av pasientgrupper og tiltak. Det innebærer at de samme grensene for akseptabel ressursbruk skal gjelde for alle tiltak med sammenliknbar effekt når tilstandene er like alvorlige.

I beslutninger om hvorvidt det offentlige skal finansiere legemidler, står kostnadseffektivitetsberegninger sentralt. Det er nylig akseptert at prisene på legemidlene kan holdes hemmelige. Dermed vil ikke informasjon om ressursbruk eller kostnadseffektivitet være kjent for andre enn den aktuelle beslutningstaker, og tilliten til prinsippet om likeverdige prioriteringer på tvers av beslutningssystemene blir utfordret.

For å kunne prioritere mellom tiltak til ulike pasientgrupper, også i prioriteringsrådets arbeid, er det avgjørende å ha informasjon om tiltakets virkning på alle prioriteringskriterier. Derfor mener prioriteringsrådet at man skal jobbe for åpenhet rundt priser og effektberegninger.

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten tilrår at disse problemstillingene tas opp i den kommende prioriteringsmeldingen.»

I referatet fra rådsmøtet 170316 er rådets drøftinger referert.

Innføring av et kostbart legemiddel for cystisk fibrose og ordningen med individuell refusjon

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 100613
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 070414
  • Saksdokument fra TLV (helseøkonomisk vurdering), februar 2014
  • Notat fra Klinisk etikk-komité i Helse Bergen datert mars 2013
  • Innspill fra Norsk forening for cystisk fibrose datert 110314
  • Innspill fra Norsk senter for cystisk fibrose, datert 070314
  • Presentasjon Hege Wang 070414

Vedtak:

Vedtakstekst 070414:

«Cystisk fibrose er en medfødt tilstand med livsvarig betydelig prognosetap. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tilrår at alvorlighetskriteriet ved slike tilstander tillegges stor vekt.

Rådet viser til tidligere vedtak fra 2010 om at sjeldenhet i seg selv ikke skal gjøres til et selvstendig prioriteringskriterium. Likeverdighet i tilbudet tilstrebes.

Rådet mener det må stilles krav til dokumentasjon om effekt og sikkerhet av tiltaket, blant annet ved hjelp av forskningsprotokoll, internasjonalt samarbeid og oppfølging over tid, fortrinnsvis i form av registerdata. Rådet mener det kan være akseptabelt med mildere krav til dokumentasjon av effekt gitt at gruppens størrelse setter begrensninger for mulighet til å framskaffe sikker kunnskap. Rådet oppfordrer til prisforhandlinger med utgangspunkt i legemiddelets effektdokumentasjon, med sikte på å oppnå akseptabel kostnadseffektivitet.

Hvis man sier ja til å ta i bruk svært kostbar behandling, vil medgåtte ressurser generere et helsetap for andre pasientgrupper. Når nye og kostbare metoder skal vurderes, må man også se om ressursene kan anvendes på en alternativ måte som er bedre.

Rådet ønsker at prioriteringsutvalget, som nå vurderer prioriteringskriteriene på nytt, drøfter hvor stor avstanden kan være mellom den helsegevinsten som oppstår hos pasientgruppen som tar i bruk metodene, og det helsetapet som påføres andre pasientgrupper. Med unntak av Lars Ødegård og Liv Arum mener rådet at gitt dagens pris er denne avstanden stor, og at det kan utfordre prinsippet om likeverd mellom pasientgrupper.

Rådet mener at alle prioriteringskriteriene bør gjøres gjeldende for legemidler som er finansiert gjennom individuell refusjon der det er hensiktsmessig.»

I referatet fra rådsmøtet 071414 er rådets drøftinger referert.

Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 170912
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 031212
  • Notat fra Jan Abel Olsen, datert 021112
  • Notat fra Eli Feiring, udatert
  • Innspill fra Erik Nord, datert 281112
  • Presentasjon Ivar Sønbø Kristiansen 031212
  • Presentasjon Eli Feiring 031212
  • Presentasjon Jan Abel Olsen 031212
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 150413
  • Saksdokument Veileder for økonomisk evaluering av helsetiltak, november 2012
  • Presentasjon Slåttebrekk/Sælensminde 150413
  • Skriftlig svar til rådet fra Helsedirektoratet, datert 240413
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 100613 (individuell refusjon)
  • Saksdokument Rapport Helsedirektoratet om individuell refusjon, juli 2009
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 100613 (helseøkonomiske analyser)
  • Saksdokument SLVs retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser, mars 2012
  • Saksdokument TLV, april 2003
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 100613 (bruk av kvalitetsjusterte leveår)
  • Presentasjon Erik Hviding 100613
  • Presentasjon Elisabeth Bryn 100613
  • Presentasjon Hedberg/ Befrits 100613
  • Presentasjon Bjarne Robberstad 100613
  • Presentasjon Liv Arum 100613
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160913
  • Presentasjon Erik Nord 160913

Vedtak:

Vedtakstekst 031212:

«Rådet ønsker saken bredere belyst i kommende møter.
De ulike perspektivene som er kommet fram i rådets debatt, skal legges til grunn for det videre arbeidet.»

I referatet fra rådsmøtet 031212 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 150413:

«Orienteringen tas til etterretning».

I referatet fra rådsmøtet 150413 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 100613:

"Orienteringen tas til etterretning».

I referatet fra rådsmøtet 100613 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 160913:

"Orienteringen tas til etterretning".

I referatet fra rådsmøtet 160913 er rådets drøftinger referert.

Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 110411
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 130212
  • Saksdokument mandat fagråd 130212
  • Presentasjon Westin 130212
  • Presentasjon Elstad 130212
  • Presentasjon Bringedal 130212

Vedtak:

Vedtakstekst 130212:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at helsetjenesten er en av flere faktorer som påvirker sosial ulikhet i helse. Nasjonalt råd mener at helsetjenesten bør legge større vekt på at alle skal få like godt behandlingsresultat uavhengig av sosial status. Nasjonalt råd mener derfor at det kan være riktig å gi positiv særbehandling for å motvirke sosiale helseforskjeller. Dette gjelder både i planlegging og gjennomføring av helsetjenestetilbud.

I behandlingen av alle saker i Nasjonalt råd, der sosial ulikhet er et relevant tema, vil rådet søke å belyse hvordan vedtakene vil kunne innvirke på sosial ulikhet.

I den følgeforskningen som er planlagt under implementeringen av Samhandlings-reformen, bør man studere hvordan tiltakene innvirker på sosial ulikhet i helse.

Sosial ulikhet bør også belyses ved utarbeidelse og bruk av kvalitetsindikatorer. Ved endringer av lov- og regelverk for pasientrettigheter, må konsekvensene for sosial fordeling av helsetjenester trekkes inn.

Det vil være aktuelt for rådet å utrede og behandle enkeltsaker om sosial ulikhet innenfor enkelte deler av helse- og omsorgstjenesten.

Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge.»

I referatet fra rådsmøtet 130212 er rådets drøftinger referert.

Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 150210
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 140211
  • Årsrapport 2009 Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling
  • Årsrapport 2009 Klagenemda for behandling i utlandet
  • Presentasjon Harald Platou 140211

Vedtak:

Vedtakstekst 140211:

«Orienteringen tas til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 140211 er rådets drøftinger referert.

Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 200409
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 080609
  • Saksdokument brev fra Rikshospitalet til HSØ, datert 160209
  • Saksdokument fra EMEA, datert 030707
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 150210
  • Notat fra Helsedirektoratet 131109
  • Saksdokument fra sekretariatet om internasjonale erfaringer, datert 090210
  • Presentasjon Rootwelt 150210
  • Saksframlegg til rådsmøtet 070610
  • Innspill fra rådsmedlem Lars Ødegård, datert 200410
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200910
  • Innspill fra Gaucherforeningen, udatert
  • Presentasjon Rootwelt 200910

Vedtak:

Vedtakstekst 080609:

«Drøftingen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten tas til orientering.

Rådet ønsker å fortsette diskusjonen på et senere tidspunkt.»

I referatet fra rådsmøtet 080609 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 150210:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har diskutert behandlingstilbudet for sjeldne tilstander i tidligere møter, 20. april og 8. juni 2009, og har ønsket å gi området "sjeldne sykdommer" større oppmerksomhet enn det har hatt til nå.

Det har vist seg vanskelig å komme frem til en omforent forståelse av vedtaksforslaget. Leder har derfor ønsket at Nasjonalt råd på nytt skal få anledning til å diskutere vedtaket under møtet 19/4-2010.»   

I referatet fra rådsmøtet 150210 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 070610:

«Rådet fortsetter sin diskusjon om organisering av behandlings­tilbudet for sjeldne tilstander på neste rådsmøte. Følgende to prosesser vil bli lagt til grunn for denne diskusjonen:

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vurderer utredningen fra de regionale helseforetakene om lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialist­helsetjenesten, og vil inkludere problematikken om sjeldne tilstander i dette arbeidet.

Helse Sør-Øst RHF v/Oslo Universitetssykehus arbeider for tiden med en plan for organisering av sentrene for sjeldne tilstander.

Begge utredningene vil foreligge tidlig høsten 2010.  I prosessen frem til senere rådsmøte vil sekretariatet bli orientert, og sammen med ressurspersoner fra Helse Sør-Øst legge frem en ny sak.»

I referatet fra rådsmøtet 070610 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 200910:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er opptatt av at det i tiden fremover arbeides med å få på plass gode ordninger over hele landet som sikrer en likeverdig tilgang til helsetjenester og behandling, herunder tilrettelegging i hjemkommunen, for pasienter med sjeldne lidelser og funksjonshemninger.

Rådet støtter de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet til pasienter med sjeldne lidelser og funksjonshemminger. Rådet oppfatter det som viktig at det finnes egne fagmiljøer på området som er lette å identifisere for øvrig helsepersonell og pasienter.

Rådet anbefaler at det i det videre arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet på sjeldenområdet trekkes veksler på internasjonale erfaringer.

Rådet mener at behandlingsmetoder for sjeldne sykdommer skal vurderes i tråd med § 2 i Prioriteringsforskriftens krav om en samlet vurdering av tilstandens alvorlighet, av dokumentert forventet nytte av helsehjelpen og av rimeligheten i forholdet mellom kostnadene og tiltakets effekt.

Rådet ber Helsedirektoratet om å ta inn relevante problemstillinger for sjeldenområdet i det pågående arbeidet med å utarbeide en nasjonal veileder i helseøkonomisk evaluering.

Det er videre ønskelig at Helsedirektoratet, dersom det anses formålstjenlig, kommer tilbake til Rådet med konkrete problemstillinger som ønskes diskutert innenfor sjeldenområdet.»

I referatet fra rådsmøtet 200910 er rådets drøftinger referert.

Fra "eksperimentell" via "utprøvende" til "etablert behandling"

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 230209
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200409
  • Saksdokument fra Helsedirektoratet, datert 310309
  • Presentasjon Stein Evensen 200409

Vedtak:

Vedtakstekst 200409:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten konstaterer at dagens forskrift om prioritering av helsetjenester mm. legger følgende til grunn: 

Eksperimentell behandling er udokumentert behandling som ikke er ledd i kontrollerte undersøkelser, og hvor virkning, risiko og bivirkninger er ukjent eller ufullstendig klarlagt. 

Utprøvende behandling er behandling som utprøves som ledd i en vitenskapelig studie, men der kravene til fullverdig dokumentasjon i forhold til etablert behandling ennå ikke er tilfredsstillende.

I tillegg definerer forskriften at en pasient har rett til nødvendig helsehjelp (etablert behandling) fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd, når: 

pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og

pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og

de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. 

Rådet ser at disse definisjonene: 

Ikke tydelig synliggjør overgangen mellom forskning og behandling,

Ikke sikrer at ressursene i helsetjenesten i hovedsak brukes til dokumentert behandling,

Ikke sammenfaller med inndelingen av faser i legemiddelutprøving.

Rådet ser videre at prioriteringsforskriften inneholder en uhensiktsmessig ulikhet når det gjelder rett til ikke-etablert behandling i inn- og utland.

Rådet ber om at Helsedirektoratet i arbeidet med å etablere et nytt system for innføring av ny teknologi, legger frem en ny sak for Rådet som tar ned disse forholdene.»

I referatet fra rådsmøtet 200409 er rådets drøftinger referert.

Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 280108
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 080908
  • Saksdokument prosjektplan NAV individuell refusjon, datert 090608
  • Saksdokument oppdragsbrev fra HOD til Arbeids- og velferdsdir, datert 070708
  • Saksdokument oppdragsbrev fra HOD til Arbeids- og velferdsdir og SLV, datert 280408
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 210909
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 071209
  • Saksdokument rapport om individuell refusjon fra Helsedirektoratet, juli 2009

Vedtak:

Vedtakstekst 080908:

«Diskusjonen i Rådet tas til etterretning i det videre arbeidet.»

I referatet fra rådsmøtet 080908 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 071209:

«Orienteringen tas til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 071209 er rådets drøftinger referert.

Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 110607
  • Saksdokument prosjektplan for samarbeidsprosjektet
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 210909
  • Saksdokument statusrapportering fra styringsgruppa, datert 030709
  • Presentasjon Bjørn Guldvog 210909
  • Presentasjon Lise Lund Håheim 210909

Vedtak:

Vedtakstekst 110607:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering mener veilederne kan bli viktige virkemidler for å få til større regional likhet i pasientenes rettslige stilling i spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering anbefaler at man i veilederen forklarer hva begrepet "rett til nødvendig helsehjelp" betyr i et mer forståelig og alminnelig språk som også kan benyttes i informasjon til pasienter, herunder i standardbrev til pasientene om tildelt rett.»

I referatet fra rådsmøtet 110607 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 210909:

«Rådet tar orienteringen til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 210909 er rådets drøftinger referert.

Vurdering og innføring av tiltak i helsetjenesten

Innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 220916
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 060417
  • Presentasjon sekretariatet 060417
  • Presentasjon Ivar Sønbø Kristiansen 060417
  • Presentasjon Janne B Brunborg 060417
  • Presentasjon Henriette Ellefsen Jovik 060417
  • Presentasjon Steinar Mathisen 060417

Vedtak:

Vedtakstekst 060417:

«Effektiv bruk av teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten krever et minimum av standardisering. Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten vil understreke at nødvendig elektronisk infrastruktur er et nasjonalt anliggende.

Rådet anbefaler at det i langt større grad prioriteres tiltak for samordning og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten og finansiering av dette. Det er viktig at beslutninger fattes basert på god informasjon om tilgjengelig teknologi og dennes dokumenterte effekt. Ulike tiltak for samordning vil kunne bidra til deling av kostnader, kompetanse og erfaringer mellom nivåene/aktørene.

Rådet anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet utreder muligheten for å etablere en nasjonal ordning for systematisk vurdering av teknologi ment for primærhelsetjenesten.

Rådet ser det som viktig at staten sikrer tilstrekkelig grunnfinansiering og samtidig bidrar til å utvikle hensiktsmessige samfinansierings- og kostnadsfordelingsmodeller.»

I referatet fra rådsmøtet 060417 er rådets drøftinger referert.

