Utviklingstrekk
Demografisk utvikling og mangel på helsepersonell stiller nye krav
Antallet eldre og personer med sammensatt sykdomsbilde vil øke sterkt og gi større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Parallelt bremses veksten i tilgjengelig arbeidskraft. Den demografiske utviklingen treffer forskjellig i ulike deler av landet, noe som skaper utfordringer for et likeverdig tjenestetilbud.
Hvis vi ikke lykkes med å omstille oss og gjøre mer med færre personellressurser per pasient, vil vi ikke klare å opprettholde dagens kvalitet på helsetjenestene i fremtiden. Vi må endre arbeidsmåter og prioritere innsats som styrker den enkeltes helse og livskvalitet, som forebygger og utsetter sykdom, som unngår forverring og komplikasjoner, og som forebygger og utsetter behov for helse- og omsorgstjenester. Oppgavene må løses smartere slik at vi bruker helsepersonellet og deres kompetanse på best mulig måte. Digital transformasjon står sentralt i arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenestene mer bærekraftige.
God folkehelse, men økende ulikheter
Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Det er likevel et stort potensial for å forbedre helsen i befolkningen. Ikke-smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og rus utgjør en økende andel av sykdomsbildet. Befolkningen i Norge blir mer mangfoldig når det gjelder språklig og kulturell bakgrunn. De sosiale helseforskjellene er økende. Vi har mål om at tjenestene skal være likeverdige for minoriteter og andre sårbare grupper, inkludert urbefolkning, innvandrere, LHBT+ og mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette krever et universelt utformet helsesystem.
Folkehelsearbeidet må skape en bedre helse for alle og redusere de sosiale helseforskjellene.
Innbyggerne er mer aktive i egen og næres helse
Innbyggere, pasienter og pårørende forventer mer innsikt i helseopplysninger. De vil ha flere muligheter til å løse oppgaver selv, og ønsker å tilpasse behandling og oppfølging til sin egen livssituasjon. Innbyggerne forventer også at staten opptrer samlet på tvers av sektorer. Stadig flere digitaliserte tjenester kan føre til digitalt utenforskap, og kan skape økende ulikheter mellom dem som har ressurser til å benytte seg av de mulighetene helsesystemet gir, og dem som ikke har det.
Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging kan gjøre det enklere for pasienter og brukere å gjøre mer selv og være hjemme lengst mulig. Pårørende må enkelt kunne følge opp og støtte sine nære.
Nye behandlingsmuligheter og rask teknologiutvikling
Den raske medisinske og teknologiske utviklingen fører til endringer i behandlingen og oppfølgingen av pasienter, brukere og deres pårørende. Tilgang til helsedata vil bli stadig viktigere for utvikling og bruk av nye tjenester, og kan gi oss verdifull innsikt for å forbedre helse- og omsorgstjenester, helseovervåkning, beredskap og folkehelse. Kunstig intelligens kan brukes til å gi raskere og mer nøyaktig diagnostikk, samt bedre behandling, ressursutnyttelse og forebygging.
Det vil framover være nødvendig å gjøre gode prioriteringer innen helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonellet må jobbe på andre og nye måter, dersom vi skal utnytte de mulighetene som teknologien gir. Et sterkere samarbeid mellom det offentlige og helsenæringen blir sentralt for å kunne utnytte helsenæringens bidrag til innovasjon og tjenesteforbedring. En sterk og innovativ helsenæring er avgjørende for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Endret trusselbilde
Pandemier, kriger, klimaendringer, migrasjon og desinformasjon påvirker folkehelsen og vil trolig ha betydning for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene og samfunnet i fremtiden. Grunnleggende nasjonale funksjoner i Norge kan bli rammet av uønskede digitale hendelser, og få konsekvenser for helse- og omsorgssektoren og innbyggerne. Mangelsituasjoner, sviktende forsyningssikkerhet, digital sårbarhet og kompetanse- og ressursknapphet vil få særlig betydning for helse- og omsorgssektoren de neste tiårene. Klimaendringer kan påvirke matvareproduksjon, vanntilgang, konfliktnivået, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer.
Helse- og omsorgssektoren må være forberedt på å håndtere utfordringer og kriser som følge av klimaendringer, og forebyggende må vi bidra til å redusere sektorens klimagassutslipp.
