Samtykkekompetanse
Etter at loven trådte i kraft, har det kommet tilbakemeldinger om at vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan ha hatt negative konsekvenser for pasientene det gjelder, samt pårørende og samfunnet for øvrig.
Bekymringene handler blant annet om at lovendringen kan ha ført til økt tvangsbruk totalt sett, at de aktuelle pasientene blir sykere før de kommer til behandling og at politiet i økende grad må bistå helsevesenet med å håndtere personer med alvorlig psykisk sykdom.
I lovforslaget fra Tvangslovutvalget (NOU 2019:14) er manglende samtykkekompetanse (beslutningskompetanse) foreslått som gjennomgående vilkår for bruk av tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig viser høringen til NOU'en at det er faglig uenighet om forslaget.
Evalueringer fra 2019
Funnen fra to gjennomførte evalueringer fra 2019 har gitt nyttig innsikt i utviklingen i tjenestene i den første tiden etter at vilkåret trådde i kraft. Det ble registrert en nedgang for flere tvangsformer den første perioden etter at lovendringen trådte i kraft.
I påfølgende rapporter vises det til en økning for tvangsinnleggelser, tvangsbehandling, tvangsmidler og skjerming. Nå har det gått to nye år, og det har ved ulike anledninger kommet tilbakemeldinger fra både tjenesten, brukere og pårørende om at vilkåret om manglende samtykkekompetanse skaper utfordringer. Blant annet meldes det om ulikheter i praksis mellom institusjoner.
Formålet med evalueringen er å bidra til et lovverk og en praksis som sikrer pasientens rett til nødvendige og forsvarlige helsetjenester og som kan forhindre feil bruk av tvang. Arbeidet må også vektlegge pårørendes behov og ivaretakelsen av samfunnets sikkerhet. Evalueringen skal bygge videre på funnene i de to første evalueringene.
Utvalget skal gjennomgå relevante høringsinnspill til oppfølgingen av Tvangslovutvalget og komme med innspill til det videre arbeidet med lovforslaget når det gjelder vilkåret om samtykkekompetanse.