Innføring av nye kreftlegemidler

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 051211
  • Vedlegg vignett 051211
  • Presentasjon Stein Kaasa 051211
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 130212
  • Saksdokument mandat og sammensetning arbeidsgruppe 130212
  • Saksdokument Helsedirektoratet status for arbeidet, datert 090212
  • Presentasjon Bjørn Guldvog 130212
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160412
  • Saksdokument mandat for arbeidsgruppa 160412
  • Presentasjon Kaasa/Tveit 160412
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 040612
  • Vurdering og anbefaling fra arbeidsgruppen, datert 230416

Vedtak:

Vedtakstekst 130212:

«Orienteringen tas til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 130212 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 160412:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten legger til grunn at pasienter skal gis like muligheter for effektiv kreftbehandling uavhengig av hvilken helseregion de tilhører. Rådet anbefaler derfor at beslutning om å ta i bruk kostbare kreftlegemidler tas på nasjonalt nivå. Det er ønskelig at slike beslutninger foreligger innen 90 dager fra det tidspunktet det er gitt markedsføringstillatelse for det aktuelle legemiddelet. Vurderinger av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet må gjøres likt uavhengig av om legemidlene skal brukes i eller utenfor sykehus.

Rådet anbefaler at systemet med utarbeidelse av nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for kreftområdet videreføres og forbedres, og at det fortsetter som et samarbeid mellom faggrupper, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Videre anbefaler rådet at faktagrunnlag og diskusjoner som ligger til grunn for nasjonale anbefalinger, gjøres lettere tilgjengelige. Tilbudet til den enkelte pasient gis i tråd med oppdaterte nasjonale handlingsprogram innenfor de rammene som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Rådet mener at det er viktig og ønskelig å få på plass et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten. Innføring av ny og kostbar teknologi innenfor kreftområdet – herunder legemidler – bør inkorporeres i dette nye systemet. 

Saker om enkeltlegemidler kan drøftes i Nasjonalt råd dersom de bringer opp nye og prinsipielle problemstillinger som ikke blir håndtert i eksisterende systemer for innføring av legemidler

Det er en utfordring at beslutninger ofte må tas på grunnlag av lite og usikre data. I slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Som et ledd i å utvikle en systematisk introduksjonsmodell for kostbare legemidler anbefaler rådet at det i større grad gjøres kliniske fase IV-studier og kvalitetsregisterstudier. Dette vil kunne gi grunnlag også for å revurdere anbefalinger av legemidler som ikke viser seg effektive eller som har store bivirkninger i pasientpopulasjonen.

Nasjonalt råd peker på at det er viktig å legge til rette for gode og verdige prosesser i livets sluttfase. Det er viktig at det legges til rette for samtaler med pasient og pårørende om når det er riktig å avslutte eller ikke iverksette behandling, men heller fokusere på god livskvalitet i den siste tiden av livet.»

I referatet fra rådsmøtet 160412 er rådets drøftinger referert.

Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 060611
  • Presentasjon Knut-Inge Klepp 060611
  • Presentasjon Henriette Øien 190911
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 130212
  • Saksdokument Anbefaling fra Sundhetsstyrelsen (DK), datert 150511
  • Saksdokument kunnskapsoppsummering Kunnskapssenteret 2010
  • Presentasjon Henriette Øien 130212
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 170912
  • Saksdokument oppsummering danske anbefalinger 2011
  • Saksdokument utdrag fra Legemiddelforskriften
  • Brev til rådet fra Pfizer AS, datert 260412
  • Presentasjon Hoegh Henrichsen

Vedtak:

Vedtakstekst 130212:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vil komme tilbake til saken om røykeavvenning på et senere møte og ønsker særlig at totalkostnader og budsjettkonsekvenser belyses.»

I referatet fra rådsmøtet 130212 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 170912:

«Det er godt dokumentert at hjelp til røykeavvenning (veiledning og medikamentell støtte) er effektivt og kostnadseffektivt. Spesialisthelse­tjenesten har fra 2012 fått i oppdrag å etablere et systematisk tilbud om røykeavvenning. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler at også kommunehelsetjenesten og fastlegene forsterker og systematiserer sine tilbud om røykeavvenning. Et bedre tilbud om røykeavvenning i helsetjenesten skal innrettes slik at det kan redusere sosiale ulikheter i helse, særlig ved å målrette tilbudene til de befolknings­grupper som er overrepresentert blant røykere.

Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og fastlegene skal ha kartlagt pasientenes røykevaner og tilby sluttehjelp til de som røyker.  Det bør journalføres om pasientene røyker, om de ønsker å slutte, og hvilke tiltak som i så fall er iverksatt.

Nasjonalt råd anbefaler at legemiddelforskriften endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon.»

I referatet fra rådsmøtet 170912 er rådets drøftinger referert.

Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 230209
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 210909
  • Saksdokument Sundhetsstyrelsen (DK) årsrapport 08 om eksperimentell behandling
  • Saksdokument rapport fra Helsedirektoratet om klinisk kreftforskning 2009
  • Presentasjon Heine Høi Hansen 210909
  • Presentasjon Stein Kaasa 210909
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 071209
  • Presentasjon Steinar Aamdal 071209
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 070610
  • Innspill fra rådsmedlemmene Ryel og Aamdahl, datert 100310
  • Innspill fra Helse Sør-øst, datert 230310
  • Innspill fra Helsedirektoratet (status arbeid krefthandlingsplaner)
  • Saksdokument uttalelse fra ICMJE 2004
  • Saksdokument EU-retningslinjer 2009
  • Saksdokument EU-retningslinjer 2009
  • Presentasjon Steinar Aamdahl 070610
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 040612
  • Saksdokument Helsedirektoratets utredning av rådets forslag, datert 280312
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 170912
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 031212
  • Saksdokument tilsvar fra Kreftforeningen til Hdirs utredning, datert 261012
  • Presentasjon Cecilie Daae 031212
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 100214
  • Brev fra Kreftforeningen, datert 031213
  • Brev fra Helsedirektoratet, datert 160114
  • Presentasjon Anne Forus 100214
  • Saksdokument Oppdrag fra HOD vedr nettportal 011214

Vedtak:

Vedtakstekst 210909:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tar diskusjonen til etterretning.

Rådet ønsker å komme tilbake til flere av de prinsipielle spørsmålene saken reiser på et senere tidspunkt.»

I referatet fra rådsmøtet 210909 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 071209:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler at pasienter bør gis tilgang til informasjon om klinisk utprøvende behandlingsprosjekter det norske helsevesenet har kjennskap til. Det anbefales derfor at det etableres en nasjonal kvalitetssikret oversikt over pågående og planlagte kliniske utprøvende behandlingsprosjekter.

Rådet anbefaler at det i tilknytning til den nasjonale oversikten over klinisk utprøvende behandlingsprosjekter også etableres et tilbud i regi av helsetjenesten hvor pasienter kan få gjennomgått og vurdert informasjon de selv har funnet frem til.  

Rådet mener det bør diskuteres videre en ordning for hvordan norske pasienter kan bli vurdert for deltagelse i klinisk utprøving av nye legemidler, nytt medisinskteknisk utstyr eller nye prosedyrer.

Rådet ber Helsedirektoratet om å følge opp anbefalingene videre, og ønsker å bli rådspurt i forbindelse med utarbeidelsen av ordninger for informasjon om og eventuell vurdering for inkludering i klinisk utprøvende behandling.»

I referatet fra rådsmøtet 071209 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 070610:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ønsker å etablere en ny nasjonal ordning for alvorlig syke pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud. Formålet med ordningen er et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av utdanning, ressurser og bosted også når det gjelder muligheten for å bli inkludert i kliniske studier. Ordningen ønskes først etablert innen kreftområdet.

Rådet anbefaler at det etableres et nasjonalt nettsted for pasienter og helsepersonell hvor kvalitetssikret informasjon over pågående, planlagte og avsluttede kliniske utprøvende behandlingsprosjekter på kreftområdet publiseres.

Rådet anbefaler videre at det i tilknytning til dette nettstedet også etableres et tilbud hvor pasienter og helsepersonell gis mulighet for at informasjon innhentet av pasienten selv/pårørende kan bli vurdert.

Rådet ønsker at det i tilknytning til den skisserte ordningen kan gis mulighet for en ytterligere vurdering av et bredt sammensatt ekspertpanel om det kan finnes andre behandlingsmuligheter for pasienten. Inklusjon i kliniske studier kan være et av flere alternativ som vurderes.

Rådet anser det som hensiktsmessig at Helsedirektoratet får ansvar for å utrede hvordan dette bør organiseres og driftes i dialog med relevante nasjonale og internasjonale aktører. 

Rådet ber om at ordningen evalueres. Rådet ber Helsedirektoratet legge frem erfaringer og resultater når dette foreligger, og vurdere om ordningen kan overføres til andre områder for eksempel barn/unge og sjeldne tilstander.»

I referatet fra rådsmøtet 070610 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 031212:

«Rådet slutter seg til Helsedirektoratets plan presentert i rådsmøtet 3. desember 2012:

Bidra til at pasienter og helsepersonell får bedre regelverksforståelse og kjennskap til retten til fornyet vurdering.

Utrede mulighet for eget nettsted som bedre kan sikre pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier.

Utrede hvordan en kan gi veiledning og råd for pasienter og helsepersonell om behandlingstilbud og studier pasientene har funnet fram til.

Følge opp system for vurdering av ny og kostbar behandling.

Rådet ber Helsedirektoratet komme tilbake med en orientering om tidsplan for oppfølging av forslagene.»

I referatet fra rådsmøtet 031212 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 100214:

«Orienteringen tas til etterretning. Helsedirektoratet følger opp saken i samarbeid med blant annet Kreftregisteret, Kreftforeningen og RHFene og kommer tilbake til rådet.»

I referatet fra rådsmøtet 100214 er rådets drøftinger referert.

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 280108
  • Saksdokument Brev fra Kunnskapssenteret til rådet, datert 011107
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 210909
  • Saksdokument Rapport Helsedir om nye og kostnadskrevende metoder, juni 2009
  • Presentasjon Hans Petter Aarseth 210909

Vedtak:

Vedtakstekst 280108:

«Diskusjonen tas til orientering».

I referatet fra rådsmøtet 280108 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 210909:

«Rådet tar orienteringen til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 210909 er rådets drøftinger referert.

 

Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160407
  • Saksdokument Notat fra sekretariatet 160407
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 280108
  • Saksdokument studieprotokoll IVAN
  • Saksdokument vedlegg fra sekretariatet om publiserte kunnskapsoppsummeringer
  • Saksdokument Brev fra UUS til rådet om klinisk studie, datert 200212
  • Saksdokument Vedlegg til brev fra UUS vedr kostnader
  • Saksdokument Studieprotokoll UUS, datert 201207

Vedtak:

Vedtakstekst 160407:

«Rådet fastslår at det er tillatt å benytte et legemiddel utenfor godkjent bruksområde i Norge. Forsvarlighetskravet gjelder ved behandlingen. Det finnes noe, men begrenset kunnskap om Avastin for AMD. Rådet anser slik behandling som utprøvende. Dette medfører krav til protokoll, for å kunne dokumentere effekt og bivirkninger for å få et bedre kunnskapsgrunnlag.

Kunnskapssenteret bes om å utrede hvilket dokumentasjonsgrunnlag som eksisterer for begge medikamenter i forhold til behandling av AMD.

Rådet er opptatt av ubalansen i forskningsfinansieringen og ber sekretariatet legge frem en sak om hvordan en kan tilnærme seg denne problemstillingen. (evt. opprette finansieringsordninger for offentlige kliniske studier)".

I referatet fra rådsmøtet 160407 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 280108:

«Rådet viser til tidligere vedtak og vurderer bruk av Avastin ved AMD fortsatt som utprøvende behandling og at forsvarlighetskravet må ivaretas av ansvarlig behandler og den enkelte behandlende institusjon.

  • Rådet tar til etterretning at UUS vurderer det slik at Avastin kun bør brukes innen rammen av en klinisk studie for å sikre god dokumentasjon av effekten.
  • Rådet ser det som viktig å gjennomføre en sammenlignende studie mellom Lucentis og Avastin, og ser det som svært positivt at NHS/HTA-programmet ved NIHR har igangsatt IVAN-studien i Storbritannia.
  • Rådet tar til etterretning at fagmiljøet ved UUS vurderer det vanskelig å inkludere norske pasienter i IVAN-studien pga. ulike behandlingstradisjoner, og anser at det vil være hensiktsmessig å igangsette en norsk studie.
  • Rådet tar til etterretning at det fra et samfunnsperspektiv er kostnadseffektivt å gjennomføre studien sammenlignet med alternativet å behandle alle pasienter med Lucentis, men ser samtidig at det blir en økt kostnad for UUS.
  • Rådet ønsker å få vurdert om legemiddelavgiften kan benyttes for å finansiere dette prosjektet.
  • Rådet ber RHFene vurdere en norsk studie som en felles nasjonal satsing.
  • Rådet ber om at RHFene ser på kriteriene for prioritering av forskning slik at en mer kostnadseffektiv helsetjeneste fremmes.»

I referatet fra rådsmøtet 280108 er rådets drøftinger referert.

Vurdering av enkelttiltak i helsetjenesten

Helsesjekk av flyktninger og asylsøkere

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg til rådsmøtet 290116
  • Saksdokument Innspill fra Helsedirektoratet, datert 080116
  • Saksdokument Innspill fra FHI, datert 060116
  • Saksdokument Innspill fra Helse Nord, datert 211215
  • Saksdokument Innspill fra NAKMI, udatert
  • Saksdokument Innspill fra KS, datert 290116

Vedtak:

Vedtakstekst 290116:

«Helsetilbudet til flyktninger og asylsøkere må følge den samme prioriteringslogikken som gjelder for øvrige helsetjenester som tilbys i offentlig regi. God og tilpasset informasjon om det norske helsesystemet må gis til alle flyktninger og asylsøkere.

Kunnskapsgrunnlaget for dagens anbefalinger om helseundersøkelser til alle er svakt, og anbefalingene er ikke utviklet med sikte på en situasjon med svært stor tilstrømning. For å bedre prioriteringsgrunnlaget må forskning og kunnskapsutvikling om effekt og kostnader av tiltak rettet mot flyktninger og asylsøkere styrkes. Helsetilbudet til asylsøkere høsten 2015 bør gjennomgås systematisk så raskt som mulig og på ulike nivåer. Erfaringene bør sammenstilles nasjonalt.

Etter det rådet kjenner til, foreligger det ikke god dokumentasjon som gjør at rådet kan tilrå en tidlig helsesamtale. Kartlegging av helsetilstanden til enkeltindivider kan skape etiske utfordringer dersom det som avdekkes, krever langvarig oppfølging som ikke blir ivaretatt.

Ved kapasitetsproblemer kan en mer risikobasert tilnærming representere en riktigere prioritering av helsetjenestens ressurser. Kommunesektoren har ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden, inkludert tannhelsen, i befolkningen og iverksette nødvendige tiltak.

Helsemyndighetene må bidra til at personidentifiserbar helseinformasjon om flyktninger og asylsøkere er tilgjengelig for helsetjenesten gjennom forløpet. Systemet må være del av den vanlige informasjonshåndteringen i helsesystemet, dvs elektroniske journaler og registerdata.

Prioriteringsrådet har ikke vurdert den delen av helseundersøkelsen som har smittevern som formål. Smitteverntiltak må vurderes og ivaretas av de helsemyndighetene som er ansvarlige for dette.»

I referatet fra rådsmøtet 290116 er rådets drøftinger referert.

Kirurgisk behandling ved fedme

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 051211
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 100214
  • Saksdokument danske retningslinjer fra 2010
  • Saksdokument Oppsummering Kunnskapssenteret 2014
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet, datert 060114
  • Saksdokument Vedlegg til notat fra Helsedirektoratet
  • Presentasjon Siv Cathrine Høymork 100214
  • Presentasjon Haakon E Meyer 100214
  • Presentasjon Jøran Hjælmeseth 100214
  • Presentasjon Per Møller Axelsen 100214
  • Presentasjon Torben Mogensen 100214/sider

Vedtak:

Vedtakstekst 100214:

«Sykelig overvekt er et alvorlig helseproblem for mange mennesker. Antall fedmeoperasjoner har økt betydelig i Norge. Nasjonalt råd vektlegger betydningen av brede folkehelsetiltak for å motvirke fedme. Det er viktig at det utvikles gode tilbud til denne pasientgruppen, og rådet anbefaler at gode tilbud med ikke-kirurgiske metoder får økt prioritet.