Europeisk samarbeid i vekst
Koronapandemien demonstrerte viktigheten av internasjonalt samarbeid om globale helseutfordringer. For å sikre stabile nasjonale systemer for forebygging og håndtering av kriser, blir det viktig for Norge å samarbeide tett med EU, de nordiske landene og WHO.
Norge samarbeider med EU i analyser av helsesystemer, både for å sammenlikne og utvikle systemene, i beredskapssammenheng og for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer.
EU jobber for å legge til rette for at pasientopplysninger skal være tilgjengelig på tvers av grensene, blant annet for å kunne håndtere fremtidige helseberedskapssituasjoner bedre og for å utveksle data til helsehjelp og til forskning. Forslaget om European Health Data Space (EHDS) vil gi den enkelte innbygger mulighet til å utøve kontroll over egne helsedata. Gjennom EU4Health har EU etablert et samarbeid som skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot helsetrusler på tvers av landegrensene.
Visjon og formål
Helsedirektoratets visjon er:
- God helse – gode liv
Helsedirektoratets formål er:
- Vi jobber for å fremme helse og mestring.
- Vi er pådrivere for bærekraftige, sammenhengende og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
- Vi samordner Helse-Norge om felles retning for digitalisering.
Verdier og roller
Det vil bli jobbet videre med verdier og roller.
Utviklingsområder og -mål
Utviklingsområdene setter retning og mål for utviklingen av Helsedirektoratet de nærmeste årene.
1. Ivareta innbyggernes behov og legge til rette for systematisk brukermedvirkning
Medvirkning er en forutsetning for at tilbud og tjenester møter behovene og blir tilpasset mangfoldet i befolkningen. Innbyggere, pasienter, brukere og pårørende skal enkelt kunne ta en aktiv rolle i forebygging, behandling og oppfølging av egen og næres helse og mestring. Medvirkningen er en ressurs i dette arbeidet.
Det må legges til rette for at pasienter og brukere kan gjøre mer selv og ha mulighet til å være mest og lengst mulig hjemme. Tjenester og tilbud som er tilpasset pasientenes, brukernes og de pårørendes behov, åpner for at kompetansen og kapasiteten i tjenesten kan utnyttes bedre, slik at helsepersonellet kan bruke mer tid på dem som trenger det mest.
Helsedirektoratet vil:
- forstå problemene som skal løses, og la innbyggernes, pasientenes og de pårørendes behov være førende for arbeidet
- bidra til at innbyggerne har enkle og brukervennlige digitale verktøy, selvbetjeningsløsninger og tilgang på tilpasset informasjon, som gjør dem i stand til å være aktive og ta gode valg for å ivareta egen og næres helse
- bidra til at flere kan motta helse- og omsorgstjenesten hjemme ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
- legge til rette for økt helsekompetanse slik at innbyggerne kan ta gode helsevalg
2. Styrke folkehelsearbeidet gjennom bedre samarbeid og samhandling på tvers av sektorer og med frivilligheten
Sykdomsbildet i den norske befolkningen domineres av ikke-smittsomme og forebyggbare sykdommer. I en situasjon med stadig større knapphet på ressurser i helse- og omsorgstjenestene, vil et styrket folkehelsearbeid og mer og bedre forebygging og rehabilitering spille en nøkkelrolle. Et styrket folkehelsearbeid må bygge på bedre samarbeid og samhandling på tvers av sektorer, både i staten, kommunene, frivilligheten og det private. Folkehelsearbeidet må redusere sosiale helseforskjeller og legge til rette for en bedre helse for alle. Arbeidet med å redusere forskjellene forutsetter tverrsektorielt samarbeid.
Informasjon om helse og livskvalitet må være tilgjengelig gjennom tjenester som er universelt utformet og enkle å bruke for alle. Når digital støtte utvikles må den være tilpasset mangfoldet i befolkningen.
Kommunene har ansvar for mange av de virkemidlene som kan bidra til bedre livskvalitet og helse, og det er avgjørende at statlige myndigheter legger til rette for et godt kommunalt folkehelsearbeid.