Fedmeoperasjoner gir stor og rask vektreduksjon, men kan gi vesentlig risiko for komplikasjoner og bivirkninger. Det er vanlig at de som er operert, må følges i helsetjenesten resten av livet. Langtidseffektene er lite kjent, og vi vet ikke om fedmekirurgi gir økt overlevelse for pasientgruppen. Vi vet lite om hvordan sykelighet og livskvalitet påvirkes på lang sikt. Det er usikkert om utviklingen i det totale helsetjenestetilbudet til denne gruppen er hensiktsmessig. Rådet ser ikke grunnlag for å endre indikasjonsstillingen på det nåværende tidspunkt. Det er viktig fortløpende å vurdere indikasjonsstillingen og erfaringene fra andre land. Enkeltpasienter kan likevel ha så høy fedmerelatert sykdomsrisiko at helsegevinsten ved fedmekirurgi er større enn ulempene. Rådet understreker betydningen av at både private og offentlige aktører tilbyr pasientene god informasjon og veiledning om risiko ved kirurgisk behandling ved fedme og usikkerheten om langtidseffektene. Videre er det vesentlig at pasientene får adekvat tid til å ta en informert avgjørelse.

Rådet vil følge opp saken med konkrete forslag om hvordan kunnskapsgrunnlaget, blant annet i form av registerdata, kan styrkes for forebygging, behandling og oppfølging av personer med sykelig overvekt og fedme. I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme kan forebygges blant annet med strukturelle tiltak, hvordan styrke ikke-operative behandlingsmetoder, særlig hos barn, unge og familier samt hvordan unngå sykeliggjøring av barn i risikosonen.»

I referatet fra rådsmøtet 100214 er rådets drøftinger referert.

Robotassistert kirurgi i Norge

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 160412
  • Saksframlegg fra rådsmøte 170912
  • Saksdokument Utkast til formidlingssak fra Kunnskapssenteret, datert 300812
  • Presentasjon sekretariatet 170912
  • Presentasjon Karol Axcrona 170912
  • Presentasjon Lene K Juvet 170912
  • Presentasjon Jon Reidar Iversen 170912
  • Presentasjon Arthur Revhaug 170912

Vedtak:

Vedtakstekst 170912:

«Det er ønskelig at norsk helsetjeneste er en arena for teknologiutvikling. Nasjonalt råd peker på innføring av robotassistert kirurgi som et eksempel på innføring av kostbar teknologi uten tilstrekkelig dokumentasjon av kostnader og nytte. Nasjonalt råd mener at regionale helseforetak som tar i bruk ny og kostbar teknologi, samtidig må påta seg en forpliktelse til å bidra til at medisinske metodevurderinger fremkommer så raskt som mulig.

Nasjonalt råd ber om at fagdirektørene ved RHFene foreslår en plan for dokumentasjon for eksempel ved bruk av registre og medisinsk metodevurdering. Som et umiddelbart tiltak forventer rådet at alle inngrep som gjøres robotassistert, kodes som dette i Norsk pasientregister. 

Nasjonalt råd ber Helsedirektoratet vurdere om den sterke økningen i kirurgisk fjerning av prostatakjertelen er i pasientenes interesse.»

I referatet fra rådsmøtet 170912 er rådets drøftinger referert.

Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 280108
  • Vedlegg vignett Brev fra Rikshospitalet til HSØ, datert 301007
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 241108
  • Saksdokument Metodevarsel fra Kunnskapssenteret, oktober 2008
  • Vignett fra rådsmøtet 100613
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 021213
  • Saksdokument Metodevurdering Fra Kunnskapssenteret 2013
  • Presentasjon Einar Gude 021213
  • Presentasjon Vigdis Lauvrak 021213

Vedtak:

Vedtakstekst 241108:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering legger til grunn for sine anbefalninger at pasienter med alvorlig hjertesvikt i endestadiet har svært dårlige leveutsikter.

Rådet legger videre til grunn at den kliniske effekten av behandling med hjertepumpen VentrAssist® enda ikke er tilstrekkelig dokumentert. Behandling med denne typen hjertepumper anses derfor fortsatt å være av utprøvende art.

Rådet legger også til grunn at det påløper betydelige kostnader i forbindelse med implantasjon av hjertepumper. Det er imidlertid ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Rådet anbefaler derfor at bruken av implanterbare hjertepumper kun bør tilbys pasienter som vil ha nytte av den for en avgrenset periode (for eksempel i påvente av hjertetransplantasjon). Mekaniske hjertepumper skal således ikke erstatte hjertetransplantasjoner (HTx) som den foretrukne langtidsbehandlingen for pasienter med alvorlig hjertesvikt i endestadiet.  

Rådet ser det i tillegg som naturlig at denne aktiviteten knyttes opp mot den nasjonale funksjonen som er tillagt Rikshospitalet HF innenfor hjertetransplantasjon.»

I referatet fra rådsmøtet 280108 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 021213:

«Nasjonalt råd anbefaler at varig implanterbar hjertepumpe kan tilbys selekterte pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke tilfredsstiller kriteriene for hjertetransplantasjon.

Nasjonalt råd legger til grunn at implanterbar hjertepumpe kan gi forlenget levetid og økt livskvalitet for nøye utvalgte pasienter med alvorlig hjertesvikt. Fagmiljøet anslår med dagens kunnskap at det vil omfatte 8-12 pasienter per år i Norge. Rådet forventer lavere kostnader og bedre kliniske resultater fremover.

Utvelgelsen av pasientene må baseres på oppdaterte faglige kriterier for behandling av hjertesvikt, og etiske vurderinger og rutiner for eventuell avslutning av behandling må etableres. Rådet anbefaler at Helse Sør-Øst gis en utvidelse av den eksisterende nasjonale behandlingstjenesten for organtransplantasjon. Det må etableres klare ansvarsforhold for oppfølging på andre sykehus og i primærhelsetjenesten. Det forutsettes at data registreres og evalueres nasjonalt for å øke kunnskapen om sykdommen og behandlingen hos den aktuelle pasientgruppen.»

I referatet fra rådsmøtet 021213 er rådets drøftinger referert.

Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 110411
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet, datert 310311
  • Saksdokument Rapport fra Kunnskapssenteret 2008
  • Saksdokument Notat fra Salvesen v/ Nasjonalt senter for fosterdiagnostikk, datert 250311
  • Saksdokument Brev fra Bioteknologinemda, datert 070411
  • Presentasjon Hans Petter Aarseth 110411
  • Presentasjon Kjell Å Salvesen 110411
  • Presentasjon Trond Markestad 110411
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 060611
  • Saksdokument Bestilling fra rådet til Kunnskapssenteret, datert 100511
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 051211
  • Saksdokument Svar fra Kunnskapssenteret til møtet 051211
  • Presentasjon Jamtvedt/Kaasen 051211

Vedtak:

Vedtakstekst 110411:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten finner ikke at det i dette møtet er lagt frem dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster og/eller mor.

Rådet ønsker å få seg forelagt saken i et senere møte der også beregning av nytte knyttet til prioritering av ulike helseproblemer og helseøkonomiske effekter inngår. 

Rådet ber forslagsstiller i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og andre relevante fagmiljøer om å bidra til den videre saksutredningen.  

Rådet ber sekretariatet samordne den videre saksbehandlingen med den bredt anlagte konferansen som helseministeren har tillyst.»

I referatet fra rådsmøtet 110411 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 060611:

«Orienteringen ble tatt til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 060611 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 051211:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgtjenesten er opptatt av at den offentlige svangerskapsomsorgen skal være sikker, trygg og ha en høy faglig kvalitet.

Rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11-13 og 17-19 for å

  • sikre tidligst mulig ivaretakelse av formålet for ultralyd i svangerskapet
  • sikre faglig kvalitet av undersøkelsen

Før innføring bør økonomiske og prioriteringsmessige konsekvenser utredes nærmere gjennom egnet pilotering.»

I referatet fra rådsmøtet 051211 er rådets drøftinger referert.

Hjemmerespiratorbehandling

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 261107
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 260508
  • Saksdokument Utkast til retningslinjer hjemmerespiratorbehandling 2005
  • Saksdokument Notat fra Kompetansesenteret, datert 2. mai 2008
  • Saksdokument Innspill fra Nøtterøy kommune, datert 070508
  • Saksdokument Innspill fra Trondheim kommune, datert 050508
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 060611
  • Saksdokument Notat/statusrapport fra Helsedirektoratet, datert 150511
  • Presentasjon Unni Ånstad 060611
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 040611
  • Saksdokument Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon, januar 2012

Vedtak:

Vedtakstekst 260508:

  • Rådet erkjenner at de enklere hjemmerespiratortilbudene har godt dokumentert effekt på livskvalitet for brukerne.
  • Rådet tar til etterretning at kompetansesenteret for hjemmerespirator finner at det ikke er dokumentert at behandlingen er nyttig for KOLS pasienter.
  • Rådet etterlyser tilgjengelige kunnskapsoversikter for effekten av hjemmerespirator for andre pasientgrupper enn de med nevromuskulære lidelser.
  • Rådet anmoder om at Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling søker å etablere større kompetanse på de kommunale oppgavene.
  • Rådets anser at kommunene ikke har plikt til å levere tjenesten i pasientens egen bolig.
  • Rådet konstaterer at invasiv hjemmerespirator noen steder har vært vanskelig å etablere i pasienthjem med god kontinuitet i bemanningen og akseptabelt arbeidsmiljø.
  • Rådet mener at det er et behov for en opprydding i de juridiske forholdene knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
  • Rådet mener at det er behov for bedre rutiner for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, bruker og pårørende; både ved etablering av tilbud og i behandlingsfase, og som sikrer reell brukermedvirkning.
  • Rådet konstaterer at 24 timers bemannet invasiv hjemmerespiratorbehandling er svært personellkrevende og at en behandling som medfører så stort personellbruk ikke kan tilbys et stort antall pasienter.
  • Rådet anbefaler at det sees nærmere på finansieringen av tilbudet for pasienter over 67 år med behov for ressurskrevende tjenester.
  • Rådet anbefaler at Helsedirektoratet så snart som mulig ferdigstiller Nasjonale kliniske retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling basert på foreliggende utkast. Arbeidet må involvere begge tjenestenivåer og brukerne.
  • Rådet anbefaler at Helsedirektoratet gis i oppdrag å utarbeide en veileder om organisering av dette tjenestetilbudet. Rådet vil, dersom det er ønskelig, være behjelpelig med å drøfte og avklare eventuelle prinsipielle problemstillinger som kommer frem i denne prosessen.
  • Rådet anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt arbeid med revidering av assistanse med hjemmel i Sosialtjenesteloven vurderer tiltak for å klargjøre skillet mellom tjenester levert med hjemmel i Sosialtjenesteloven og tjenester levert med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven.

I referatet fra rådsmøtet 260508 er rådets drøftinger referert.


Vedtakstekst 060611:

«Presentasjonen tas til orientering.»

I referatet fra rådsmøtet 060611 er rådets drøftinger referert.

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 200910
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 061210
  • Saksdokument Uttrekk fra NPR, datert 301110
  • Saksdokument Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft, publisert desember 2007
  • Saksdokument Prioriteringsveileder plastikkirurgi, utgitt april 2007
  • Saksdokument Prioriteringsveileder onkologi, utgitt desember 2008
  • Presentasjon Sverre Harbo 061210

Vedtak:

Vedtakstekst 061210:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten oppfatter at kvaliteten på den norske kreftomsorgen gjennomgående er god. Kreftomsorgen er også høyt prioritert når man ser på fordelingen av helsetjenestens samlede ressurser.

Rådet mener, på bakgrunn av internasjonale retningslinjer, at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreftopererte også i Norge. De førende dokumentene for brystkreftbehandling i Norge bør oppdateres og avstemmes slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet får et slikt oppdrag.

Rekonstruksjon bør være et eget tema i "Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft" og arbeidsgruppens samlede kompetanse bør dekke alle fagfelt i behandlingsforløpet.

Rådet erkjenner at de nyeste operasjonsmetodene for rekonstruksjon (med eget vev) er meget ressurskrevende. I vurderingen av den enkelte pasient må derfor både ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientenes preferanser vektlegges.

Det mangler gode analyser for samlet ressursbruk og medisinske effekter av rekonstruksjon på lang sikt, og kunnskapsgrunnlaget bør derfor styrkes. Det er også viktig å følge utviklingen i tjenestetilbudet til denne pasientgruppen, inkludert kunnskapsgenerering om livskvalitet. Rådet anbefaler en systematisk registrering av inngrep og utfall."

I referatet fra rådsmøtet 061210 er rådets drøftinger referert.

Positronemisjonstomografi (PET)

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 260508
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 241108
  • Saksdokument Notat fra helsedirektoratet, datert 301008
  • Saksdokument Innspill fra Kreftregisteret, datert 241108
  • Saksdokument Prosjektrapport, udatert
  • Saksdokument Brev fra Rikshospitalet til HSØ, datert 231008
  • Saksdokument Brev fra AHUS til HSØ, datert 051108
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 071209
  • Saksdokument Rapport fra Kunnskapssenteret 2009

Vedtak:

Vedtakstekst 241108:

«Rådet anbefaler at det arbeides videre med å etablere en status for bruk av og fremtidig behov for positronemisjonstomografi (PET) i Norge.

Rådet anbefaler at det tilstrebes å angi et mer presist behov og kunnskapsgrunnlag for teknologien.

Dette arbeidet bør koordineres som en del av Kreftstrategien 2006-2010. Rådet ber Helsedirektoratet om å utvikle nasjonale retningslinjer for å harmonisere bruk på kreftområdet, og sikre klare indikasjonsgrenser.

Rådet ønsker å komme tilbake til en prinsipiell diskusjon omkring organisering av PET- tilbudet i Norge, samt mulige finansieringsmodeller.»

I referatet fra rådsmøtet 241108 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 071209:

«Rådet takker for Kunnskapssenterets rapport som har gitt et viktig grunnlag for rådets diskusjon om det fremtidige behov for PET teknologien i Norge.

Rådet anbefaler at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET slik at man har de syklotroner med det antall scannere som betraktes nødvendig lokalt/ regionalt. De faglige retningslinjene for kreftutredning og behandling som beskrives i handlingsprogrammene for kreftomsorgen vil gi føringen for det antallet undersøkelser per år som helseforetakene skal legge til grunn.

Rådet forutsetter at handlingsprogrammene beskriver en bruk av PET på områder der teknologien har dokumentert og god nytte, og at nytten står i et rimelig forhold til kostnadene.

Dersom en videre utbredelse av teknologien skal foregå på en kontrollert måte, er rammebetingelsene i forhold til kompetansebehov like viktige som det tekniske utstyret. Rådet ber RHFene utarbeide en beskrivelse av hva dette vil kreve av personell opp mot 2020.

Finansieringsordningene for bruk av PET bør innrettes slik at de legger til rette for den anvendelsen som angis i krefthandlingsplanene. Man bør unngå en finansiering som kan gi et overforbruk av teknologien.

Rådet forventer at de regionale helseforetakene i samarbeid med universitetene styrer den fremtidige utviklingen i antall syklotroner og PET-scannere i tråd med vedtaket.

Rådet ber RHFene bidra til at nytten ved bruken av denne teknologien kan evalueres på en god måte.»

I referatet fra rådsmøtet 071209 er rådets drøftinger referert.

Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 260308
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 080908
  • Saksdokument Metodevarsel Kunnskapssenteret august 2008
  • Saksdokument Notat Feiringklinikken 060508
  • Saksdokument Brev til Den norske legeforeningen, datert 040808
  • Saksdokument Høringssvar fra Norsk Cardiologisk selskap, datert 280808
  • Saksdokument Høringssvar fra Norsk radiologisk forening, datert 310808
  • Saksdokument Høringssvar fra Norsk Thoraxkirurgiske forening, datert 300808

Vedtak:

Vedtakstekst 080908:

  • Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anser, etter å ha vurdert den foreliggende dokumentasjonen, kateterbasert implantasjon av aortaklaffer fortsatt for å være eksperimentell behandling. Rådet anbefaler derfor at kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer ikke tilbys norske pasienter som helsehjelp på det nåværende tidspunkt.
  • Rådet oppfatter det slik at ytterligere kunnskap om kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer bør fremkomme gjennom kliniske studier. Det forutsettes at alle krav som stilles til denne typen prosjekter blir oppfylt.
  • Rådet ber om de regionale helseforetakenes (RHF) administrerende direktører redegjør for hvordan saken har vært fulgt opp i Rådets neste møte.

I referatet fra rådsmøtet 080908 er rådets drøftinger referert.

Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 280108
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 260308
  • Saksdokument Notat fra Sosial- og helsedirektoratet
  • Saksdokument Helseøkonomisk vurdering fra Kunnskapssenteret 2007
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 080908
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet
  • Saksdokument Oppsummering helseøkonomiske vurderinger fra Kunnskapssenteret 2008
  • Saksdokument Brev fra Kunnskapssenteret vedrørende effekt, datert 200808

Vedtak:

Vedtakstekst 080908:

«Rådet legger til grunn at metastaserende kolorektalkreft er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Rådet legger til grunn at monoklonale antistoffer er tatt i bruk i behandlingen av pasienter med metastaserende kolorektalkreft både som første og tredjelinjesbehandling.   

  • Rådet mener at behandlingenes forventede kostnader er høye. 
  • Rådet anbefaler at medikamentene heretter tilbys pasientene innenfor rammen av en klinisk fase IV studie (kvalitetssikringsstudie), hvor man vektlegger å få ytterligere informasjon om kriterier for bruk, effekt, bivirkninger og kost/nytte av behandlingen.
  • Målsetningen med studien er at man i fremtiden har bedre kunnskap om hvilke pasienter som har størst nytte av denne behandlingen, og at behandlingen avgrenses til denne gruppen.
  • Det anbefales at dette arbeidet koordineres som en del av Kreftstrategien 2006-2010.
  • Rådet ber Helsedirektoratet om å sluttføre arbeidet med den nasjonale handlingsplanen på dette området. En handlingsplan vil kunne bidra til å harmonisere bruk av kreftlegemidler, samt sikre klare indikasjonsgrenser.
  • Rådet legger til grunn at vedtaket ikke innebærer en økning i de generelle helsekostnader, og at det må skje innenfor dagens totale nasjonale budsjettramme for den somatiske spesialisthelsetjenesten.
  • Rådet ønsker å komme tilbake til en prinsipiell diskusjon omkring en øvre grense for kost/nytte vurderinger i helsevesenet på et senere tidspunkt.»

I referatet fra rådsmøtet 080908 er rådets drøftinger referert.

Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 081007
  • Saksdokument Notat fra Sosial- og helsedirektoratet, datert 170907
  • Saksdokument Notat fra Hørselshemmedes landsforbund, datert 300307
  • Saksdokument Presisering fra Hørselshemmedes landsforbund, datert 060907

Vedtak:

Vedtakstekst 081007:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten støtter forslaget om at pasienter med korrekt indikasjon, i henhold til prioriteringsforskriftens § 2, som en hovedregel har rett til ett cochleaimplantat men ikke rett til to.

Rådet mener ut fra vurderinger fra fagmiljøene og pasientforeningene at mange kan ha nytte av to implantater, men at kostnadene vurdert i forhold til effektene allikevel ikke tilsier at to implantater bør rettighetsfestes nå.

Eventuell bruk av to implantater kan skje på individuell basis, med utgangspunkt i prioriteringsforskriften. Direktoratet oppfordres, sammen med fagmiljøet og hørselshemmedes organisasjoner, til å identifisere relevante kriterier, og å innarbeide disse i nasjonale retningslinjer/nasjonale veiledere.

Rådet erkjenner at nåværende kunnskapsgrunnlag med hensyn til både nytten av og kostnadene ved to cochlea-implantater bør styrkes. Det anbefales derfor at det iverksettes ytterligere forskning, for eksempel gjennom et nordisk samarbeid, om temaet.»

I referatet fra rådsmøtet 081007 er rådets drøftinger referert.

Vaksiner og screening

Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmkreft

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 020616
  • Notat fra Helsedirektoratet, datert 180516
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 220916
  • Saksdokument Korreksjon av opplysninger i saksframlegg, datert 120916
  • Saksdokument Hurtigoversikt fra Folkehelseinstituttet 2016
  • Saksdokument Helseøkonomisk analyse 2016
  • Saksdokument Rapport fra Kreftregisteret vedrørende erfaringer 2012-2016
  • Saksdokument Rapport fra arbeidsgruppe, datert 310816
  • Saksdokument Rapport om etiske aspekter, datert 060916
  • Saksdokument Innspill fra brukerorganisasjonene LMF og NORILCO, datert 020916
  • Saksdokument Innspill fra Einar Husebye, datert 110916
  • Presentasjon Tove Ringerike 220916
  • Presentasjon Kjell Magne Tveit 220916
  • Presentasjon Thomas de Lange 220916
  • Presentasjon Ole Alexander Opdalshei 220916
  • Presentasjon Einar Husebye 220916

Vedtak:

Vedtakstekst 020616:

«Rådet ønsker at saken forberedes og tas tilbake til rådet som drøftingssak.»

I referatet fra rådsmøtet 020616 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 220916:

«Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at det under gitte forutsetninger bør innføres et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmkreft. Rådet mener det er tilstrekkelig dokumentert at screening reduserer tarmkreftdødeligheten.

Det er en forutsetning med tilstrekkelig kapasitet ved oppstart av programmet, som sikrer at andre pasienter med behov for undersøkelser og behandling ikke blir tilsidesatt. Det er derfor behov for å arbeide langsiktig og planmessig for å sikre en forsvarlig innføring.

I kombinasjon med screeningprogrammet er det nødvendig å satse på andre befolkningsrettede forebyggende tiltak, slik som informasjon om sykdomssymptomer, livsstilsfaktorer med mer.

Det foregår en stadig vekst i kunnskapen på området og det er behov for at screeningmetodene videreutvikles i takt med at det opparbeides ny kunnskap og erfaringer. Rådet anbefaler at det sammen med etableringen av et nasjonalt screeningprogram etableres rutiner for registrering av resultater i register, som kan danne grunnlag for en påfølgende forskningsprosess. 

Rådet anbefaler at Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Kreftregisteret og forskningsinstitusjoner, gis i oppdrag å videre vurdere hvilke metoder som er faglig fornuftig og forsvarlig å tilby i et program, hvor mange undersøkelser som skal tilbys, til hvilke aldersgrupper og hvordan en kan sikre en god utrulling som gir tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på undersøkelsene. I og med at screeningprogrammer har en iboende fare for overdiagnostikk og medikalisering, stilles det store krav til den informasjonen som gis til befolkningen om tiltaket.»

I referatet fra rådsmøtet 220916 er rådets drøftinger referert.

Screening for idiopatisk skoliose

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 020616
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 080617
  • Saksdokument Notat med vurdering fra Statens strålevern, datert 220517
  • Saksdokument Notat Trond Markestad, datert 13.3.16
  • Saksdokument Innspill fra Skoliosegruppa i Ryggforeningen, datert 190517
  • Presentasjon Trond Markestad 080617
  • Presentasjon Raphael Adobor 080617

Vedtak:

Vedtakstekst 020616:

«Rådet ønsker at saken forberedes og tas tilbake til rådet som drøftingssak.»

I referatet fra rådsmøtet 020616 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 080617:

«Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler ikke at screening for adolescent idiopatisk skoliose innføres i norsk skolehelsetjeneste. 

Kunnskapsgrunnlaget er sprikende. Screening for skoliose oppfyller ikke i tilstrekkelig grad norske kriterier for nasjonale screeningprogram. Behandlingstrengende skoliose er relativt sjeldent, og det er ikke vist betydelige forskjeller i livskvalitet eller funksjon hos personer behandlet med korsett og med kirurgi i et langtidsperspektiv. Screening ved hjelp av fremoverbøyingstest og skoliometer vil medføre at et ikke ubetydelig antall barn henvises videre til røntgen og eventuell videre oppfølging uten at skjevheten når behandlingstrengende nivå. Det er kapasitetsutfordringer i skolehelsetjenesten. Rådet anbefaler ikke at tjenesten tillegges ytterligere rutinemessige oppgaver uten tilstrekkelig dokumentert effekt.

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler at Helsedirektoratet, i samarbeid med tjenestene, utarbeider en strategi med sikte på målrettet informasjon og kompetanseheving knyttet til skoliose til skolehelsetjenesten, foreldre og fastleger, slik at det kan gjøres målrettede undersøkelser ved bekymring knyttet til skjevheter i ryggen («pragmatisk case-finding»).»

I referatet fra rådsmøtet 080617 er rådets drøftinger referert.

Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett behandlet per e-post i april 2016
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 020616
  • Saksdokument Brev fra HOD, datert 140316
  • Saksdokument Brev fra FHI til HOD, datert 290116
  • Saksdokument Rapport fra FHI, januar 2016
  • Saksdokument Innspill fra arbeidsgruppens mindretall, udatert
  • Saksdokument Innspill fra Landsforeningen for helsesøstre, datert 030516
  • Saksdokument Sammendrag Rapport fra Kunnskapssenteret (effekt), 2015
  • Saksdokument Sammendrag Helseøkonomisk vurdering fra Kunnskapssenteret, 2015
  • Presentasjon Camilla Stoltenberg 020616
  • Presentasjon Marianne Klemp 020616

Vedtak:

Vedtakstekst 020616:

«Prioriteringsrådet mener at HPV-vaksine også kan tilbys gutter gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, gitt en tilfredsstillende kostnadseffektivitet for hele HPV-programmet. Det omfatter vaksinekostnad og kostnad til gjennomføring av vaksinasjonene i kommunene. Det er en klar forutsetning at det framforhandles en akseptabel pris på vaksinen. Formålet er å gi individuell beskyttelse mot HPV-relatert kreft også for menn som har sex med uvaksinerte kvinner, menn som har sex med menn, redusere mengden HPV i befolkningen og eventuelt redusere forekomsten av kjønnsvorter.

Rådet ber Folkehelseinstituttet vurdere om det er faglig fornuftig og forsvarlig å legge om programmet slik at det tilbys to vaksinedoser (ikke tre) både til jenter og gutter.

Kunnskapsgrunnlaget om vaksinens effekt på HPV-relaterte kreftformer hos menn er mangelfullt. Prioriteringsrådet forutsetter at en eventuell omlegging av barnevaksinasjonsprogrammet gjøres slik at ytterligere kunnskap om vaksinens effekter kan framskaffes.»

I referatet fra rådsmøtet 020616 er rådets drøftinger referert.

Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 150413
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160913
  • Saksdokument Rapport fra Helsedirektoratet, datert 220813
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet, datert 270813
  • Saksdokument Innspill fra Geir Morland, NorChip AS, datert 100916
  • Saksdokument Innspill fra Sørbye og Sønbø Kristiansen, datert 120916
  • Saksdokument Artikkel om styrkeberegninger av Støvring (DK), datert 300813
  • Saksdokument Innspill Kreftregisteret, datert 130913
  • Presentasjon Daae/Aarseth 160913
  • Presentasjon Mari Nygård 160913
  • Presentasjon Marte Walstad 160913

Vedtak:

Vedtakstekst 160913:

«Det foreligger en ny screeningmetode for livmorhalskreft basert på testing for humant papilloma virus (HPV). Nasjonalt råd anbefaler at denne nye metoden prøves ut i norsk helsetjeneste.

Prosjektet må gi kunnskap om særnorske forhold for omfanget av HPV-infeksjon og grunnlag for å vurdere om flere krefttilfeller kan forebygges. Evalueringen bør også gi kunnskap om hvordan et slikt tilbud mottas i befolkningen og hvordan det mest hensiktsmessig kan gjennomføres.

Screening har også medisinske ulemper og etiske utfordringer. Rådet legger vekt på at informasjonen til kvinnene som deltar i prosjektet, får frem fordeler og ulemper. Eventuelle negative følger, for den enkelte og for folkehelsen, må også kartlegges i prosjektet.

Rådet forutsetter at informasjon og deltakernes rettigheter ivaretas på en måte som skaper tillit hos deltakerne, i befolkningen og helsetjenesten.

En stor andel av livmorhalskrefttilfellene diagnostiseres hos kvinner som ikke deltar i screening. Vi trenger bl.a. kunnskap om dekningsgrad og forekomst hos innvandrerkvinner. Nasjonalt råd ber Helsedirektoratet vurdere også andre virkemidler for å oppnå målsetningen om større oppmøte.»

I referatet fra rådsmøtet 160913 er rådets drøftinger referert.

Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 190911
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 110213
  • Saksdokument Rapport fra Kunnskapssenteret, 2013
  • Saksdokument Brev fra Helsedirektoratet, datert 250913
  • Presentasjon Marit Bergum Hansen 110213
  • Presentasjon Liv Merete Reinar 110213
  • Presentasjon Marit Hermansen 110213
  • Presentasjon Astrid Grydeland Ersvik 110213

Vedtak:

Vedtakstekst 110213:

«Depressive symptomer og depresjon forekommer i forbindelse med svangerskap og barseltid, og depresjon hos mor kan få negative effekter på barnets utvikling. Internasjonal forskning viser at systematisk screening med oppfølging for barseldepresjon til en viss grad kan redusere forekomsten av depressive symptomer hos barselkvinner.


Nasjonalt råd er kjent med at mange kommuner systematisk screener for å finne barselkvinner som har depressive symptomer. Screening for barseldepresjoner med EPDS oppfyller ikke WHO sine kriterier for når det bør gjennomføres en screening. Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ikke innføres som et nasjonalt tilbud på det nåværende tidspunkt.»

I referatet fra rådsmøtet 110213 er rådets drøftinger referert.

Innføring av vaksine mot rotavirusinfeksjon

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 130212
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 040612
  • Saksdokument Rapport fra arbeidsgruppe i FHI, desember 2011
  • Saksdokument Merknad fra mindretallet i arbeidsgruppa, datert 241011
  • Saksdokument Sammendrag helseøkonomisk vurdering, publisert 311209
  • Saksdokument Omtale av Cochraneoversikt, publisert 090512
  • Saksdokument Brev fra GlaxoSmithKline, datert 300312
  • Presentasjon Ketil Størdal 040612
  • Presentasjon Synne Sandbu 040612
  • Presentasjon Astrid Grydeland Ersvik 040612

Vedtak:

Vedtakstekst 040612:

«Rotavirusinfeksjon rammer nær sagt alle norske småbarn og forårsaker ca 900 innleggelser årlig i barneavdelinger. De to vaksinene som i dag er registrert i Norge, har begge vist seg å være effektive for å forebygge rotavirusinfeksjon. Vaksinering er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er ikke holdepunkter for at vaksinen gir alvorlige bivirkninger.