Helsedirektoratet vil:
- styrke samhandling og synergier mellom folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene
- samarbeide med andre myndigheter, samfunnssektorer og frivilligheten om et styrket folkehelsearbeid
- arbeide for reduserte sosiale ulikheter i helse
- legge til rette for økt mestring og evne til å ivareta egen helse gjennom digitalisering
3. Legge til rette for bærekraftige, sammenhengende og likeverdige helse- og omsorgstjenester som gir helsepersonellet en god arbeidshverdag
Helsepersonellet opplever at de står i en arbeidssituasjon som er presset på grunn av mange oppgaver og at det mangler personell. En endring i oppgavedelingen mellom helsepersonell og annet relevant personell kan bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på tjenestene, og redusere ressursbruken. Helsepersonellets arbeidshverdag må forenkles, slik at de får mer tid til pasienten. Helsepersonell ønsker seg enkel tilgang til informasjon og brukervennlige digitale arbeidsverktøy som spiller godt sammen, gir god beslutningsstøtte og støtter deres behov.
Stadig flere pasient- og brukergrupper trenger tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi skal støtte helsefelleskapene i arbeidet med tjenesteutvikling, og bidra til at pasientene og brukerne mottar et helhetlig og likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester.
Kunstig intelligens kan benyttes til forebygging, diagnostikk og behandling, og har et stort potensial til forbedring og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene. Vi har mål om at helse- og omsorgstjenestene skal være bærekraftige, sammenhengende og likeverdige. For å nå dette målet må vi få til digital transformasjon på tvers mellom aktører som leverer tjenester til innbyggerne.
Helsedirektoratet vil:
- støtte kommunenes arbeid med å utvikle bærekraftige helse- og omsorgstjenester
- bidra til at helse- og omsorgstjenestene utnytter mulighetene som ligger i den medisinske utviklingen, ny teknologi og digitalisering
- ta en helhetlig tilnærming i vår virkemiddelbruk for å få sammenhengende helse- og omsorgstjenester
- bidra til å gi helsepersonellet en god arbeidshverdag
4. Styrke kvaliteten på helsedata i hele verdikjeden og gjennomføre gode analyser
Innsikt fra helsedata kan bidra til bedre ressursutnyttelse, økt kvalitet og innovasjon i tjenesten, samt bedre helseovervåkning og folkehelse. Innsikten gjør at helsepersonell kan ta mer informerte beslutninger i sin arbeidshverdag. Helsedata er også viktig for håndtering av kriser, som pandemier. Tilgang til store mengder data gir nye muligheter for forskning og innovasjon.
Helsedataene vi har tilgang til benyttes for styring, planlegging og forbedringsarbeid, samt i forvaltning og utvikling av finansieringsordningene. Oppdatert, tilgjengelig og relevant styringsinformasjon som gir grunnlag for sammenligninger mellom kommuner, helsefelleskap og foretak, regioner og land, er viktig for beredskap og god utnyttelse av knappe ressurser.
I dag er det stor grad av manuell registrering og innrapportering av data til registrene. Dette medfører høy arbeidsbelastning på helsepersonell, samtidig som det kan svekke datakvaliteten. For å få bedre kvalitet og redusere dobbeltarbeid må vi sørge for bedre samordning og helhetlig informasjonsforvaltning for hele verdikjeden av data, fra dokumentasjon av helsehjelp i journal- og fagsystemer, til registre og videre til bruk for forskning og analyse.
Helsedirektoratet vil:
- gjennomføre gode analyser av helse- og omsorgstjenestene og helsetilstander i befolkningen
- bidra til å utvikle og tilgjengeliggjøre relevant styringsinformasjon og kvalitetsindikatorer til helse- og omsorgstjenestene
- bidra til å styrke kvaliteten på helsedataene og mer effektiv samhandling gjennom helhetlig informasjonsforvaltning
- bidra til å forenkle helsepersonellets hverdag ved at informasjon registreres én gang og gjenbrukes i hele verdikjeden
5. Styrke helse- og omsorgsberedskapen
Helse- og omsorgsberedskapen skal være tilpasset ekstraordinære påkjenninger og behov i hele spektret av kriser. Dette inkluderer pandemier og andre alvorlige smittsomme sykdommer, sårbare forsyningslinjer, digitale trusler og sårbarheter, atomhendelser, sikkerhetspolitiske kriser og krig. De globale klimautfordringene påvirker også helse- og omsorgsberedskapen.