De tre prioriteringskriteriene (alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet) ligger til grunn for rådets arbeid. Rotavirusinfeksjon kan ikke sies å være en alvorlig sykdom i Norge. For å sikre god oppslutning om det offentlige vaksinasjonsprogrammet er det viktig at befolkningen har tillit til at vaksinene som tilbys, er nødvendige for å forebygge alvorlig sykdom.

Flertallet i rådet ønsker ikke å prioritere denne vaksinen foran andre tiltak i helsetjenesten og fraråder derfor å innføre rotavirusvaksine som del av det norske barnevaksinasjons­programmet. Det må vurderes om det finnes særlige sårbare grupper av barn som skal tilbys vaksinen.

 Vaksinasjon mot rotavirusinfeksjon vil kunne redusere utgifter til sykefravær. Samtidig vil det, uten å påføre barnet bivirkninger av betydning, kunne forhindre de plagene som denne sykdommen gir. Derfor kan det være grunner til å finne en løsning som gjør det enkelt for de foreldrene som ønsker å vaksinere sine barn mot denne sykdommen.»

I referatet fra rådsmøtet 040612 er rådets drøftinger referert.

Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 150210
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 070610
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet, datert 160310
  • Saksdokument Utredning fra Helsedirektoratet, datert 080110
  • Saksdokument sammendrag rapport fra Kunnskapssenteret, 2008
  • Saksdokument Rapport fra Sundhetsstyrelsen (DK), 2008
  • Saksdokument Oppsummeringsnotat fra seminar arrangert 080510
  • Saksdokument Notat hurtigoversikt Kunnskapssenteret mai 2010
  • Presentasjon Tor Carlsen 070610
  • Presentasjon Stein Kaasa 070610
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200910
  • Saksdokument sekretariatet, datert 310810
  • Saksdokument Notat hurtigoversikt Kunnskapssenteret august 2010
  • Presentasjon Atle Fretheim 200910

Vedtak:

Vedtakstekst 070610.

«Rådet ønsker at saken belyses fra flere sider før endelig vedtak fattes.»

I referatet fra rådsmøtet 070610 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 200910:

«Kolorektalkreft er et stort folkehelseproblem med stor sykelighet og dødelighet. I Norge er insidensen høy og økende. Selv med optimalisert behandling kan en ikke forvente vesentlig økning i 5-års overlevelse. Innføring av screening er det eneste kjente tiltaket som vil redusere sykelighet og dødelighet ved denne sykdommen.

Screening er ikke uproblematisk. Det kan skapes unødig frykt i befolkningen, og det vil være risiko for alvorlige komplikasjoner ved de videre undersøkelser etter positive screeningfunn. Rådet vil derfor anbefale en forsiktig tilnærming. Det bør startes et pilotprosjekt i et eller flere geografiske områder der et tilbud om screening går ut til en avgrenset befolkningsgruppe.

Rådet ber om at type FOBT-metode og aldersgruppe vurderes nøye. Piloten gjennomføres med tilstrekkelig prospektiv følgeevaluering slik at vi får sikker kunnskap om hvordan et slikt tilbud mottas i befolkningen, hvordan det mest hensiktsmessig kan gjennomføres, og også om eventuelle negative følger for den enkelte og i et folkehelseperspektiv. Balansert informasjon om mulig negative og positive effekter av screening skal følge invitasjon.

Det må sikres at screeningprosjektet ikke går utover den eksisterende kapasitet i spesialisthelsetjenesten i pilotområdet.»

I referatet fra rådsmøtet 200910 er rådets drøftinger referert.

Screening hos nyfødte – utvidelse av nåværende program?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 260308
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200409
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet, datert 020309
  • Saksdokument Rapport fra arbeidsgruppe Helsedirektoratet nedsatt mai 2008
  • Presentasjon Arvid Heiberg 200409

Vedtak:

Vedtakstekst 200409:

«Rådet ser at arbeidsgruppen har gjort et grundig arbeid, og Rådet slutter seg til gruppens konklusjoner.

Rådet anbefaler at det iverksettes tiltak for å sørge for tilstrekkelig informasjon til alle relevante aktører, først og fremst foreldre, slik at man kan oppnå tilnærmet 100 % deltagelse i screeningprogrammet.

Gjennomføring av forslaget forutsetter forskriftsendringer. Saken vil da bli sendt på høring. Forhold som reguleres av bioteknologiloven vil bli tatt opp i denne forbindelse.

Et mindretall på 5 personer (Ryel, Ingebrigtsen, Bakke, Talseth og Vardehaug) støttet mindretallet i arbeidsgruppen om at screeningen skal være obligatorisk for alle de anbefalte diagnosene.

Et annet mindretall på 2 personer (Arum og Ødegård) anbefalte reservasjonsrett for diagnosen Cystisisk Fibrose, men obligatorisk screening for øvrige diagnoser.

Øvrige medlemmer av Rådet (11) støttet arbeidsgruppens flertall om at det er reservasjonsrett for foreldrene for screening på alle diagnosene.»

I referatet fra rådsmøtet 200409 er rådets drøftinger referert.

Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 261107
  • Saksdokument Notat fra Sosial- og helsedirektoratet, datert 081107
  • Saksdokument Vurdering fra FHI, udatert
  • Saksdokument Supplerende vurdering fra FHI, udatert
  • Saksdokument Rapport fra FHI, datert 120407
  • Saksdokument Sammendrag fra rapport Kunnskapssenteret 2007
  • Saksdokument Sammendrag helseøkonomisk vurdering Kunnskapssenteret 2007
  • Saksdokument Notat etiske vurderinger Bjørn Hofmann, udatert
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 260308
  • Saksdokument saksnotat fra sekretariatet, datert 260308
  • Saksdokument Notat fra Sosial- og helsedirektoratet, februar 2008
  • Saksdokument Helseøkonomisk vurdering Kunnskapssenteret, 2008

Vedtak:

Vedtakstekst 261107:

«Saken bringes tilbake til rådet. Rådet ønsker følgende forhold belyst:

  • Det helhetlige prioriteringsspørsmålet
  • Usikkerheten i forutsetningen for de helseøkonomiske analysene
  • Andre positive effekter av vaksinen utover redusert dødelighet 
  • Hvilke elementer et helhetlig program for forebygging av livmorhalskreft bør inneholde
  • Hvilken rolle bør Norge innta for å få frem kunnskap om saken

Rådet vil bli forelagt en oppsummering av innspillene.»

I referatet fra rådsmøtet 261107 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 260308:

«Rådet (rådets flertall) tilrår innføring av tilbud om HPV vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet for gruppen jenter 12 år som en del av et helhetlig program for å motvirke livmorhalskreft. Rådet tilrår også opphentingsvaksinasjon i aldersgruppen 13-15 år.

Gitt den foreliggende dokumentasjon er det rimelig å legge til grunn at vaksinen har effekt. Rådet oppfatter at alternativet, som er å vente på ytterligere dokumentasjon av effekt og sikkerhet, har et for langt tidsperspektiv. Kostnadene er høye, men likevel ikke så høye at dette får Rådet til å fraråde tiltaket. Rådet vektlegger at dette er et forebyggende tiltak.

Rådet foreslår å prioritere tiltaket innenfor helsetjenestens rammer, ved overføring fra kurativ til forebyggende helsetjeneste. Rådet har vektlagt at ved å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet motvirkes sosial ulikhet i helse.

Rådet vektlegger at vaksinen må inngå som en del av et helhetlig program for å motvirke livmorhalskreft som blant annet inkluderer at et fremtidig, tilstrekkelig screeningprogram sikres. Screeningprogrammet må i fremtiden tilpasses effekten av vaksinen. Tilbud om vaksine forutsetter god informasjon som grunnlag for informert samtykke, og for å unngå sosial ulikhet i et flerkulturelt samfunn.

Overvåkning av vaksinens sikkerhet og effekt vil være viktig. Rådet anbefaler at man tilstreber et samarbeid med produsentene for å sikre god oppfølging og dokumentasjon.

Det var ikke enighet i rådet. 
Mindretallet (Marte Walstad, Tor Carlsen, Eilin Reinaas) anbefaler ikke innføring av vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, men at man gjennomfører kontrollerte forsøk. Mindretallet påpeker særlig usikkerhet knyttet til at effekt ikke er tilstrekkelig dokumentert, og at man savner avklaringer av mulige bivirkninger.»

I referatet fra rådsmøtet 260308 er rådets drøftinger referert.

Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160407
  • Saksdokument Rapport fra Kunnskapssenteret 2007

Vedtak:

Vedtakstekst 160407:

«Rådet ser at dokumentasjon for helsemessig gevinst i alderen 40-49 år er begrenset. Rådet bemerker at vurderinger i forhold til det totale kostnadsbildet mangler. Det må erkjennes at kunnskapen bygger på historiske data, og at dagens screening kan tenkes å gi bedre resultater grunnet teknologiutviklingen. Rådet ønsker at gruppen 45-49 belyses nærmere mht helsemessige gevinster. Rådet anbefaler at man kommer tilbake til forhold knyttet til individuell initiert screening. Både med hensyn til offentlig finansiering, og meldeplikt for både positive og negative mammografier.»

I referatet fra rådsmøtet 160407 er rådets drøftinger referert.

Forbruk og dimensjonering innenfor og av områder innen helsetjenesten

Kommersielt tilgjengelige egentester

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 160217
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 301117
  • Presentasjon Andreas Pahle/NFA 301117
  • Presentasjon Faksvåg/ Apotekforeningen 301117
  • Presentasjon Bjørn Hofmann 301117
  • Presentasjon Knut H Peterson 301117
  • Presentasjon Hilde Lovett 301117
  • Presentasjon Lise L Randeberg 301117

Vedtak:

Vedtakstekst 160217:

«Rådet ønsker at saken forberedes og tas tilbake til rådet i form av en drøftingssak.»

I referatet fra rådsmøtet 160217 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 301117:

«Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser at kommersielt tilgjengelige egentester kan medføre flytting av oppgaveomfang og oppgavetype mellom nivåer og aktører og således påvirke prioriteringer i den offentlige helsetjenesten, for eksempel flytting av ressurser fra syke til bekymrede friske.

Rådet mener at tilvekst av egentester må følges nøye slik at det foreligger kunnskap omkring eventuelle konsekvenser for fordeling av ressursene i offentlig helsetjeneste. Det er fremdeles lite tilgjengelig kunnskap om omfang og effekt av egentester for helsetjenesten i Norge.

Rådet anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tar initiativ til at sentrale aktører samles for å diskutere:

  •  på hvilke felt det er viktigst å få avklart hvordan egentester potensielt påvirker helsetjenesten (kunnskapsinnhenting)
  • hvordan befolkningens informasjonsbehov omkring tester og testresultater best kan møtes
  • hvordan de ulike delene av helsetjenesten best kan møte en økt bruk
  • på hvilken måte offentlige helsemyndigheter skal innta en aktiv rolle i tilknytning til utviklingen av slik egentesting
  • på hvilken måte produsenten skal pålegges ansvar for informasjon og oppfølging
  • hvordan denne utviklingen kan benyttes til å forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig kronisk sykdom og behov for langsiktig oppfølging

Rådet anbefaler at det utarbeides generell informasjon om forhold ved egentesting som er viktig kunnskap for brukerne. Denne kan tilgjengeliggjøres på allerede eksisterende plattformer, slik som «HelseNorge».»

I referatet fra rådsmøtet 301117 er rådets drøftinger referert.

Økt tilbud om hjemmedialyse - hva skal til for å lykkes?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 170316
  • Saksdokument kronikk Skjøld DM, publisert 051015
  • Saksdokument Sammendrag rapport Kunnskapssenteret 2013
  • Saksdokument årsrapport register 2014
  • Saksdokument Notat Helsedirektoratet, datert 110216
  • Saksdokument Innspill RHF'ene
  • Saksdokument Innspill Marit Halvorsen, datert 110216
  • Presentasjon Ragnar Skjøld 170316
  • Presentasjon Marianne Klemp 170316
  • Presentasjon Egil Hagen 170316
  • Presentasjon Siv Cathrine Høymork 170316

Vedtak:

Vedtakstekst 170316:

«Pasienter som er avhengig av dialyse, bør så fremt det er medisinsk og praktisk mulig, og de selv er motiverte, tilbys dialyse i eget hjem. Det er et mål at minst 30 % av norske dialysepasienter behandles i eget hjem. Hjemmedialyse vil kunne gi pasienten bedre livskvalitet og innebærer dessuten god anvendelse av helsetjenestens og samfunnets ressurser sammenholdt med dialyse utført i sykehus.

De regionale helseforetakene (RHFene) bes om å iverksette målrettede faglige og ledelsesmessige tiltak for å fremme hjemmedialyse.  De tiltakene som iverksettes, må understøtte god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

RHFene bes om i samarbeid med fagmiljøet, Helsedirektoratet og kommunene sikre at finansieringsordningene ikke er til hinder for økt satsing på hjemmedialyse .»

I referatet fra rådsmøtet 170316 er rådets drøftinger referert.

Gentesting ved alvorlig sykdom

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 020616
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 060417
  • Presentasjon sekretariatet 060417
  • Presentasjon Ole Johan Borge 060417
  • Presentasjon Toril Fiskerstrand 060417
  • Presentasjon Anne Hafstad 060417

Vedtak:

Vedtakstekst 020616:

«Rådet ønsker at saken tas tilbake som temasak.»

I referatet fra rådsmøtet 020616 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 060417:

«Gentesting og persontilpasset medisin bringer med seg kunnskap som vil endre helse- og omsorgstjenesten på mange områder.

Norge bør ha som ambisjon å være i front i denne utviklingen. Det er både store muligheter i diagnostikk og behandling, og store muligheter for å fatte uheldige beslutninger på sviktende grunnlag.

Rådet ber om at området får tilstrekkelig oppmerksomhet i tjenesten, i utdanningene, i forvaltning og politisk.

Vi anbefaler at spørsmål om økt kapasitet og kompetanse, samt IKT, får prioritet. Det er en selvstendig problemstilling å ha et sterkt fokus på risikobasert tilnærming for å unngå negative konsekvenser, deriblant risiko for økt sykeliggjøring.

Rådet ønsker at det arbeides kontinuerlig for at finansieringsordningene er tilpasset den faglige utviklingen som skjer.

Rådet ser at det vil være mange prioriteringsutfordringer på feltet fremover, og ber sekretariatet vurdere spesifikke tema etter at stortingsmeldingen om bioteknologiloven er presentert. Rådet ønsker et samarbeid med Bioteknologirådet i den videre behandlingen av saken.»

I referatet fra rådsmøtet 060417 er rådets drøftinger referert.

Tannhelsen i den voksne befolkningen

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 020616
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160217
  • Saksdokument Rundskriv fra HOD om stønad til tannbehandling, datert 161215
  • Saksdokument Sammendrag rapport fra SSB 2015
  • Saksdokument Rapport FHI (tannhelsestatus) 2009
  • Presentasjon Nils Oscarson 160217
  • Presentasjon Per Lüdemann 160217
  • Presentasjon Hildur Cecilie Søhoel 160217
  • Presentasjon Jostein Grytten 160217
  • Presentasjon Camilla Hansen Steinum 160217

Vedtak:

Vedtakstekst 020616:

«Rådet ønsker at saken tas tilbake som temasak.»

I referatet fra rådsmøtet 020616 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 160217:

«Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har ved en gjennomgang av tannhelseområdet blitt orientert om en overordnet god utvikling av tannhelsen i Norge og en grunnleggende sett velfungerende tannhelsetjeneste. Rådet imøteser arbeidet på tannhelsefeltet i den forestående offentlige utredningen om prioritering i kommunene.

Rådet har i sin behandling av sak om tannhelse særlig drøftet prioriteringsutfordringene knyttet til sosial ulikhet, mangfold, praksis- og prisvariasjon, og anbefaler at disse områdene får oppmerksomhet i det videre arbeidet i forskningsinstitusjoner og hos myndighetene. En bredere utredning på tannhelseområdet bør vurderes.

Rådet anbefaler at det foretas en gjennomgang av regelverket for offentlig refusjon av tannhelsebehandling, slik at de med størst behov får prioritet. Det bør også vurderes hvordan særlig utsatte grupper og eldre i bedre grad kan ivaretas innenfor den offentlige tannhelsetjenesten.

Rådet mener det bør utvikles sterkere virkemidler som sikrer bedre integrering av tannhelsetjenesten, øvrig helsetjeneste og folkehelsearbeidet. Felles elektronisk kommunikasjon er ønskelig. God samhandling mellom den offentlige og den private tannhelsetjenesten bør systematiseres i større grad. Rådet mener at arbeidet med forskningsnettverk i tannhelsetjenesten bør intensiveres.

Rådet anbefaler en evaluering av de regionale kompetansesentrene.»

I referatet fra rådsmøtet 160217 er rådets drøftinger referert.

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 180515
  • Saksdokument Innspill FHI, datert 100415
  • Saksdokument Innspill Helsedirektoratet 220415
  • Saksdokument Sammendrag rapport fra Kunnskapssenteret 2015
  • Saksdokument Innspill Sykehuset i Vestfold, udatert
  • Presentasjon Henriette Øien 180515
  • Presentasjon Ida-Kristin Ørjasæther Elvsaas 180515
  • Presentasjon Knut-Inge Klepp 180515

Vedtak:

Vedtakstekst 180515:

«Overvekt og fedme er viktige folkehelseutfordringer som må møtes med tiltak på samfunns-, gruppe- og individnivå.

De mest effektive tiltakene for å forebygge folkehelseutfordringer, også fedme og overvekt, iverksettes utenfor helsetjenesten. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering peker på barnehager og skoler som særlig viktige arenaer for økt fysisk aktivitet og bedre kunnskap om sunt kosthold og ernæring. Som ledd i en helhetlig mat- og ernæringspolitikk bør økonomiske virkemidler, som økt sukkeravgift, også anvendes i større grad for å fremme et sunt kosthold.

Rådet mener tiltak for barn og unge er særlig viktig. Det individrettede forebyggende arbeidet som utføres på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, bør styrkes og gis bedre rammebetingelser. Tilbud om ikke-kirurgisk behandling til personer som trenger og ønsker individuell behandling for overvekt og fedme, må bygges opp og systematiseres, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Spesielt må tilbudet til barn og unge styrkes og målrettes.

Når et kommunalt helse- og omsorgsregister skal etableres, bør det legges til rette for at data om høyde og vekt blant barn (helsestasjon og skolehelsetjeneste) og pasienter i allmennlegetjenestene kan inngå i registeret, og at disse dataene kan benyttes både i lokalt folkehelsearbeid og nasjonalt i rutinemessig helseanalyse og forskning.»

I referatet fra rådsmøtet 180515 er rådets drøftinger referert.

Legetjenesten i sykehjem

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 020315
  • Saksdokument Innspill fra Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, datert 091214
  • Saksdokument Innspill fra Norsk forening for allmennmedisin, datert 041014
  • Saksdokument Innspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, datert 050115
  • Saksdokument Innspill fra KS, datert 040315
  • Presentasjon Nina Bachke 020315
  • Presentasjon Stephan Ore 020315
  • Presentasjon Anne Rita Øksengård 020315
  • Presentasjon Rune Hallingstad 020315

Vedtak:

Vedtakstekst 020315:

«Sykehjem skal gi god og verdig ivaretakelse av beboere og pårørende. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser at legetjenesten i sykehjem har blitt styrket det siste tiåret. Parallelt har sykehjemspasientene blitt mer behandlingstrengende, slik at behovet for legetilsyn har økt. Det er i dag store variasjoner i legetjenestetilbudet mellom kommunene. Tilstrekkelig medisinskfaglig oppfølging i sykehjemmene er avgjørende for å ivareta de medisinske behovene og for å unngå unødvendige innleggelser i sykehus. Ambulering fra spesialisthelsetjenesten er også viktig.

Kommunene bør revurdere dekningsgraden sett opp mot en endret pasientgruppe og den demografiske utviklingen. Nasjonale myndigheter bør gjennomgå statistikkgrunnlaget.

Forskning om, med og i sykehjem må styrkes i tråd med HelseOmsorg21.

Det er et kommunalt ansvar å sikre likeverdige tjenester med god tverrfaglig kvalitet, tilstrekkelig kompetanse og kontinuitet i hele personalgruppen i sykehjem. Rådet påpeker at det i dag mangler egnede journalsystemer som understøtter dette.

Rådet anbefaler faglig utvikling og undervisning som også omfatter styrket arbeid med menneskerettigheter.

Større stillingsbrøker som sykehjemslege synes å ha gitt et bedre tilbud mange steder, herunder økt trygghet for pasientene og pårørende. Rådet anbefaler at kommunene prioriterer slike stillinger.

Rådet anbefaler at legene som arbeider som sykehjemsleger, enten har en relevant spesialitet eller er i gang med et spesialiseringsløp. Arbeid i sykehjem bør gjøres attraktivt og tellende i spesialistutdanning for relevante spesialiteter.»

I referatet fra rådsmøtet 020315 er rådets drøftinger referert.

Rehabilitering - hva skal til for å lykkes?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 070414
  • Saksdokument Riksrevisjonsrapport 2011
  • Saksdokument Innspill fra Rehabiliteringsløftet, udatert
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 020614
  • Saksdokument Forslag til uttalelse fra arbeidsgruppe
  • Brev til departementet med innspill fra rådet

Vedtak:

Vedtakstekst 070414:

«Det nedsettes en gruppe som utarbeider et utkast til innspill fra rådet. Utkastet drøftes i neste møte, før det oversendes Helse- og omsorgsdepartementet som innspill til arbeidet med opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet.»

I referatet fra rådsmøtet 070414 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 020614:

«Sekretariatet tar hensyn til de innspillene som rådsmedlemmene sender sekretariatet innen en uke, og ferdigstiller og oversender deretter brevet til Helse- og omsorgsdepartementet.»

I referatet fra rådsmøtet 020614 er rådets drøftinger referert.

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 070414
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 011214
  • Presentasjon Siv Cathrine Høymork 011214
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 180515
  • Saksdokument Hovedkonklusjoner fra konsensuskonferansen 1998
  • Presentasjon Nina Bachke 180515
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 031215
  • Saksdokument vedlegg til saksframlegg
  • Presentasjon Nina Bachke 031215
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160217
  • Saksdokument Rapport FHI 2017
  • Presentasjon Tove Ringerike 160217
  • Presentasjon Branka Yli 160217
  • Presentasjon Hilde Tinderholt Myrhaug 160217
  • Presentasjon Trond Markestad 160217

Vedtak:

Vedtakstekst 011214:

«Redegjørelsen tas til orientering. Sekretariatet tar hensyn til de synspunktene som kom fram i det videre arbeidet med saken.»

 I referatet fra rådsmøtet 011214 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 180515:

«Redegjørelsen tas til orientering. Sekretariatet jobber videre med å utrede saken «behandling og oppfølging av ekstremt premature barn» i tråd med tidligere orienteringer.»

I referatet fra rådsmøtet 180515 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 031215:

«Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser at det er påvist en større variasjon i behandlingspraksis for ekstremt premature barn enn det som kan faglig begrunnes. Rådet vil understreke at det ut fra blant annet etiske og prioriteringsmessige hensyn også er andre enn de nyfødtmedisinske fagmiljøene som har interesser i spørsmålet omkring behandlingsgrense ved ekstrem prematur fødsel. Blant disse hensynene er barnets helse og forutsetninger for et godt liv, samt den totale ressursbruken i flere faser.

Rådet vil fortsette sitt arbeid med de ulike problemstillingene som er reist i saken om behandling og oppfølging av ekstremt premature barn. I løpet av 2016 vil rådet bli forelagt utredningen om prognoser.

Rådet anbefaler at Helsedirektoratet forbereder en prosess som sikter mot at medisinsk ubegrunnet variasjon i praksis reduseres, samt at det utformes enhetlig informasjonsmateriell til foreldre. Denne prosessen bør starte opp så snart utredningen om prognoser foreligger.»

I referatet fra rådsmøtet 031215 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 160217:

«Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser at det for ekstremt premature barn er bedre prognoser jo eldre barna er. Dette gjelder både for overlevelse og sannsynlighet for funksjonsnedsettelser.

Rådet viser til sitt tidligere vedtak i saken, og gjentar sin anbefaling om at Helsedirektoratet forbereder en prosess som sikter mot en mest mulig samstemt praksis. Det utformes felles informasjonsmateriell for hele landet til foreldre. Informasjonen må være basert på den nå tilgjengelige informasjon om overlevelse, risiko for funksjonsnedsettelser samt informasjon om tilgjengelig bistand fra helse- og omsorgstjenesten og andre sektorer.

God skjønnsutøvelse, etisk refleksjon og bred involvering av fagmiljø og foreldre er avgjørende når medisinske beslutninger skal tas. Rådet erkjenner de vanskelige etiske problemstillingene. Rådet ber Helsedirektoratet, fagmiljøet og brukerorganisasjoner igangsette et arbeid med sikte på å bli enige om vurderingstema for oppstart og avslutning av behandling.

Rådet vil understreke at hensynet til barnets helse og forutsetninger for et godt liv, samt den totale ressursbruken i flere faser, tilsier at det ut fra etiske og prioriteringsmessige hensyn også er andre i tillegg til de nyfødtmedisinske fagmiljøene som påvirkes av, og har interesser i, spørsmålet omkring behandling og oppfølging av ekstremt premature barn.

Rådet anbefaler at Helsedirektoratet undersøker med fagmiljøet om, og eventuelt for hvilke tema, det er behov for oppdatering av gjeldende faglig retningslinje.»

I referatet fra rådsmøtet 160217 er rådets drøftinger referert.

Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 160913
  • Presentasjon Elin Tollefsen 160913
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 020614
  • Saksdokument vedlegg til saksframlegg – oversikt over studier
  • Saksdokument Rapport fra Nasjonalt register, februar 2014
  • Saksdokument Nasjonal veileder 2012
  • Saksdokument Innspill fra Foreningen for muskelsyke, datert 030414
  • Saksdokument Innspill fra KS, datert 110514
  • Saksdokument Innspill Bjørg Petra Brekke, udatert
  • Saksdokument Innspill Roy Heine Olsen, datert 270514
  • Saksdokument Sigrid Sando, datert 260514
  • Presentasjon Siv Cathrine Høymork 020614

Vedtak:

Vedtakstekst 020614:

«Invasiv langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) ved ALS oppfyller ikke prioriteringsforskriftens krav og bør kun vurderes til enkelte særlig motiverte pasienter etter en grundig beslutningsprosess i spesialisthelsetjenesten. Hjemkommunen må være involvert i vurderingen og beslutningen så tidlig som mulig.

Rådet understreker at det er kommunen som tar den endelige beslutningen om hvor og hvordan bo- og behandlingsopplegget kan gis på en forsvarlig måte. Pasientens og pårørendes ønske skal vurderes før beslutning gjøres.

Å tilby livsforlengende respiratorbehandling skaper etiske dilemmaer som det ikke er enkle svar på. Når vurderingene er individuelle og i stor grad skjønnsbasert, vil det kunne føre til enkelte ulikheter i tilbudet.

Rådet anbefaler at alle med ansvar for behandling av ALS-pasienter, sikrer tverrfaglig kompetanse og prosesser for best mulig å ivareta pasientene og pårørende, og at fordeler og ulemper ved videre behandling drøftes grundig med pasientene og pårørende. En sentral del av denne tverrfaglige kompetansen vil være å sikre gode palliative tilbud.

Rådet peker på behov for at Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling (NKH) også må bidra med kompetanseoppbygging i kommunene med sikte på å gi bedre faglig støtte til behandlere på ulike nivåer og trygghet for pasienten og pårørende.

(vedtatt mot Liv Arums stemme)»

I referatet fra rådsmøtet 020614 er rådets drøftinger referert.

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 021213
  • Saksdokument sekretariatet innhentede innspill, datert 081113
  • Presentasjon Nina Aas 021213
  • Presentasjon Eva Gravdahl 021213
  • Presentasjon Sidsel Riisberg Paulsen 021213
  • Presentasjon Stein Husebø 021213
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 070414
  • Saksframlegg vedlegg om organisering i handlingsprogram 2013
  • Saksframlegg KS rapport (Agenda Kaupang) 2012
  • Saksframlegg Tilsvar KS-rapport fra Norsk forening for palliativ medisin, udatert
  • Saksframlegg Innspill fra kompetansesentrene, datert 290114
  • Saksframlegg Innspill fra Kreftforeningen, datert 120913
  • Presentasjon Nina Bachke 070414

Vedtak:

Vedtakstekst 021213:

«Rådet mener palliativ omsorg og behandling i helse- og omsorgstjenesten bør få økt oppmerksomhet og høyere prioritet.  Rådet vil i senere rådsmøter løfte frem enkelttemaer som har vært diskutert. Rådet vil ta i bruk arenaer hvor palliativ omsorg og behandling kan diskuteres.»

I referatet fra rådsmøtet 021213 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 070414:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten fastslår at det er betydelig mangel på kunnskap om hvilke faktorer som sikrer god palliativ behandling i kommunehelsetjenesten, og hvordan pasientenes behov blir møtt i dag. Dette bør reflekteres i utviklingen av fremtidige forskningsstrategier.

Rådet ser at det i større grad bør legges vekt på funksjonskrav, kvalitetskrav og utvikling av kompetanse i kommunene enn spesifikke krav til organisering. De nasjonale faglige anbefalingene må i større grad ivareta alle pasienters behov ved livets slutt, uavhengig av alder og diagnose.

Det er ingen motsetning mellom mer hjemmedød og en videre utbygging av lindrende enheter/palliative senger i kommunene. Fastlegenes rolle må avklares, også hva gjelder oppfølging av pasienter som får palliativ behandling i hjemmet. Rådet anbefaler en gjennomgang av finansieringssystemene slik at pasientens behov er avgjørende. Rådet anbefaler at dette følges opp i arbeidet med helse- og sykehusplan, legemiddelmeldingen og melding om primærhelsetjenesten.

Rådet anbefaler videre at de regionale helseforetakene sørger for at det blir etablert palliative team i de helseforetakene som ennå ikke har gjort dette. Vi anbefaler at behandlingstilbud i livets sluttfase blir en integrert del av avtalestrukturen mellom RHF og kommunene.»

I referatet fra rådsmøtet 070414 er rådets drøftinger referert.

Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 160913
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 031215
  • Saksdokument NTNU-rapport, publisert 230515
  • Saksdokument Helsetilsynets rapport, mars 2015
  • Saksdokument Helsetilsynet kunnskapsoppsummering, november 2012
  • Saksdokument Rundskriv om samarbeid
  • Presentasjon Kayed/Jozefiak 031215
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 301117
  • Presentasjon Mari Trommald 301117

Vedtak:

Vedtakstekst 031215:

«Barn som mottar barnevernstjenester, er en utsatt gruppe med sammensatte behov for helsetjenester.

Det er dokumentert høy forekomst av psykiske lidelser.

Det er mange indikasjoner på at helsetilbudet til barn som mottar barnevernstjenester, er utilstrekkelig.