Vi skal bidra til det langsiktige og systematiske arbeidet med å styrke kvaliteten i helse- og omsorgsberedskapen gjennom et bredt samarbeid, både innen sektoren og tverrsektorielt. Vi skal bidra til at sektoren er best mulig forberedt på å håndtere digitale sikkerhetshendelser og sikre forsvarlige leveranser av helse- og omsorgstjenester. Digital sikkerhet og beredskap skal være en integrert del av direktoratets arbeid med å fremme sikkerhet og beredskap i sektoren.
En vesentlig del av helse- og omsorgsberedskapen er sivilt-militært samarbeid. Vi skal legge til rette for øvelser som styrker evnen til å håndtere krevende katastrofescenarier, og gjennomgå og videreutvikle aktuelle planer og tiltak for masseevakuering og behandling av syke og sårede.
Vi skal bidra med å gjennomgå nasjonale beredskapsplaner, og bistå med å videreutvikle lover og forskrifter på området for å sikre tydelige føringer for beredskapsplanleggingen og gode rammer for krisehåndtering.
Helsedirektoratet vil:
- bidra til et systematisk og helhetlig arbeid med helse- og omsorgsberedskap, både gjennom beredskapsfaglige analyser og råd til Helse- og omsorgsdepartementet og gjennom å forsterke vår faglige veiledning til beredskapsplanleggingen i kommunene
- styrke digital sikkerhet og digital beredskap i helse- og omsorgssektoren
- utarbeide en overordnet IKT-beredskapsplan som del av Nasjonal helseberedskapsplan og etablere strategi eller rammeplan for øvelser som omfatter digital sikkerhet
- styrke tverrsektorielt, sivilt-militært, nordisk og internasjonalt samarbeid innen helse- og omsorgsberedskapen
6. Utvikle en effektiv og utadrettet organisasjon der de ansatte trives
Dette utviklingsområdet med mål vil vi arbeide med og skrive ut i sin helhet i 2024, basert på innspill fra ansatte. Teksten under må derfor ses på som foreløpige.
Helsedirektoratet skal oppleves som ett direktorat, både internt og eksternt. Vi skal ha en tydelig ansvarsdeling med god ressursbruk, og en struktur som viser hvilke beslutninger som skal tas hvor. Vi må få samhandlingen på tvers til å fungere.
Helsedirektoratet skal være en attraktiv arbeidsplass, der medarbeiderne er dedikerte og engasjerte. Vi skal skape en felles identitet og en kultur som har evne til å få frem det beste i alle ansatte. Vi skal være en lærende organisasjon med sterke fagmiljøer og god kompetanse. En viktig del av kulturen er verdiene våre, som vi skal utvikles.
Helsedirektoratet skal være utadrettet, med utstrakt dialog med kommunene, helseforetakene og andre interessenter. Vi skal arbeide brukernært, være tett på helse- og omsorgstjenestene for å forstå behovene og gi kommunene bedre støtte. Vi skal samarbeide bredt, også tverrsektorielt og internasjonalt, og bidra til å styrke samarbeidet mellom tjenesten og helsenæringen for å utvikle bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
Systematisk bruker- og pårørendemedvirkning er en ressurs og en forutsetning for at direktoratets arbeid skal gi verdi for brukerne og tjenestene. Brukerinnsikt gir forståelse av brukernes perspektiv, slik at vi i fellesskap kan utvikle tjenester som er mer treffsikre.
Nye og innovative måter å jobbe på må tas i bruk. Dette inkluderer å arbeide med nyttestyring og å få effekt helt ut. Vi skal ha en kultur som fremmer innovasjon, utforskning, og samarbeid i tverrfaglige team og nettverk.
Helsedirektoratet må få til en god bruk av de samlede ressursene gjennom effektiv styring, prioritering av tiltak og ved at tiltakene vi prioriterer får nødvendige rammebetingelser.
Eksempler på mål - Helsedirektoratet vil:
- utvikle en tydelig og effektiv organisasjon
- være en attraktiv arbeidsplass med felles identitet, kultur og verdier
- være utadrettet med bred kontakt og dialog med våre interessenter
- sørge for systematisk bruker- og pårørendemedvirkning
- ta i bruk nye og innovative måter å jobbe på
- ha en god bruk av de samlede ressursene, og en helhetlig prioritering basert på nytte