Rådet ber departementene, Forskningsrådet, universitets- og høyskolesektoren og andre kunnskapsprodusenter bidra til at vi får mer kunnskap om forekomst av helseproblemer og effekter av tiltak.

Rådet ber både kommunene og spesialisthelsetjenesten ha særlig oppmerksomhet på helse- og omsorgstjenester til barn som mottar barnevernstjenester. Dette omfatter tidlig kartlegging av psykiske lidelser. Forpliktende samarbeid mellom og innenfor nivåene er en forutsetning for å lykkes.

Rådet ber Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet om å gjennomgå dagens rammebetingelser, regelverk og insentivstrukturer for å bidra til utvikling på område i samarbeid med brukere.

Rådet ber om å få saken tilbake for ny diskusjon i 2017.»

I referatet fra rådsmøtet 031215 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 301117:

«Redegjørelsen tas til orientering.»

I referatet fra rådsmøtet 301117 er rådets drøftinger referert.

Multisyke pasienter i primærhelsetjenesten

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 150413
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 020614
  • Presentasjon Anders Grimsmo 020614
  • Presentasjon Morten Finckenhagen 020614
  • Presentasjon Bjarne Austad 020614
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 020315
  • Presentasjon Anders Grimsmo 020315
  • Presentasjon Morten Finckenhagen 020315
  • Presentasjon Bjarne Austad 020315

Vedtak:

Vedtakstekst 020614:

«Redegjørelsen tas til orientering. Saken tas opp igjen i rådet.»

I referatet fra rådsmøtet 020614 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 020315:

«Multisyke pasienter utgjør en stor gruppe. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for å øke kvaliteten og sikkerheten i diagnostikk og behandlingen av denne pasientgruppen.

Rådet ser behov for mer forskning som inkluderer pasienter med flere samtidige diagnoser.

«Én innbygger, én journal» må utvikles slik at det legges til rette for digitale løsninger som sikrer et helhetlig pasientforløp for multisyke pasienter.

Helsedirektoratet må tilstrebe at alle diagnosespesifikke faglige retningslinjer og veiledere også gir råd som understøtter beslutninger for multisyke pasienter.»

I referatet fra rådsmøtet 020315 er rådets drøftinger referert.

Behandlingsreiser til utlandet

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 040612
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 110213
  • Saksdokument Oppsummering NOU 2000:2
  • Saksdokument Oppsummering SINTEF-evaluering 2011
  • Saksdokument Helsedirektoratets oppsummering av hørigsuttalelser til SINTEF-evaluering, datert 100412
  • Saksdokument Notat fra Kunnskapssenteret, desember 2012
  • Saksdokument Brev til rådet fra Seksjon for behandlingsreiser ved OUS, datert 050212
  • Saksdokument Innspill fra Norsk forening for dermatologi og venerologi
  • Presentasjon  Åse Lindrupsen 110213
  • Presentasjon Till Uhlig 110213
  • Presentasjon Grund/Nielsen 110213

Vedtak:

Vedtakstekst 110213:

«Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge for enkelte pasientgrupper. Rådet anbefaler at nåværende ordning videreføres. Rådet mener at de tre prioriteringskriteriene skal være normerende for ordningen, og at den sykdomsspesifikke effekten av behandling i varmt og solrikt klima må tillegges størst vekt.

Rådet anbefaler at det opprettes en arbeidsgruppe, blant annet for å klargjøre hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles for inkludering i ordningen. Rådet har pekt på nødvendigheten av å evaluere effekt og kostnader av behandlingen, inklusive effekter på arbeidsevne og forbruk av helse- og omsorgstjenester i Norge. Det er også behov for å revurdere hvilke grupper ordningen bør omfatte og fordelingen innen den enkelte pasientgruppe.»

I referatet fra rådsmøtet 110213 er rådets drøftinger referert.

Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 160412
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 150413
  • Saksdokument Demensplan 2015
  • Saksdokument Svenske retningslinjer 2010
  • Saksdokument Innspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, datert 110313
  • Presentasjon Knut Engedal 150413
  • Presentasjon Wenche Frogn Sellæg 150413
  • Presentasjon Cecilie Daae 150413
  • Presentasjon Kari Hesselberg 150413

Vedtak:

Vedtakstekst 150413:

«Tjenester til personer med demens og deres pårørende er den mest omfattende omsorgstjenesten norske kommuner har ansvaret for, og det er av stor betydning at arbeidet med å sikre god kvalitet i disse tjenestene forankres og forsterkes i kommunene. Det er også behov for å tydeliggjøre oppgaveansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.


Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at det er behov for å videreutvikle kvalitet og likeverdige tilbud innenfor områdene forebygging, utredning, diagnostikk, behandling og tjenester til personer med demens. Ulike faglige normerende dokumenter kan være egnet for de ulike delene av fagområdet. Rådet anbefaler derfor at Helsedirektoratet i nært samarbeid med berørte parter utarbeider en kombinasjon av helhetlige nasjonale faglige retningslinjer og andre virkemidler for dette området. Det er behov for å styrke forskningen på området."

I referatet fra rådsmøtet 150413 er rådets drøftinger referert.

Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 060611
  • Saksdokument Kortversjon av rapporten Gode helseregistre, desember 2009
  • Presentasjon Camilla Stoltenberg 060611
  • Presentasjon Camilla Nervik 060611
  • Presentasjon Aki Leon 060611
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 040612
  • Presentasjon Camilla Stoltenberg 040612

Vedtak:

Vedtakstekst 060611:

«Det er et overordnet mål å gi likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester er i dag fragmentert og ufullstendig. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet.

Samhandlingsreformen, som trer i kraft 1.1.2012, stiller nye krav til oversikt over befolkningens helsetilstand og helsetjenestetilbud. Rådet ser det derfor som nødvendig at informasjonen om helse­tilstanden som utarbeides, for eksempel per helseforetak og fylke, også presenterer helserelevante data om innvandrergrupper. Slik informasjon må utarbeides regelmessig for at utviklingen kan følges over tid og må første gang foreligge 1.1.2012. Rådet ber om at det tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre, til dette arbeidet.

Rådet vil følge feltet tett, og vil i senere møter drøfte andre innsatsområder for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester.»

I referatet fra rådsmøtet 060611 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 040612:

«Orienteringen tas til etterretning. Rådet påpeker nødvendigheten av å framskaffe oversikt over helseforhold blant ulike innvandrergrupper som ledd i generell nasjonal helseovervåkning.»

I referatet fra rådsmøtet 040612 er rådets drøftinger referert.

Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 061210
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160913
  • Saksdokument Notat Kunnskapssenteret, datert 020713
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 011214
  • Saksdokument Utdrag fra rapport fra Kunnskapssenteret 2014
  • Saksdokument Veileder fra Helsedirektoratet 2013
  • Saksdokument Brev fra Helsedirektoratet til HOD, datert 181213
  • Saksdokument Innspill fra klinisk etikk-komité til Hdir, datert 020713
  • Saksdokument Notat fra Melberg, udatert
  • Presentasjon Siri Tau Ursin 011214
  • Presentasjon Åse Skår 011214

Vedtak:

Vedtakstekst 160913:

«Saken utgikk på grunn av mangel på tid.»

 

Vedtakstekst 011214:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at rett behandling og bruk av teknologi i livets sluttfase må gis større oppmerksomhet. Variasjon og ulikhet i slik behandling kan innebære situasjoner med overbehandling eller mangelfull behandling. Dette kan bidra til at pasienter og pårørende opplever uverdige situasjoner. Kvalitet i tjenestetilbudet er et ledelses- og systemansvar.

Rådet mener at det er spesielt viktig at helse- og omsorgstjenesten benytter veileder om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Temaet må også vektlegges sterkere i utdanningen og opplæringen av helsepersonell.

På et tidlig tidspunkt må helsepersonell diskutere med pasient og pårørende hva som er god og riktig behandling og pleie, og hva som er realistisk å forvente i en avsluttende fase av livet. Fastlegen bør ha et særlig ansvar for dette. Helse- og omsorgstjenesten må innarbeide rutiner som sikrer regelmessighet og systematikk knyttet til dialog og kommunikasjon om dette temaet.

Pasient og pårørende må tidlig få informasjon om hvilken lindrende behandling som pasienten uansett vil tilbys ved behov. Rådet mener at det i samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner bør utarbeides god informasjon og gis opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell om den rettighetsfestede muligheten til ikke å motta livsforlengende behandling slik dette fremkommer i pasient- og brukerrettighetsloven. Bruk av forhåndserklæringer kan være et egnet hjelpemiddel."

I referatet fra rådsmøtet 011214 er rådets drøftinger referert.

Rusfeltet – hva er de største utfordringene?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 071209
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200910
  • Saksdokument Rapport fra nasjonal strategigruppe, september 2010
  • Presentasjon Reidar Hole 200910
  • Presentasjon Arne Johannessen 200910
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 061210
  • Saksdokument program konferanse om TSB, september 2010
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 140211
  • Presentasjon Toril Lahnstein 140211
  • Presentasjon Gunnar Bovim 140211

Vedtak:

Vedtakstekst 200910:

«Orienteringen tas til etterretning. Rådet ønsker å bli orientert om resultatet fra den kommende konferansen, og å holdes oppdatert om rusfeltet i fremtiden.»

I referatet fra rådsmøtet 200910 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 140211:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ønsker å følge utviklingen innen rus- og psykiatrifeltet, med særlig oppmerksomhet mot kommunal sektor. 

Rådet ønsker å få fremlagt opptrappingsplanen for rusfeltet presentert som en egen sak. I forbindelse med dette vil det kunne være aktuelt å drøfte hva som er effektive tiltak innen kommunal rusomsorg.»

I referatet fra rådsmøtet 140211 er rådets drøftinger referert.

Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 210909
  • Presentasjon sekretariatet 210909
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 071209
  • Saksdokument utarbeidet av sekretariatet, datert 110909

Vedtak:

Vedtakstekst 210909:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tar de nyttige og gode diskusjonene til etterretning.

Nasjonalt råd ønsker å arbeide videre med flere av de temaene som har kommet opp både i form av fremtidige vignetter og drøftingssaker.»

I referatet fra rådsmøtet 210909 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 071209:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ønsker å være en aktiv deltager i den videre debatten om Samhandlingsreformen.

Rådet ber derfor sekretariatet om at reformen blir et fast punkt på agendaen i rådsmøtene fremover.»   

I referatet fra rådsmøtet 071209 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 150210:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vil på sitt neste møte diskutere innspill til nasjonal helseplan for helse- og omsorgstjenesten (2011-2015). De føringer som er gitt i forbindelse med utarbeidelsen av "Samhandlingsreformen" vil inngå som en del av denne diskusjonen.»

 I referatet fra rådsmøtet 150210 er rådets drøftinger referert.

Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 080609
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 150210
  • Saksdokument Innspill fra rådsmedlem Lars Ødegård, datert 190410
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 070610

Vedtak:

Vedtakstekst 150210:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er av den oppfatning at rehabilitering for ungdom og unge voksne reiser en rekke meget viktige kvalitets- og prioriteringsspørsmål.

Rådet ønsker derfor i møte 19. april 2010 å diskutere saken på nytt. I den forbindelse er det trolig ikke nødvendig at det utarbeides nye saksdokumenter. Rådet ønsker imidlertid å få seg forelagt et revidert vedtaksforslag til diskusjon. Det er ønskelig at det nye vedtaksforslaget gjøres tydeligere både i forhold til rehabiliteringsinstitusjonenes status og mandat. I tillegg vil det bli gjort mer forpliktende for helsetjenestens aktører enn det som forelå til møtet 15. februar 2010.»  

 I referatet fra rådsmøtet 150210 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 070610:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering erkjenner at rehabiliteringsfeltet er et omfattende felt med komplekse og sammensatte problemstillinger, spesielt for ungdom/unge voksne. Det er behov for å styrke tjenestens kvalitet, bla ved å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Rådet anbefaler at ungdom og unge voksnes perspektiv og rehabiliterings-utfordringer skal omtales og ivaretas ved utvikling av veiledere, retningslinjer, planer osv.

Rådet ber om å bli forelagt status fra Helsedirektoratet for hvordan arbeidet med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008-2011) er fulgt opp, og særlig hvordan arbeidet med barn/unge er ivaretatt.»

I referatet fra rådsmøtet 070610 er rådets drøftinger referert.

Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 081007
  • Saksdokument Notat fra Sosial- og helsedirektoratet, datert 110907
  • Saksdokument Artikkel fra BMJ, publisert 150805
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 241108
  • Saksdokument Kortversjon av nasjonale retningslinjer
  • Saksdokument vedlegg retningslinjer om tiltaksterskler
  • Saksdokument Høringsutkast retningslinjer, datert 211008

Vedtak:

Vedtakstekst 081007:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering støtter bruk av differensierte risikoterskler når det gjelder medikamentell primærforebygging av hjerte og karsykdommer. 

Vedtaket implementeres gjennom at prinsippet benyttes i Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer.»

I referatet fra rådsmøtet 081007 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 241108:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten gir sin tilslutning til at alle personer med forhøyet kardiovaskulær risiko bør tilbys kartlegging av risikoprofil.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger spesielt vekt på at alle personer med forhøyet samlet kardiovaskulær risiko bør få råd om levevaner. Rådet forutsetter at endring av levevaner skal forsøkes også i de tilfeller det er indikasjon for medikamentelle tiltak.

Rådet støtter faggruppens anbefalinger i at følgende tiltaksgrenser bør benyttes for å avgjøre hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak:

  • personer i alderen 40–49 år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko > 1 %
  • personer i alderen 50–59 år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko ≥ 5 %
  • personer i alderen 60–69 år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko ≥ 10 %

Problemstillinger reist i rådets drøfting ønskes belyst i Helsedirektoratets planlagte høring om utkast til retningslinje. Rådet ønsker saken tilbake til ny behandling etter at høringen er gjennomført.»

I referatet fra rådsmøtet 241108 er rådets drøftinger referert.

Organisering av helsetjenesten

Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten – med fokus på fastlegenes henvisning

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøte 150210
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 061210
  • Saksdokument Artikkel om henvisningspraksis av Lønning et al, 2009
  • Saksdokument Nasjonal strategi for elektronisk samhandling 2008-2013
  • Saksdokument KIHT-rapport om henvisninger, publisert 190930
  • Saksdokument Cochrane review 2009
  • Saksdokument statusrapport nasjonalt meldingsløft, Helsedirektoratet 161110

Vedtak:

Vedtakstekst 061210:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering mener at henvisningen fra fastlege til spesialisthelsetjenesten er et viktig redskap både i kvalitets- og prioriteringsarbeidet og bør ses på som et fellesansvar.

For å sikre kvalitet i henvisningene er det vedtatt, gjennom Nasjonalt meldingsløft, at alle henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal kunne sendes elektronisk. Rådet er opptatt av at det vedtatte elektroniske systemet tas i bruk så raskt som mulig.

Rådet slutter seg videre til at henvisningene må bygges opp på en enhetlig og standardisert måte. I tillegg bør systemet inneholde mulighet for å oversende av vedlegg med relevant tilleggsinformasjon.

Rådet anbefaler at henvisningssystemet også gir muligheter for kvalitetsforbedring og læring, for eksempel gjennom utvikling av interaktive henvisninger.

Rådet anbefaler at det utarbeides nasjonale retningslinjer for hva en kvalitativt sett god henvisning skal inneholde innenfor ulike fagområder og tilstandsgrupper.

Rådet ønsker å følge dette arbeidet videre.»

I referatet fra rådsmøtet 061210 er rådets drøftinger referert.

Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 241108
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 230209
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 080609

Vedtak:

Vedtakstekst 230209:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger til grunn at det i både norske og internasjonale studier er påvist en sammenheng mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet. Det erkjennes samtidig at dette kun er dokumentert for visse typer behandlinger og pasientgrupper, og at det dermed ikke er grunnlag for en generell eller allmenngyldig sammenheng i alle situasjoner.

Rådet er opptatt av at den påviste relasjonen mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet, der den oppfattes som relevant, benyttes som grunnlag for planlegging og organisasjonsutvikling i helsetjenesten.

Rådet ser at det er behov for forsterket innsats for å innhente og sammenstille data som kan gi oversikt over hvilke pasientgrupper og behandlingsprosesser der kvalitet påvirkes av behandlingsvolum. Rådet mener derfor at relevante offentlige registre må innrettes slik at eventuelle kvalitetseffekter av behandlingsvolum kan identifiseres. Rådet ber Helsedirektoratet sikre at dette aspektet inkluderes i det pågående nasjonale registerprosjektet i regi av Helse- og omsorgsdepartementet.

For å få kunnskap om relasjonen mellom kvalitet og volum for flere pasientgrupper og behandlingstyper er Rådet opptatt av at en også tar i bruk andre mål for kvalitet enn kun dødelighet og komplikasjoner.

Inntil mer systematisk kunnskap foreligger, og som et ledd i den videre utredningen ber Rådet RHFene om å bidra til å kartlegge mekanismene og årsakene som ligger bak det faktum at enkelte behandlingsinstitusjoner utfører planlagte inngrep i svært lave årlige volum.

Rådet ønsker i neste behandling av saken å komme tilbake til en mer konkret drøfting om hvordan erkjennelsen av at behandlingsvolum påvirker kvalitet bør påvirke utviklingen av norsk helsetjeneste.»

I referatet fra rådsmøtet 230209 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 080609:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering viser til tidligere vedtak i saken, og understreker betydningen av at der relasjon mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet oppfattes som relevant, benyttes denne erkjennelsen i de avveininger som gjøres ved utforming av helsetjenestene.

Rådet vil også denne gang peke på at systematiske registreringer av behandlingseffekter fortsatt er mangelfull og anbefaler at slik registrering, for eks gjennom bruk av helseregistre, gis høyere prioritet fremover. Rådet ber Helsedirektoratet sikre at dette inkluderes i det pågående nasjonale registerprosjektet i regi av Helse- og omsorgsdepartementet.

Ved innføring av ny og kostbar teknologi med særlige kompetansekrav til utøver eller fagmiljø, mener Rådet det skal utarbeides en nasjonal plan for å koordinere implementeringen av behandlingstilbudet. En slik plan må inkludere en vurdering av tilstrekkelig volum for at utøver eller behandlingsteam kan ha forsvarlig kompetanse. Dersom volum ikke oppfattes som relevant bør dette begrunnes eksplisitt.

Rådet ber Helsedirektoratet sikre at nasjonale retningslinjer for helsetjenesten, der disse inneholder anbefalinger om organisering av tjenestene, inkluderer betraktninger om behandlingsvolum og hvilke konsekvenser dette bør ha for organiseringen. Dersom volum ikke oppfattes som relevant bør dette begrunnes eksplisitt.

Rådet ber aktører som utarbeider avtaler med private leverandører av helsetjenester inkludere forhold knyttet til nødvendige volum for å opprettholde forsvarlig kvalitet.

Rådet ber Helsedirektoratet vurdere om det skal utarbeides veiledende normer for hvor mange prosedyrer en lege bør utføre jevnlig for å ivareta forsvarlighetskravet det enkelte helsepersonell er pålagt.

Rådet anbefaler en langsiktig satsing ved at norske helsetjenesteforsknings- og kompetansemiljøer gis i oppdrag å sikre en inngående forståelse av hvordan volum og relaterte forhold som organisasjon, geografi, tverrfaglige team osv. påvirker tjenestekvalitet.

Rådet ber de regionale helseforetakene vurdere om det er mulig å utarbeide et forslag til en liste over hvilke tilstander som kan/bør behandles:

  • Ikke i Norge (gjennom internasjonalt samarbeid)
  • Kun ett sted i Norge (nasjonalt)
  • 4 til 5 steder i Norge (regionalt, ved universitetsklinikker)

I forlengelsen av dette anbefaler Rådet at det videre arbeid med problemstillinger knyttet til volum og kvalitet må sees i sammenheng med RHFenes ansvar for utviklingen av høyspesialiserte tjenester (jfr. sak 08/162 behandlet 26/5-2008 og 20/4-2009).

Rådet mener at institusjoner med lavere behandlingsvolum enn anbefalt har en særskilt forpliktelse for å iverksette tiltak som sikrer forsvarlig faglig kvalitet. Eksempler på dette kan være pliktmessig hospitering, simulering, deltakelse i faglige nettverk m.m. Planer og retningslinjer bør inneholde beskrivelse av de kompensatoriske tiltak og ressursmessige konsekvenser.»

I referatet fra rådsmøtet 080609 er rådets drøftinger referert.

Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 260508
  • Saksdokument Brev fra HOD, datert 170308
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200409
  • Presentasjon Odd Søreide 200409
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 150210
  • Saksdokument Høringsnotat fra Helsedirektoratet, udatert
  • Saksdokument Oppdragsbrev fra HOD til Hdir, datert 231209
  • Saksdokument rapport fra RHF'ene, desember 2009
  • Presentasjon Baard-Christian Schem

Vedtak:

Vedtakstekst 200409:

«Presentasjonen, med Rådets kommentarer tas til etterretning.

Rådet understreker at dette er et viktig arbeid for Rådets mandat. Rådet ønsker derfor saken tilbake på et senere tidspunkt.

Rådet ønsker videre også å ha en selvstendig rolle når fremtidige spørsmål om lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra tas opp.»

I referatet fra rådsmøtet 200409 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 150210:

«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er positive til den omfattende kartlegging og utredning som Helse Vest på vegne av RHFene har gjennomført, og støtter målsetningen om å få sterkere og mer enhetlig nasjonal styring på tjenestene

Rådet tar til etterretning at man nå kun kan ta stilling til prinsipielle spørsmål og ikke beslutninger om enkeltsaker.

Rådet ønsker i den fremtidige saksbehandling av høyspesialiserte tjenester å bli orientert om prinsipielle spørsmål og konkrete spørsmål som måtte reises i enkeltsaker, før saken går til beslutning i HOD. I tillegg ønsker Rådet å være en aktiv bidragsyter i kommende diskusjoner omkring etablering av nye nasjonale tjenester. Dette vil være et ledd i et nytt mer enhetlig styringssystem.

Rådet slutter seg til rapportens forslag og direktoratets tilslutning om at betegnelsen for funksjonene endres til "Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten" som dermed dekker både (nasjonale) Behandlingstjenester og (nasjonale) Kompetansetjenester.

Rådet oppfatter det som mest hensiktsmessig at alle nasjonale tjenester hører inn under samme styringssystem, men erkjenner at diskusjonen rundt en handlingsplan for «sjeldensentra» bør håndteres som en egen sak.

Rådet anser det som mest hensiktsmessig at alle sentra som hører under spesialisthelsetjenesten forankres i RHFene, og at RHFene dermed trekkes sterkt inn i diskusjonen rundt enhetlige behov og måloppnåelse.

Rådet ser at diskusjonen om prosedyrer for internasjonale behandlingstilbud bør tas ut av denne saken og behandles som egen sak, jfr. vignett 5/10-3.»

I referatet fra rådsmøtet 150210 er rådets drøftinger referert.

Organisatoriske barrierer for innføring av "individuell plan"

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Vignett fra rådsmøtet 261107
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 200409
  • Saksdokument Notat fra Helse Sør-øst, datert 240309
  • Saksdokument Notat fra Helsedirektoratet, datert 080409
  • Saksdokument Rapport fra Helsedirektoratet, ugitt januar 2009
  • Presentasjon Lisbeth Myhre 200409
  • Presentasjon Finn Strand 200409
  • Presentasjon Elisabeth Arntsen 200409

Vedtak:

Vedtakstekst 200409:

«Rådet ønsker å avslutte diskusjonen av denne saken i møtet 8/6-2009.»

I referatet fra rådsmøtet 200409 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 080609:

«Dagens kunnskap om bruken av individuell plan i norsk helsetjeneste tilsier at verktøyet kan være nyttig for brukerne og for de ulike tjenesteyterne.

Rådet støtter en videreført lovfestet rettighet for brukere med behov for individuell plan.

Vurdering av behov for individuell plan bør inngå som vanlig rutine i helsetjenesten arbeid.

Det er i dag ikke presisert hvilke tjenesteytere som har det overordnede koordinerende ansvaret for brukerne. Det bør lovfestes at det er kommunen som normalt har ansvaret for at det utarbeides en individuell plan for de brukerne som trenger det, og at det er et kommunalt ansvar å sikre at planen er i bruk.

Kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering kan være et naturlig ansvarspunkt for koordineringen av planen til den enkelte bruker. Det bør vurderes om dette skal tydeliggjøres ytterligere i lovverket.

Utdanningene av de ulike helseprofesjonene må inneholde kunnskap om individuell plan. Studentene må trenes i å samhandle på tvers av profesjonsgrenser i arbeid med individuell plan.

Rådet vil komme tilbake til hvordan individuell plan bør inngå i den elektroniske meldingsutvekslingen i helsetjenesten.

Rådet ser behov for en samlet evaluering av individuell plan som et verktøy i helsetjenesten. En slik evaluering vil også kunne innebære en gjennomgang av dagens regelverk.»

I referatet fra rådsmøtet 080609 er rådets drøftinger referert.

Offentlig initierte kliniske studier

Offentlig initierte kliniske studier – sluttrapport

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 160217
  • Saksdokument Sluttrapport Norges Forskningsråd, oktober 2016

Vedtak:

Vedtakstekst 160217:

«Redegjørelsen tas til orientering.»

I referatet fra rådsmøtet 160217 er rådets drøftinger referert.

Offentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 190911
  • Saksdokument Artikkel i Forskningspolitikk 2/2011
  • Saksdokument Oversikt over innsendte forslag
  • Saksdokument Utkast til Programplan, datert 280311
  • Presentasjon Karianne Solaas 190911
  • Presentasjon siv Cathrine Høymork 190911
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 040612
  • Saksdokument utlysningstekst publisert 301111
  • Presentasjon Gulsvik/Solaas 040612
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 170912
  • Saksdokument Utkast brev til HOD, datert 300812
  • Saksdokument Brev fra rådet til HOD, datert 091012
  • Saksdokument referat fra møte med HOD, datert 081212

Vedtak:

Vedtakstekst 190911:

«Kreftfeltet er stort og omfattende, og det er behov for mer kunnskap innen mange deler av området, hvilket også avspeiles i de innsendte tema­forslagene. 

Nasjonalt råd erkjenner at budsjettmidlene som er bevilget til programmet Offentlig initierte kliniske studier innen kreftområdet, kun kan støtte et begrenset antall prosjekter. Nasjonalt råd mener feltet styrkes best ved å løfte ett eller noen få utvalgte områder som også gjenspeiler interessen i de innsendte forslagene.  Dette vil bidra til gode søknader, konkurranse og høy kvalitet på de prosjektene som blir innvilget. 

Rådets virksomhet er basert på prioriteringskriteriene definert i Prioriterings­forskriften: at tilstanden er alvorlig, at behandlingen har en forventet nytte, og at kostnadene ved behandlingen står i et rimelig forhold til tiltakets nytte. Prosjektene som støttes må gi kunnskap som bidrar til at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene, og at tjenesten utvikles til å bli mer kostnadseffektiv eller rimeligere. 

Nasjonalt råd prioriterer i denne omgang ett temaområde for utlysning av prosjektmidler i regi av Forskningsrådet: Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. 

Det bør vurderes om det skal gjennomføres én tilsvarende utlysning for temaforslag i programperioden.»

I referatet fra rådsmøtet 190911 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 040612:

«Orienteringen ble tatt til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 040612 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 170912:

«Sekretariatet tar hensyn til de kommentarene som framkom i møtet og ferdigstiller rådets brev til Helse- og omsorgsdepartementet.»

 

I referatet fra rådsmøtet 170912 er rådets drøftinger referert.

Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 140211
  • Saksdokument Notat HOD 250111
  • Presentasjon Hjørdis Møller Sandborg 140211
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 110411
  • Saksdokument Utkast programplan, datert 280311
  • Saksdokument Informasjonsflyer
  • Presentasjon Karianne Solaas 110411

Vedtak:

Vedtakstekst 140211:

"Orienteringen tas til etterretning."

I referatet fra rådsmøtet 140211 er rådets drøftinger referert.

 

Vedtakstekst 110411:

«Orienteringen ble tatt til etterretning.»

I referatet fra rådsmøtet 110411 er rådets drøftinger referert.

Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

Dokumenter:

Til saken hører følgende dokumenter:

  • Saksframlegg fra rådsmøtet 110607
  • Saksdokument Notat utarbeidet av sekretariatet, mai 2007
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 081007
  • Saksdokument Notat utarbeidet av sekretariatet, september 2007
  • 8 høringssvar fra hhv Helse Nord, Helse Sør-øst, Helse Vest, Allmennmedisinsk forskningsenhet, UiO, UiB, Samarbeidsorganet HMN NTNU, Samarbeidsorganet Helse Vest.
  • Saksframlegg fra rådsmøtet 280108

Vedtak:

Vedtakstekst 280108:

«Rådet anbefaler at det etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger.

Slik offentlig finansiert forskning har som mål både å sikre at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene og samtidig gjøres mer kostnadseffektiv eller rimeligere.

Både helsemyndighetene, brukerorganisasjoner, helsetjenesten og forsknings/fagmiljøer kan fremme konkrete forslag til enkeltstudier som bør gjennomføres.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har en rådgivende rolle og kan drøfte prioritering av aktuelle forskningstema/studier. Rådet anbefaler at et slikt system benytter seg av Forskningsrådet til å vurdere prosjektforslag og tildele endelige oppdrag.

Nasjonalt råds drøfting skal ligge til grunn for de styringssignalene som HOD gir Forskningsrådet årlig knyttet til midlene.

Rådet anbefaler at finansieringsmekanismer til denne type forskning kommer fra nye friske midler øremerket til dette formålet. Det er behov for en bevilgning på 50-100 millioner kroner årlig til dette formålet.

Saken sendes til Helse – og omsorgsdepartementet for videre oppfølging. Det utarbeides et samlet dokument som følger saken.

Saken sendes samtidig på en ny høring for ytterligere forankring og konkretisering. Tilbakemeldingene vil bli oppsummert og oversendt til departementet."

I referatet fra rådsmøtet 280108 er rådets drøftinger referert.

Konferanser og seminarer

Har du spørsmål knyttet til sakene eller ønsker dokumenter tilsendt, ta kontakt (se ramme med kontaktinformasjon).

  • Frokostseminar 20. oktober 2017
  • Helse i utvikling 16 – 13. oktober 2016
  • Helse i utvikling 15 – 3. og 4. november 2015
  • Helse i utvikling 14 – 18. og 19. november 2014
  • Seminar: Hva får britene ut av sine helsekroner – 26. mars 2014
  • Helse i utvikling 13 – 5. og 6. november 2013
  • Seminar: Fortsatt universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste? – 30. november 2012
  • Helse i utvikling 12 – 1. november 2012
  • Helse i utvikling 11 – 27. og 28. oktober 2011
  • Helse i utvikling 10 – 28. oktober 2010
  • Helse i utvikling 09 – 27. og 28. januar 2010
  • Helse i utvikling 08 – 3. og 4. desember 2008

Sist faglig oppdatert: 9. februar 2018